Blodprøve for prostata - Hva regnes som forhøyet PSA?

Innsendt spørsmål

Jeg har vært plaget noe hyppig vannlating. PSA juni 2008 på dette tidspunktet var 8,3, ved kontrollprøve 8. Etter undrsøkelse på Hamar sykehus fikk jeg i juni 2009 foreskrevet Finasterid Actavis, 5 mg og Cepalux 0,4 mg. Dette har hjulpet akseptabelt.

Ved senere halvårlige kontroller av PSA har disse vært 4 4 3,8. Siste måling var 4,5. Min fastlege mener økningen er akseptabel og at jeg ikke trenger nærmere undersøkelse/vevsprøve. Neste kontrollmåling er i slutten av august.

Jeg ønsker en "second opinion".

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 17. januar 2012, klokken 21:51

Først kontrollerte jeg om alle dine medisiner går sammen: De går fint sammen. Ingen doser behøver å justeres siden ingen svekker eller forsterker hverandre.


Hvordan tolkes PSA?


Når det gjelder din PSA-verdi (PSA er forkortelse for ProstataSpesifikt Antigen) har den ligget stabilt. Det er et godt tegn som betyr at dere kan ta det rolig dersom du allerede har vært hos spesialist og tatt ultralyd og eventuelt vevsprøve. De små variasjonene du skriver om her kan likegodt skyldes avvik ved blodprøvemetoden. Dersom verdien stiger mye eller raskt skal du allikevel henvises (Man tar gjerne ny prøve etter en måned om verdien begynner å stige. Fortsetter den å stige ved denne oppfølgingsprøven betyr det at stigningen er virkelig og ikke skyldes blodprøvemetoden og du skal henvises). Stiger verdien mer enn 0.75 i løpet av ett år bør fastlegen vurdere å henvise deg eller i det minste diskutere med urologen du har vært hos. Men før man roper ulv tar man altså først en kontrollprøve måneden etter for å se at den fortsatt er forhøyet for å sjekke at stigningen er virkelig og ikke bare skyldes variasjoner i målemetode og måleinstrumenter etc. Dersom fastlegen kjenner at prostataen har fått knuter så skal du også henvises uansett hva PSA er (ikke alle prostatakrefter har nemlig forhøyet PSA-prøve).


Dersom du ikke har tatt vevsprøver eller ultralyd skal du henvises allerede nå da alle menn under 70 år med PSA over 4 skal henvises for ultralyd og evt vevsprøver (biopsier), men jeg antar du har tatt prøve og ultralyd siden du har vært på sykehus for dette. I så fall kan du ta det med ro siden det ikke har skjedd noen økning. Oppstår knuter på prostataen skal du henvises uansett.


PSA-prøven tas først og fremst for å avgjøre om du skal henvises til spesialist eller ikke og du som allerede har vært der kan da henvises på nytt dersom prøven stiger raskt (>0.75 i året i kontrollprøven) eller mye (fordobling av verdien).


De som ikke har vært til spesialist før skal henvises dersom det er knuter på prostataen eller om PSA-prøven er høyere enn 4. I det siste har det vært mye diskutert om man bør ta PSA av pasienter over 50 selv om de ikke har symptomer (treg vannlating, opp om natten, svak urinstråle etc). Dette er fordi sjansen for å helbrede en kreft avhenger av at den oppdages før symptomene oppstår. Resultater av de seneste studiene viser at dette foreløpig ikke er aktuelt. Tar man PSA-prøve av alle menn over 50 som ikke har symptomer vil man oppdage mange cancere som aldri ville utviklet seg til å bli dødelig. Oppimot 30-40 prosent av oss har nemlig kreftforandringer i prostataen, men den er av en ikke hissig type og vil aldri, eller svært sent utvikle seg. De fleste vil altså dø med den og ikke av den.


Det du har er godartet forstørrelse (prostatahyperplasi/prostataadenom) og ikke kreft. Mistanke om kreft hos deg oppstår altså ikke med mindre PSA stiger mye eller raskt eller det blir knuter på prostataen. Du er således heldig som er i et kontrollprogram slik at enhver endring vil kunne oppdages raskt og en eventuell kreft kan helbredes med større sannsynlighet. noe annet som er verdt å vite er at prostatacancere (cancer = kreft) har forskjellig aggresivitet, slik at det er langt ifra alltid det er lønnt verdt å operere selv om det er kreft. Det kan være vel så smart å "vente og se" med hyppige blod- og vevsprøver og heller operere dersom den begynner å bli mer aggresiv. Dette er fordi operasjonen kan ha alvorlige bivirkninger (impotens, ufrivillig vannlating, tarmproblemer).


Hva er prostata og hvorfor oppstår symptomene på forstørrelsen?



Prostata kalles også blærehalskjertelen og er en kjertel som skiller ut stoffer som blandes med sædcellene under utløsningen. Stoffene hjelper sædcellene i befruktningsprosessen. Som du ser på bildet går urinrøret gjennom prostataen. Dette betyr på den ene side at både urin og utløsningsvæske går ut gjennom samme røret, urinrøret. På den andre side betyr det også at forstørrelse av prostata vil klemme på urinrøret. Godartede forandringer i prostata skjer oftest like omkring urinrøret, mens ondartede forandringer skjer lengst unna urinrøret, utimot kantene av prostatakjertelen. Dette betyr at PSA kan stige før symptomer på prostatakreften oppstår. Symptomene er de samme som ved godartet forstørrelse (prostatahyperplasi, det som du har). De oppstår bare mye senere fordi det tar lenger tid før urinrøret klemmes av. Da kan det for enkelte være for sent å behandle, men med tanke på det mye større antallet som ville blitt behandlet for en kreft som aldri ville blitt farlig har det blitt besluttet at man ikke skal ta blodprøve for PSA om man ikke har symptomer.


Man bør ikke måle PSA om pasienten ikke har symptomer


Noen vil miste livet som følge av denne beslutningen, men mange, mange flere vil unngå å bli belastet med en kreftdiagnose som aldri ville gitt symptomer. De fleste ville dessuten krevet å fått prostataen fjernet også, i stedet for å gå med en kreft i kroppen. Vi har jo alle hørt at man kan dø av kreft. Men de færreste dør altså av denne kreftformen. Bivirkningene av prostatafjerning er flere og alvorlige. Det å påvise prostatakreft ved hjelp av PSA forlenger altså ikke livet for de fleste, mens det skaper problemer og bekymringer for veldig mange. PSA skal derfor bare tas om du har symptomer, om du er arvelig belastet med prostatakreft og etter at du er informert om hva en forhøyet PSA-verdi kan bety. Stigning i PSA behøver alldeles ikke bety kreft, og skulle det være kreft så behøver den alldeles ikke være aggressiv. 


Symptomene på forstørret prostata kalles prostatisme


På grunn av prostataens beliggenhet omkring urinrøret vil forstørrelser av kjertelen klemme på det og forårsake svakere stråle, at det blir vanskeligere å starte og stoppe vannlatingen og strålen sprer seg  som når vi klemmer på en vannslange. På grunn av avløpshinderet (den forstørrede prostataen) vil urinblæren heller aldri få tømt seg helt og det blir liggende urin igjen i blæren til enhver tid. Det vil derfor aldri gå lang tid til neste gang man må på toalettet. Det kan hende blodårer i urinblæren brister som følge av det høye trykket urinblæren må skape for å presse urinen ut. Da vil du se blod i urinen. Blæresten og urinveisinfeksjoner er ikke sjelden siden det alltid er urinrester i blæren. Ufrivillig vannlating kan finne sted og dersom ikke tilstanden behandles vil først blæren utvide seg, deretter ledningssystemet (rørene mellom nyren og blæren) og til slutt nyren. Nyren kan ødelegges av dette. Prostataproblemer medfører altså at mange må opp flere ganger per natt for å late vannet. Prostatahyperplasi har ikke enerett på disse symptomene. Det betyr at den som har slike symptomer må søke legen for å utelukke for eksempel blærekreft.


Hvorfor vokser prostataen?


Som barn har vi veldig liten prostata, men i tenårene vokser den seg til sin arbeidsstørrelse som er 2,5 x 2,5 x 1,5 cm, eller 9,4 cm3 (= 9,4 ml). Dette er tall urologen opplyser i epikrisen (sluttrapporten) til fastlegen og som det er greit å ha et visst begrep om hvis man har forstørret prostatakjertel. Volumet av prostatakjertelen kan også være bestemmende for hvilken type medisn vi får mot lidelsen.


Fra 40-50 års alder begynner prostataen å vokse på nytt. Denne veksten er helt godartet og tilstanden kalles benign prostatahyperplasi eller prostataadenom og er den diagnosen du har fått. Selv om tilstanden er godartet vil den allikevel klemme på urinrøret og gi plagene som nevnt over. Selv om tilstanden er godartet skal du allikevel gå til regelmessige kontroller, fordi du kan få kreft i kjertelen du som alle andre.


I testiklene lages testosteron. Testosteronet ankommer prostatacellene som omdanner hormonet til dihydro-testosteron (DHT) ved hjelp av et enzym som kalles 5-alfa-reduktase. Hvorfor bruker jeg tid på alle disse kompliserte begrepene? Jo, det er fordi den ene medisinen din (Finasterid) er en 5-alfa-reduktasehemmer. Når du tar den medisinen så hemmes omdanningen av testosteron til DHT og prostataen vil krympe. Symptomene blir mildere. Slutter du å ta medisinen vil prostataen vokse igjen og symptomene returnere. Den andre medisinen du tar, Cepalux, virker ved å slappe av muskulaturen i prostata og urinrøret og bidrar til økt uringjennomstrømning. Begge medisinene har altså til hensikt å redusere klemmen på urinrøret.


Må man alltid operere prostatakreft?


Dette er et område som forvirrer mange leger. En stund tydet mye på at Norge var i ferd med å innføre lavere terskel for når PSA skal måles da det viser seg at prostatakreft må oppdages før den har begynt å gi symptomer om den skal kunne helbredes. Over kan du lese at grunnen til at det tar lengre tid før det oppstår symptomer av prostatakreft i forhold til godartet forstørrelse (prostatahyperplasi) var at kreft begynner lenger vekk fra urinrøret, mens den godartede forstørrelsen begynner rett ved og klemmer derfor tidligere på røret (tidligere symptomer).


Det er ønskelig at man i Norge idag henviser menn under 70 år med PSA > 4 til urolog slik at det kan tas vevsprøve (biopsi) fra prostataen. Vevsprøven blir sendt til patolog som kikker på vevet i mikroskop. Deretter avgjør urologen hva som bør skje videre avhengig av om det var kreft (og i så fall hvor aggresiv den er), hvor høy PSA er og din alder. Selv om det er kreft er det ikke alltid det er riktig å operere (fjerne prostataen). Mange av de rammede vil dø med den og ikke av den. En studie antyder at 18 av 19 som velger å fjerne prostatakjertelen fordi det har gått kreft i den sannsynligvis kunne valgt annen behandling (hormonbehandling) og dermed beholdt prostataen og unngått bivirkningene. Fjerning av prostataen kan ha kjedelige bivirkninger (ufrivillig vannlekkasje, tarmbesvær og impotens) så det er viktig at man får god informasjon fra urologen før man bestemmer hva som er riktigst. Det er derimot forståelig at det kan være vanskelig å leve med viten om at man har en kreft i kroppen, men nettopp derfor vil det legges opp til et tett oppfølgingsprogram, slik at dersom kreften viser tegn til å bli mer aggressiv kan de ta den med én gang.


Har du slektninger med prostatakreft må du ta PSA


Pasienter med nære slektninger som har eller har hatt prostatakreft skal derimot måle PSA selv om de ikke har symptomer og hos disse bør prøvetaking og endetarmsundersøkelse begynne fra 40-årsalderen.


Menn som har slektninger som har hatt prostatakreft bør ta PSA selv om han ikke har symptomer og selv om han er under 50 år. Jo flere slektninger og desto yngre de var ved diagnosen, jo større er risikoen for prostatakreft. Dersom dette er tilfellet for deg skal man ha lavere terskel for å henvise deg til biopsi (vevsprøve) på nytt og du skal følges opp med tettere intervaller. Det er viktig at dine behandlere får beskjed om du er arvelig belastet, hvor mange i familien din som har vært rammet og hvor gamle de var når de fikk diagnosen. Dersom du er arvelig belastet er grensen på PSA bare 3. Du skal også henvises om fastlegen kjenner forandringer på prostatakjertelen når han undersøker deg nedentil. Er du arvelig belastet for prostatakreft oppstår kreften tidligere og den er mer dødelig.


Konklusjon


Med mindre du er arvelig belastet eller det er kjent knuter på prostataen er det helt akseptabelt å vente til august måned med neste prøver.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til Du kan lese svaret ditt her og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon