Bukspyttkjertelbetennelse

Innsendt spørsmål

­Det jeg vil vite, er hva som er vanlig behandling ved bukspyttkjertelbetennelse pga gallestein. Mine barns far har en svært alvorlig betennelse og ligger inne på sykehus nå. Han har nå til sammen ligget i 1 mnd. Han ble innlagt akutt 1.gang 12.september, og var da svært dårlig, med skyhøye verdier. Han lå da inne i litt over 2 uker. Da han kom hjem, var betennelsen på vei ned. Han var da 1 uke hjemme, før han igjen ble sendt på sykehus fordi crp var gått opp fra 27 til 138. Den fortsatte å stige til den nådde 255. Han hadde også høye trombocyttverdier, den nådde topp da den var på 979. Crp er på 102 idag, og trombocytter er på 977, altså på vei opp igjen, tiltross for at han ligger på sykehus og får antibiotika osv. Jeg har prøvd å spørre legene om de ikke kan fjerne galleblæren, som er full av steiner, men får bare til svar at de ikke vil ta operasjon før betennelsen er borte - noe de igjen sier kan ta mange måneder. Er dette vanlig? Jeg trodde at siden galleblæren er årsaken til at han har denne betennelsen, så ville det være vanlig å fjerne galleblæren. Legene har sagt at de vil fjere hele blæren, ikke bare steinene. Han har tatt ct av kjertelen 2 ganger på disse 4 ukene som han har vært inne. Første bilde viste at den var helt fin, men på andre bilde vises det at det er blitt forandringer pga betennelsen. Vi har fått veldig vage svar, når vi spør, derfor ser jeg meg nødt å spørre her. Det er satt inn stent i gallegangen, siden det var blokkeringer der, for å åpne opp igjen. Betennelsen ser ikke ut til å gå ned, og jeg lurer da på om ikke det da er best å få fjernet galleblæren? Vi får heller ikke gjennomslag for å få en vurdering av ham, fra gastroskopisk kirurg. Så vi sitter litt fast, tiltross for at det idag skal være fritt sykehusvalg....

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 31. juli 2014, klokken 22:46


Slik er mage- og tarmsystemet bygget opp


På bildet over ser du avtegnet leveren øverst, magesekken som halvmåneformet og tolvfingertarmen som er en fortsettelse av magesekken. Rett under leveren ser du galleblæren. På tegningen er fremveggen tatt vekk så vi skal få se hvordan innsiden ser ut. Gallegangen slår seg sammen med samlerøret fra leveren.

Under magesekken og tolvfingertarmen ser du bukspyttkjertelen. Tolvfingertarmen slynger seg rundt bukspyttkjertelen på over- og undersiden. Inne i bukspyttkjertelen ser du det er en kvistliknende struktur. Dette er gangene inne i bukspyttkjertelen. Alle fordøyelsesenzymene som dannes i kjertelen skilles ut til disse gangene som til slutt tømmer seg ut i den felles kanalen/røret til galleblæren og leveren. Siste biten av røret er altså felles for væsker fra både galleblæren, leveren og bukspyttkjertelen og denne felles kanalen tømmer seg ut i tolvfingertarmen så galle og enzymer får blandet seg med maten.


Symptomene avhenger av hvor gallestenen setter seg fast


I galleblæren samles galle. Gallen bryter ned fett i maten. Når fett kommer til tarmen får galleblæren beskjed om å trekke seg sammen slik at gallen presses ned til maten i tarmen. Samtidig får bukspyttkjertelen beskjed om å trekke seg sammen slik at fordøyelsesenzymer for proteiner etc også kan skilles ut til tarmen. Så lenge vi ikke spiser skilles det ikke ut noe til tarmen. Når vi spiser skilles det stoffer (galle og enzymer) ut i gangene som havner i tarmen.


En gallesten kan sette seg fast på forskjellige steder. Setter den seg fast over det stedet bukspyttkjertelen kobler seg innpå så vil bukspyttkjertelen ikke berøres. Det oppstår ingen bukspyttkjertelbetennelse. "Kun" gallesteinssmerter og eventuelt galleblærebetennelse. Men hvis gallestenen kiler seg fast under det stedet hvor bukspyttkjertelen kobler seg innpå så vil gallen som demmes opp sive inn i bukspyttkjertelen og gi bukspyttkjertelbetennelse.


GALLESTEN: En gallesten kan sette seg fast på flere steder. Gallen demmes opp ovenfor stenen dersom stenen gjør det helt tett. Derfor blir det galleblærebetennelse dersom stenen sitter nedenfor der hvor bukspyttkjertelens kanal (blå) kobler seg på.




Stent i galleblæren ved gallestenssykdom


De har lagt inn et stent, altså et lite rør, som holder gallegangen utvidet slik at stenene i galleblæren kan passere og ikke sette seg fast. Man er ikke særlig lysten på å skjære i betent vev da infeksjonen kan komme over i blodet og gi blodforgiftning. Kommer bakterier over i blodet får de tilgang til alle kroppens organer og forårsake multiorgansvikt, altså svikt av mange organer til samme tid. Det ønsker man ikke.





Verkebyll i bukspyttkjertelen


Stenene i galleblæren burde uansett ikke være et problem nå som du har stent i gallegangen. De skal kunne passere. Det som sannsynligvis pågår akkurat nå er at de avventer om det snart synes på CT om det er dannet en verkebyll i bukspyttkjertelen eller om et dødt område (nekrose) av kjertelen er kapslet inn, med bakterier inni. Det tar litt tid før et dødt (nekrotisk) hulrom eller en verkebyll (abscess) synes på CT eller ultralyd. I ventetiden har de valgt å behandle forebyggende med antibiotika. Det innebærer høy risiko å operere på noen i et slikt stadium, dessuten er det enklere å behandle slike områder etter at det har gått 3-4 uker.


Det de altså må gjøre er å vente til noe eventuelt synes på bildet. I så fall legger de inn et lite rør til verkebyllen eller hulrommet og drenerer det (skyller og suger). Han har ligget inne en stund nå, og du forteller de har begynt å se ett eller annet på CT´en. Enten er det den generelle inflammasjonen av hele kjertelen eller så kan det være verkebyll eller dødt innkapslet hulrom. I så fall skal de avvente til området blir litt bløtere og så legge inn et dren. Om man skal behandle med antibiotika eller ikke underveis er et vanskelig tema. Enkelte studier viser det ene, andre noe annet, men det studiene enes om er at man ikke skal operere (dvs legge inn dren) for tidlig.


Før man tar stilling til operasjon må man dessuten bekrefte at det virkelig er en infeksjon der inne. CRP blodprøven forteller kun at det er en infeksjon i kroppen. Ikke hvor infeksjonen er. De tar derfor en vevsprøve vha en liten nål av området først. Dette sendes til dyrkning for å se om det vokser bakterier i vevsprøven. Gjør det ikke det har det ingen hensikt å drenere og man fortsetter med generell behandling (kost- og drikkerestriksjon, smertestillende etc).


Siden mat som kommer til tarmen aktiverer sammentrekning av bukspyttkjertelen må man påregne å måtte få næringen rett i blodet. Når en bukspyttkjertel som er betent trekker seg sammen gjør det svært vondt.


Dette avgjør hvor alvorlig bukspyttkjertelbetennelsen er


Alvorlighetsgraden videre avhenger av (her må du diskutere sammen med en lege):



  • Alder over 55 år, hvite blodlegemer (leukocytter) over 15, glukose  over 10, urea  over 16, LD over 600, ASAT over 250, calcium lavere enn 2,0 og albumin lavere enn 32.

  • Alvorlighetsgrad kan også klassifiseres enkelt ved CRP: Alvorlig hvis crp er høyere enn 120  24 timer etter sykdommen startet.


Sammendrag:



  • Akkurat nå spiller ikke steinene så stor rolle. De passerer og fører ikke til oppdemning og vedlikehold av betennelsen siden han har fått innsatt stent. Ved økende smerter må det tas bilde for å se at stentet fungerer (ikke er falt ut, grodd igjen eller sten har kilt seg fast der inne).

  • Senere vil de fjerne hele galleblæren og ikke fjerne bare stenene. I motsatt fall er det bare et tidsspørsmål når han danner nye steiner. Fjerning av galleblæren har noen komplikajsoner, men i hans tilfelle synes det tydelig at den må fjernes. Vi har gitt svar på et spørsmål du kanskje burde lese dersom det viser seg at galleblæren fjernes og han evt får fordøyelsesbesvær. Gå i så fall inn på referansenummer 11389 og ta en titt.

  • Det de frykter kan være utvikling av verkebyll (abscess), eller hulrom med dødt vev som kapsles inn. De har valgt å behandle med antibiotika undertiden. Når f eks verkebyll evt synes på bilde, tas det prøve, og hvis bakterievekst legges det inn et dren.

  • Grunnen til dårlige eller vage svar er kanskje at de ikke helt vet akkurat nå.



 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon