Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Slik arbeider Onlinelege for deg

  • Onlinelege har som mål å besvare grundigere og mer utfyllende enn det man har kapasitet til på et legekontor eller sykehus.
  • Skriftlige svar er en fordel siden muntlige svar kan være raske, kortfattede, ufullstendige, glemmes eller misforstås.
  • Ofte brukes bilder og diagrammer for at du skal kunne forstå svaret enda bedre. 

Onlinelege har tilgang til mange dyktige leger

  • De fleste spørsmål besvares av Dr. Branæs. Han kontakter kollegaer og spesialister etter behov.
  • Slipp å finne ut hvilken spesialist du skal sende spørsmålet til. Det tar legen seg av.

Mer om våre leger

Relaterte artikler

Hvilket insekt eller kryp er det som kan ha bitt meg?

Sist endret: 29.09.2012




Insektbitt ser nesten helt like ut. Hvert insekt har ikke sitt særegne bittmerke og mange av oss reagerer dessuten svært forskjellig på bitt. Legen klør seg ofte bare i hodet og sukker hver gang det kommer en pasient med problemstillingen. Dette fordi de vet det er vanskelig å finne årsaken, med mindre det er noe i historien til pasienten som legen fabger opp og som avslører synderen. Dette kan være informasjon on utenlandsreise, hvor på kroppen man har blitt bitt, når på året, hvor man bor, om andre i samme husstanden klør og så videre. I Norge kan årsaken være skabb, fuglemidd, flått, lus, lopper, veggdyr, hjortelusflue og selvsagt mygg, knott, klegg, veps og bier.

Mange stikk likner på myggstikk

Det er en svært stor utfordring å diagnostisere stikk. Når man kommer på legekontoret til fastlegen med stikkmerker blir legen som regel sittende å klø seg i hodet. Oftere er det historien omkring stikket og ikke hvordan stikket ser ut det som fører tll løsningen. Historien kan avdekke om man har vært ute og reist (veggdyr i bagasjen), om en eller flere i familien klør (smittsomt; lopper, lus, skabb…), om det er fuglereder (lopper, fuglemidd) i nærheten eller om hunden eller katten i huset også klør (lopper…). Hvor på kroppen man har blitt bitt kan også være til en hjelp. Har man stikk på deler av kroppen som er dekket med klær er det fristende å tro at insektet "bor" på kroppen, kanskje i hår, lysken eller under armene.

Enkelte ting gjør det spesielt vanskelig å avsløre synderen dersom legen ikke har ett eller annet i fortellingen til pasienten å hjelpe seg med:

  1. Bitt blir ofte seende ut som små, røde myggstikk uansett hvilket insekt som har bitt.
  2. Forskjelllige personer kan reagere svært forskjellig på samme type stikk, men den samme personen har en tendens til å reagere nokså likt fra gang til gang. Dette pleier den enkelte å kjenne til.
  3. Klør vi på stikket kan huden ødelegges og det kan gå infeksjon på stedet. Da kan det som i utgangspunktet ikke hadde tenkt å utvikle seg til noe mer bli til et stygt, verkende, rødt, hissig og vondt sår. Da kan man selvsagt lett få idéen om at det må være noe annet eller farligere enn vanlig.

Skyldes bittmerkene veggdyr?

BILDET: Cimex lectularius, eller det noe mindre intellektuele navnet: Veggdyr. Amerikanerne kaller dem Bedbugs (sengekryp). De kommer frem fra gjemmestedene sinde på natten og biter der hvor de kommer til på kroppen. Man har derfor flere stikk samlet i et område som ikke har vært dekket med klær.


Har man nettopp vært på en utenlandsreise kan man ha klart å dra med seg veggdyr (teger) hjem. Bittene fra veggdyr oppstår om natten. Veggdyrene kryper frem fra sprekker og gulvlister i løpet av natten (derav navnet veggdyr) og biter der de kommer til. Har du pyjamas betyr det at du våkner med nye bitt på morgenen i ankelregion, føtter, hender, håndledd eller hals. Uten pyjamas kan man få stikk på større deler av kroppen. Det er svært forskjellig hvordan man reagerer på bitt fra disse dyrene. Noen får ingen merker eller klør, mens andre får svære merker med kløe og infeksjon. 

VEGGDYRBITT: Som man ser er det ikke noe som tilsier at dette ikke skulle kunne være for eksempel myggstikk, eller kanskje knottstikk for en som reagerer litt mer enn andre på stikk. Men det er faktisk bitt fra veggdyr. Det som løste gåten i dette tilfellet var at legen fikk vite at familien nylig var kommet hjem fra et ferieopphold i varmere strøk og at stikkene kom over natten. I tillegg ser man at stikkene er samlet i en gruppe og det kan opplyses om at det er i et område som ikke var dekkket av klær over natten (armbøyen).Bitt etter veggdyr kan se litt ut som elveblest ("brennesleutslett"), men ser man nærmere etter så ser man at det er et bittmerke i midten. Det ser man ikke ved elveblest som "kun" er en allergisk reaksjon mot noe.


Kan det være loppebitt?


Har man vært i en lite brukt hytte eller i skogen kan man ha vært i kontakt med fuglelopper. Fugleloppene biter der hvor de kommer til, ofte i ankelregionen eller rett over beltestedet. De kan også dras inn i huset av katter eller hunder eller krabbe inn i huset fra et reir i takrennen,  luftekanaler eller på loftet. De kan overleve i mange uker, spesielt om det er litt kjølig. Det ses da som regel en bittserie akkurat der hvor skjorten kan glippe eller buksen skli opp. Nesten alle som bites av lopper i Norge har blitt bitt av fuglelopper. Det finnes mange andre typer lopper også, men det skal mye til å bli bitt av dem da de lever på dyr vi sjelden kommer i kontakt med (rotte, ekorn og pinnsvin). Uansett blir tilnærmingen den samme, som dessuten er den samme som for veggdyrene: Finn gjerningsinsektet og eliminér det. Med mindre de lever i en kjølig lufteventil eller sprekk i veggen overlever de sjelden mer enn et par uker i et oppvarmet hjem (romtemperatur).

LOPPEBITT: Akkurat som andre stikk er det vanskelig å identifisere hva som kan ha stukken en kun ved å betrakte stikket alene. I dette tilfellet er sykehistorien og plasseringen av stikkene medpå å avsløre synderen. Vedkommende hadde vandret blant reir i en sandhelling. I tillegg ser man at stikkene er gruppert, noe som er nokså typisk for loppene: Flere stikk på eksponerte steder.


Kan det være flåttbitt?

FLÅTT: Bildet viser flåtten før og etter at den har sugd blod. Det går ikke an å se på selve flåtten om den har borreliabakterie i seg eller ikke. Dersom man klarer å fjerne flåtten før den har sittet et helt døgn og sugd så har man veldig god sjanse for at borreliaen ikke har rukket å bli overført fra flåtten og over til en selv. Tegn på at borreliaen har blitt overført er rødt utslett på over 5 cm (kan ta noen dager) og influensaliknende symptomer.


Den skumle flåtten som mediene er så flinke til å skremme oss med under nyhetstørker må vi også innom. Vi må skille mellom flått som er infisert med borreliabakterie og flått som ikke er smittet av denne. Blir vi bitt av flått som ikke er infisert oppstår det abre et helt vanlig bittmerke. Dette blir et bittmerke som blir svært vanskelig å identifisere så lenge man ikke har sett flåtten sitte der. Blir vi bitt av flått som er infisert med borreliabakterien derimot, så oppstår det en stor rødme på over 5 centimeter omkring der den stakk. Rødmen kan være jevnt fra bittsentrum og ut til kantene, eller den kan være blek i sentrum slik at det hele blir seende ut som en rød ring. Sistnevnte er det vanligste. I begge tilfellene betyr det at flåtten klarte å overføre borreliabakterien og at den smittede må ha antibiotikabehandling.

LES OGSÅ: Flått (skaubjønn): Når skal man ta antibiotika?

FLÅTTBITT: Her ser man det klassiske utslettet etter et flåttbitt hvor flåtten overførte borreliabakterien til personen. Det er en avklaring i sentrum slik at utslettet tar form som en ring.Utslettet blir større og større og måler etter hvert over 5 cm i største diameter. Man pleier å si at det brer seg utover som bølgen fra en stein som kastes i vannet. Utslettet verken klør eller flasser av.


LES OGSÅ: Skyldes dette utslettet bitt fra borreliainfisert flått?

Kan det være lus?

Lus er som regel greit å avsløre. Enten fordi så mange andfre også er rammet og man derfor begynner å lete, eller man ser dem på kammen eller andre ser dem i ens hode. Første lusesmitte behøver derimot ikke å gi noe særlig med kløe.

Det finnes flere typer lus. Hodelusa er vanligst i Norge. Den lever på hårene i hode og nakke og smitter ved at den går fra ene personen til den andre. Den kan ikke hoppe eller fly. Av denne årsak er det gjerne barn i barneskolealder som smitter hverandre og skolen vet gjerne, og varsler, når det er luseepidemi på gang. Hodelus har ingenting med dårlig hygiene å gjøre. Den trives i hodet enten det vaskes hver dag eller en gang i uken eller sjeldnere. Derimot har vi en annen luseart som kalles kroppslus. Denne er fobundet med dårlig hygiene og lever i sømmene på klærne til den smittede. Den er ikke vanlig i Norge. Den siste varianten kalles flatlus og er heller ikke vanlig. Den lever på behåring i underlivet og smitter seksuelt.

Som det fremgår av bildet så har lusa kraftige klør på frembeina sine. Med disse griper den seg så godt fast at det ikke er mulig å bare vaske dem ut av håret. Det samme gjelder eggene de legger. De sitter så godt fast i håret at håret må rykes sammen med egget om man skal bli kvitt egget. Måten å bli kvitt selve lusa på er ved å kamme håret med en fintannet kam, dvs en kam med kortere avstand mellom tennene enn vanlig. Det finnes spesielle kammer for dette formålet, men ingen kam klarer å fjerne eggene. Derfor må man fortsette å kamme til disse også er klekket.

Selv om lus har begynt å vise motstandskraft mot medisinene som brukes mot dem (Prioderm) så bør de forsøkes på de større barna, men ikke hos småbarn eller gravide.

HODELUS: Bruk forstørrelsesglass for å være sikker på å oppdage lusene eller eggene. I tillegg er det best om håret er vått. Da fester lusene seg lettere på kammen og faller tyngre og derfor kortere avstand fra hodet. Benytt en hvit T-skjorte eller et hvitt håndkle over skuldrene for å se om det lander lus der. Bruk en kam med tynne tenner, eventuelt en spesialkam. Kam og annet utstyr som brukes må vaskes på 60 grader eller legges i fryseren i mer enn fire timer. Selv om skolene praktiserer at man ikke skal henge jakkene tett under luseepidemmier er det ikke noe som tyder på at lusene andrer fra plagg til plagg. Man skal imidlertid ikke bytte lue med hverandre.


Kan det være skabb?

Skabben gir mest intens kløe på nattestid. De graver ganger i huden som kan ses med det blotte øyet. Disse gangene finner man helst mellom fingre, over håndledd,  i albuen, armhule, lyske, på penis, testiklene eller rundt brystvortene. Diagnosen er enklere å stille enn hva som er tilfellet for de andre blodsugerne, men krever ofte at man ser noen av disse nevnte gangene. I motsatt fall kan bildet lett forveksles med eksem og forsøkes behandlet med kortisonsalver, hvilket ikke vil ha effekt. Kommer pasienten tilbake med samme intense kløe, med utslett på dett av de omtalte steder, kløen er mest uttalt på natt og kortison ikke har hjulpet bør mistanken på skabb vekkes. Legen kan bruke mikroskop og se etter skabben, egg eller avføring i mistenkte gangsystemer. Selve skabben er ikke engang en halv mm stor, og eggene og avføringen enda mindre, selvsagt. Derfor trenger man mikroskopet. Hodet går som regel klar av kløen, noe som styrket diagnosen. Skabb smitter ved direkte kontakt mellom den smittede og den usmittede. Smittemåten er som regel seksuell, men selve kløen starter ikke før det går omkring en måned etter smittetidspunktet. Det er derfor ikke sikkert at skabb er det første man tenker på.

Skabb behandles med Permetrin eller Nix krem og ved å henge store plagg, dyner og tepper etc fritt og deretter reise fra huset en uke. Skabben dør nemlig i løpet av fire døgn uten kroppskontakt. Alternativt må man vaske alle plagg på 60 grader og evt henge ut eller vekk de størstte plaggene eller andre plagg som ikke lar seg rengjøre på 60 grader. Alle i husstanden må behandles enten de har symptomer eller ikke og kløen vil vedvare i halvannen måned selv etter en vellykket behandling siden den skyldes den allergiske reaksjonen på bittet og ikke tilstedeværelse av selve skabbmidden.

SKABB: Pilene viser skabbganger hvor hunnen har lagt sine egg. Gangene kan bli opptil en cm lange. Etter hvert som den utgravde huden dør blir denne gråhvit etter en stund og noe enklere å få øye på. I tillegg til gangene ser man selve bittmerkene. Disse er det som regel enklere å få øye på. De opptrer som røde blemmer og de kan væske.


Kan det være fuglemidd?

Fuglemidd kalles også rød hønsemidd og duelus og er en cirka 1 mm stor rød (hvis sugd blod), ellers gråaktig liten skapning som kommer fra fuglene, men som kan suge blod av mennesker også, da spesielt nattestid. Den likner med litt velvilje på en flått, som jo også er en middart. Det er spesielt én ting som bringer legen mot fuglemidden som mistenkt og det er tidspunktet på året pasienten kommer med bittmerket (vår eller høst) og dessuten informasjonen om at huset vedkommende bor i har fuglereir i takrenner eller lufteluker eller denslags. Fuglemidden holder seg i reiret så lenge det er fugl der den kan suge blod av, men når disse ikke holder til i reiret sitt sker de inn i leilighetene gjennom luftekanaler og sprekker. Selve utslettet er lite spesifikt, men mange leger skyter i "blinde", akkompagnert av pasientens fortvilelse og besvær og bruker kortison mot "alt" som klør. I så fall vil det ha effekt i dette tilfellet. Men reirene må også vekk. Hvis ikke vil de stå i kø for å angripe på nytt.

Hjortelusflua kan bite mennesker

HJORTELUSFLUA. Kjennetegnes ved at den er helt flat.

Kløe etter hjortelusfluebitt er ikke noe man våkner opp med flere dager på rad eller har bitt fra mange steder på kroppen. Den biter dessuten sjelden mennesker. Diagnosen her baserer seg på at man har vært på skogen og i tillegg observert selve fluen, med eller uten vinder. Har den vinger har den ikke bitt. Den biter først og slipper deretter vingene.


LES OGSÅ: Hjortelusflua og leversykdom. Den flate flua som ikke lar seg slå ihjel.

Knott, mygg, klegg, veps og bier

Det er sjelden legene møter disse stikkplagene på legekontoret med mindre en person reagerer voldsomt på stikket. Problemet da er i så fall ikke å identifisere hva som har stukket, men behandle selve hevelsen. Det spiller ingen rolle hva som har stukket en. Behandlingen er lik. Den består av antihistamintablett (allergitablett)- eller sprøyte, og eventuelt kortison og adrenalinsprøyte.

LES OGSÅ: Anafylaktisk sjokk – alvorlig allergisk reaksjon med besvimelse

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon