Ekstraslag i hjertet kan føles i halsen

Innsendt spørsmål

Gledelig å se at tjenesten deres er i ferd med å ta av, fordi kvaliteten er virkelig god!

Jeg har et lite spørsmål rundt de psykiske plagene med ekstrasystoli.

Heldigvis har jeg greid å slutte og måle blodtrykk, og takket nei til fastlegens tilbud om 24-timers måling, siden jeg erkjenner at blodtrykket mitt er normalt. Hvis det skulle være feil i noen retning, tror jeg heller det er lavt (merker særlig på varme dager at jeg kan få rask puls og lett svimmelhet når jeg reiser meg brått). Jeg frykter heller ikke at jeg har innsnevrede kransårer, eller lignende. Nok om det.

Det eneste som plager meg litt om dagen, er denne ekstrasystolien. Jeg ser jo, i forhold til de som virkelig plages med ekstrasystoli, at min er relativt beskjeden, noe kardiologene mine også har påpekt. Jeg vet ikke hvor mange ekstrasystoler jeg hadde på 24 timers måling, men jeg tror det var under 100.

Jeg plages i det alt vesentlige når jeg legger meg, før jeg får sove. Det er jo da pulsen er lav, og jeg forstår at ekstraslagene får mer "plass" mellom hjerteslagene. Fysisk aktivitet går fint (er ikke plaget da). Det hender også at jeg får litt plager når jeg kommer hjem etter en stressende dag. Som nevnt kommer ekstraslagene i det alt vesentlige fra forkamrene. Noen av de merker jeg kun hvis jeg tar pulsen (noe jeg prøver å ikke gjøre så ofte lengre), fordi de kommer såpass "sent" (langt R-R intervall hvis det var en bedre forklaring). Det samme gjelder ekstraslagene som kommer innimellom normalslagene når pulsen er lav. Men det som er ekkelt, er de "sinte" eller tidlige ekstraslagene, da kjenner jeg selve ekstraslaget i halsen, og etterpå et nokså svakt dunk i brystet av det påfølgende normalslaget. Det er disse ekstraslagene som skaper ubehag, frykt og irritasjon.

Det er egentlig rart, fordi jeg vet utmerket godt hva som foregår (selv om ingen lege har bekreftet det). Skjønner at når et ekstraslag fra forkammeret kommer tidlig, så er ikke hjertekamrene ferdig med forrige normalslag, slik at mitralklaffen er lukket når venstre atrium pumper blod. Det gir vel denne ubehagelige følelsen, og den forbinder jeg da med noe "farlig" eller "skummelt".

Skjønner ikke hvorfor, fordi jeg vet jo at det ikke er farlig. Det gjør heller ikke vondt. I går før jeg fikk sove, så kjente jeg etter hvor mange ekstraslag jeg egentlig kunne merke. Det var vel 10 stk eller så i løpet av en drøy halvtime. Iblant kjenner jeg ingen, hvis jeg er helt avslappet. Jeg kjenner også betydelig færre ekstraslag hvis jeg har trent hardt tidligere på kvelden, fordi pulsen da holder seg litt høyere en stund etterpå. Det samme gjelder hvis jeg har drukket alkohol, men det gjør jeg ytterst sjelden. Uansett er jo sistnevnte en svært dårlig behandling som jeg ikke har tenkt å begynne med.

Jeg føler at jeg har kommet en del lengre, men jeg greier ikke å forstå hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør på forsåvidt helt uskyldige ekstraslag. Kanskje er det slik at jeg går og gruer meg til det ene ekstraslaget som skal utløse en verre arytmi. Kanskje er det det at jeg har vent meg til tanken om at hvis man kjenner noe fra kroppens viktigste organ, så er det livsfarlig.

Uansett lurer jeg egentlig mest på om "teorien" min om hvorfor jeg kjenner selve ekstraslaget, kan være riktig.

På forhånd takk :-)





Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 05. mai 2011, klokken 22:09

Hjerteklaffene


Dette er et øyeblikksbilde av hjertet idet forkamrene slår. Klaffene mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene) åpnes når forkamrene trekker seg sammen i slaget. Klaffene kan bare åpnes én vei, og det er når kamrene slår.


Når hovedkamrene slår vil klaffene mellom forkamrene og hovedkamrene (mitral- og pulmonalklaffene) lukkes. Klaffene fungerer som en fall-lem. De kan bare åpnes én vei. Forsøker du å dytte på de nedenfra stenges de bare. Dette er for at hovedkamrene skal kunne pumpe blodet ut gjennom de store arteriene inn i lunge og ut i kroppen, via aortalaffen og pulmonalklaffen, og ikke tilbake til forkamrene hvor blodet nettopp kom fra.


Når forkamrene slår for tidlig (dvs rett etter at hovedkammeret nettopp har slått; vanligvis er det jo litt tid mellom hovedkammeret har slått og forkammeret initierer et nytt slag - Se EKGene under) kan det tenkes, på grunn av at hovedkammeret nettopp har slått og trykket inne i hovedkamrene derfor fortsatt er stort (inntil de er tømt for det meste av blodet) at mitral- og trikuspidalklaffen ikke klarer å åpnes. Forkamrene slår, men klaffene deres vil ikke åpnes så blodet renner inn i hovedkamrene fordi trykket der nede er for stort ennå. Når forkammeret slår vil da blodet strømme mot minste motstand hvilket er baklengs; tilbake der hvor det kom fra, inkludert blodårene i halsen. Noe av blodet vil flushe tilbake til vener i halsen som kan føles som en puls. Det blir som en bølge som treffer land. Den slår tilbake når den møter motstanden. Dette er ikke farlig.


Rett etter hovedkammeret har slått vil trykket i hovedkammeret altså være stort en liten stund og mitral- og triskuspidalklaffene vil holdes lukket. Forkamrene er for svake til å tvinge de opp med sine moderate slagkrefter.


Det er det samme som skjer enten det er hovedkammeret eller forkammeret som slår for tidlig. Slår forkammeret for tidlig (supraventrikulær ekstrasystole) er det fortsatt for stort trykk i hovedkammeret til å åpne mitral- og pulmonalklaffen. Slår hovedkammeret for tidlig (ventrikulær ekstrasystole) så vil et forkammerslag som følger etterpå, selv om det kommer til den tiden det skal, møte lukkede klaffer på grunn av høyt trykk inne i hovedkammeret.


Oftere kan man kjenne halspuslen fra slaget som kommer etter ekstraslaget (også). Det har seg nemlig slik at når hovedkammeret har slått så må det vente en viss tid før det klarer å slå på nytt. Slår hovedkammeret tidligere enn vanlig må det altså hoppe over det slaget som egentlig skulle kommet til normal tid (rett etter ekstraslaget). Dette gjør at hovedkammeret rekker å fylle seg godt opp med blod til det neste normale slaget. Dette kan kjennes som en puls, men da i pulsårene (arteriene) i halsen og ikke venene (samleårene) i halsen (du kjenner ikke forskjell på dette). I de fleste tilfellene er det nok pulsen fra hovedkammeret man kjenner (VES), siden pulsene fra forkamrene gjerne blir veldig svake (SVES).


Ves  VES: Ventrikulær ekstrasystole. Her ser du eksempel på et ekstraslag fra hovedkammeret. Det slaget som egentlig skulle kommet (merket med "?") må hoppes over fordi hjertet ikke klarer å slå så raskt etter hverandre (i hvile). Det siste slaget på strimmelen er det slaget som vil kjennes ekstra godt. Det kan kjennes som en klump eller et sug i halsen eller brystet, eller mer som en puls i halsen. Den lille bølgen (alle toppene er elektriske impulser) før den høye er laget av forkammeret som slår. Du kan også kjenne dette i halsen dersom  forkammerslaget (de små bølgene) kommer rett etter at hovedkammeret har slått.(Den lille bølgen du ser foran ekstraslaget fra hovedkammeret er ikke en p-bølge, men en T-bølge. Ser du nede i gropen etter ekstraslaget så finner du P-bølgen. Den kommer til den tiden den skal, men klarer ikke å initiere et hovedkammerslag fordi det ikke er restituert etter det forrige. Jeg utdyper dette siden jeg vet du har innblikk i EKG. Dette slaget kan (også) tenkes å kjennes i halsen).


Sves  SVES: Supraventrikulær ekstrasystole. Dette er den arytmien du oppgir å ha. De store takkene er elektriske signaler som stammer fra hovedkamrene som slår. De små bølgene som er rett foran er elektriske signaler som skapes når forkamrene slår. De litt større kuplene etter hovedkammerimpulsen skapes av hovedkamrene som restituerer seg (ladninger som bygger seg opp i muskelcellene igjen - repolarisering). I dette tilfellet er det forkammeret som slår for tidlig. Det vil føles på samme måte. Både det for tidlige forkammerslaget, eller det neste hovedkammerslaget kan kjennes i halsen; som oftest hovedkammerslaget. Igjen ser du at et hovedkammer trenger en viss recoverytid før det kan slå igjen, enten det er forkammeret eller hovedkammeret selv som har slått for tidlig.


Når er ekstraslagene farlige?


Man snakker om malignitetskriteriene til de ventrikulære ekstrasystolene (VES). Dette er når de på EKG ser:



  • Flere VES rett etter hverandre. VES-ene (de ekstra hovedkammerslagene) kjennetegnes ved at bølgene/impulsene deres er bredere enn vanlige hovedkammerslag. Flere slike brede komplekser etter hverandre er altså et malignitetskriterium, dvs det kan foreligge en strukturfeil ved hjertet.

  • Polymorfe VES, dvs VES-ene ser ikke like ut (selv om du betrakter de i den samme avledningen/remsen). VES-ene du har likner nok på hverandre. Som oftest klarer man ikke å fange opp to VES-er på ett og samme EKG. Derfor, når man tar EKG for å fange opp rytmeforstyrrelser må man la EKG-et stå og gå en stund (mye lenger opptak, og remse enn vanlig). Sammenlikne de to eller flere VES-ene på remsen. De skal være like.

  • Dersom VES oppstår på EKG-et til en med skutt hjerteinfarkt er dette et malignitetskriterium (dårlig prognose)

  • R-på-T fenomen: Ves-en lander på T-bølgen (repolariseringsbølgen). Kan utløse ventrikkelflimmer (ikke bland med atrieflimmer). En alvorlig tilstand, men er kun aktuell problemstilling hos de som har hatt hjerteinfarkt. 


Dersom et VES lander på en T hvor T-bølgen er forlenget som følge av langt QT-syndrom kan ventrikkelflutter oppstå. Man ser på EKG-et om QT-tiden er forlenget. EKG-et beregner det også automatisk slik at det kommer i tekstform på utskriften som en advarsel. Ventrikkelflutter oppstått på denne måten kalles Torsades-de-Pointes, er sjeldent og ses ved Jervell og Lange Nielsons syndrom.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til Du kan lese svaret ditt her og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon