Er det ekstraslag under belastning jeg har hatt? Er det slik at dette er farlig?

Innsendt spørsmål

­Opplevde jeg panikkangst?

Jeg skulle ut og gå en kveldstur i går. Det burde jeg kanskje ikke gjort. For det første har jeg i det siste trappet en del ned på betablokkere (det er greit for legen min). Det første jeg opplevde da jeg var ute og gikk, var at kroppen var i helspenn, følte meg urolig og leggene skalv veldig. Opplevde ingen øvrige kroppslige plager, før jeg skulle gå opp en lang trapp på cirka 150 trinn (tenkte å "teste" meg selv og på en måte brenne vekk noe adrenalin).

Det gikk ikke veldig bra. Allerede etter et par-tre trinn kjente jeg et ekstraslag, med påfølgende "adrenalinrush" og rask hamrende puls. Leggene skalv enormt. Gikk noen trinn til, nytt ekstraslag og enda raskere puls, og sterk. Det føltes som at hjertet skulle hoppe ut av brystet, og følte meg helt elendig. Bestemte meg for å gi blaffen og fortsette å gå. Det gikk greit en stund, til jeg nærmet meg toppen, da fikk jeg enda et par ekstraslag og følte at jeg gikk inn i full panikk. Hjertet slo som besatt. På toppen satte jeg meg ned litt, fikk enda noen ekstraslag og følte at verden omtrent raste sammen (dette er symptomene jeg hadde for et par år siden, som jeg for alt i verden ikke vil ha tilbake når jeg trener..). Pulsen var vel oppe i nærmere 200, og som nevnt litt uregelmessig med noen ekstraslag her og der, som utvilsomt skapte enormt med angst på toppen av at jeg allerede var nokså stresset.

På den positive siden opplevde jeg ikke noen andre plager, som tungpust, brystsmerter, svimmelhet, etc, så kroppen "tålte" utvilsomt alt dette stresset kombinert med fysisk aktivitet. På den negative siden har sånne episoder en tendens til å "sette seg" hos meg, og det kan føre til treningsvegring og angst i framtiden. Jeg har jo vært fryktelig redd for ekstraslag under belastning, da "konsensus" blant dere leger, da spesielt indremedisinere, er at det er uheldig.

Resten av turen gikk fint, forresten, da jeg hadde greid å roe meg litt ned.

I dag har jeg tatt "vanlig" dose betablokker, og brukt deler av formiddagen på å gå trapper på jobben. Det har gått helt fint. Det jeg synes var ekkelt, var at dette ble et ubehagelig "gjensyn" med plagene mine for et par år siden. Da hadde jeg det helt grusomt og ble komplett immobilisert en stund.

- Hva var det jeg opplevde?
- Er ekstraslag under belastning i denne situasjonen (altså i kombinasjon med en ganske ekstrem angst) farlig?

Jeg skal legge til at en "hendelse" som dette for et par år siden ble fanget på Holtermonitor. Det var sinustakykardi ispedd en del SVES. Siden det har jeg tatt sykkeltest 2 ganger og ultralyd av hjertet 2 ganger, med eksemplariske resultater.

Er det bare hodet som spiller meg et puss? Er det bare å ta på joggeskoene og fortsette, eller bør jeg ta et EKG for å se om det er noe "forandret" den siste tiden? Jeg har vært litt småforkjølet i det siste, så da er det ganske klart hva jeg frykter......

Jeg har ikke feber, ikke brystsmerter, og allmenntilstanden er god foruten denne angsten.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 08. mars 2012, klokken 22:15

Hjertebank må sjekkes opp dersom man får symptomer i tillegg


Hjertebank skal spesielt sjekkes opp dersom man får symptomer som tungpust, svartning for øynene, brystsmerter eller (nær-) besvimelse. Man finner sjelden noe ved undersøkelsene av disse personene, men det skal sjekkes opp. Dessuten vil det kanskje skje igjen og da vil det som regel gi seg tidligere når personen vet at undersøkelsene har vist at hjertet har det bra. Slike episoder skyldes svært ofte at man har hatt et uskyldig illebefinnende først, for eksempel brystsmerter eller ekstraslag på hjertet, noe alle kan få uten at det behøver å være noe galt med hjertet. Deretter, som følge av engstelsen for hva symptomene kan ha vært så forsterkes symptomene med tungpust, hamrende hjerte, prikkinger i huden/rundt munnen og kanskje svartning for øynene og nærbesvimelse. Det er for mye å forlange at menigmann skal kunne skille slike angstsymptomer fra symptomer som skyldes hjertefeil. Derfor er det naturlig at det kommer en mengde mennesker til legene for denslags plager.


Et hjerte som slår altfor sakte, altfor raskt eller uregelmessig skal også sjekkes opp av lege. Slår det for sakte kan det være blokkeringer i hjertet. Dette må utredes og behandles. Husk at betablokkere får hjertet til å slå saktere enn normalt. Dette er ikke galt. Men, for de fleste betyr det at dosen med betablokker er for høy dersom pulsen blir under 50/minutt. Altfor raske hjerterytmer er som regel det vi kaller for supraventrikulære takykardier og er ufarlige i friske hjerter, men det skal sjekkes opp, spesielt for å være sikker på at man ikke har rask og uregelmessig hjerterytme, nemlig atrieflimmer, eventuelt atrieflutter. Begge er tilstander som skal behandles.


LES OGSÅ: Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling


EKG: Øverst vises et eksempel av hvordan normal hjerterytme skal se ut på et EKG. Neste eksempel er erstatningsrytme. Det betyr at impulsene som skapes av hjertets egen pacemaker, sinusknuten, ikke blir ledet nedover i ledningssystemet som det skal. Reserveløsninger vil da ta over og hjertefrekvensen vil reduseres som følge av dette. Man vil kunne oppleve redusert arbeidskapasitet, med mindre man er hjertesyk, men ikke hjertebank. I neste tilfelle overledes ikke alle impulsene fra forkamrene (p) over til hovedkamrene for hvert slag de slår. Dette kan gi betydelige symptomer siden det er hovedkamrene som slår blodet ut til hele kroppen. Får ikke hovedkamrene blod får heller ikke kroppen det. Atrieflutter er en rask, men ofte regelmessig hjerterytmefeil. På tegningen vises såkalt vekslende blokkering. De små takkene er impulsene som skapes når forkamrene slår. Man kan her se at forkammeret enkelte ganger slår to ganger før hovedkammeret slår, andre ganger tre ganger (veksler mellom 2:1-3:1 blokkeringer; slik atrieflutter gir uregelmessig puls). Atrieflutter kan gi symptomer som tungpust, redusert arbeidskapasitet, uklart syn, eventuelt brystsmerter eller (nær-) besvimelse avhengig av hvor rask frekvensen er og hvor god form (hjertet til) personen er i. Atrieflimmer har ikke noe system slik atrieflutter kan ha. Det er aldri noen regelmessighet, slik som veksling mellom 2:1 og 3:1 etc, men bare rot. Klinisk er det vanskelig å skille fra atrieflutter, men enkelt på EKG og behandlingen er den samme. Ventrikkelflimmer (nederst) er det "samme" som atrieflimmer bare at det er hovedkamrene og ikke forkamrene som flimrer. Dette mister man bevisstheten og dør av raskt dersom man ikke får elektrisk støt (hjertestarter) innen kort tid (minutter).




Ves  VES: Her har du VES, ventrikulære ekstraslag, dvs at hovedkammeret gjør et ekstraslag. Betyr ingenting i friske hjerter dersom man ikke får de nevnte symptomene eller man får dem under fysisk aktivitet: Da skal de sjekkes opp. Dersom man er i tvil om man er hjertefrisk eller ikke, eller har mye hjerte-karsykdom i familien (angina, hjerteinfarkt, blodpropper, drypp eller hjerneslag) bør man utrede ekstraslag på hjertet. Er mistanken sterk nok bør man også ta EKG samtidig som man belastes på sykkel eller tredemølle for å se om de kan dukke opp under belastningen. I så fall er det et dårlig tegn dersom de kommer i par ("koplede"), trippelt ("tripletter") eller som kvartetter ("quadripletter"), eller om det er altfor mange ekstraslag i løpet av en viss periode. Du er utredet så du behøver ikke å tenke på dette. I et friskt hjerte oppstår de som følge av tobakk, mangel på søvn, kaffe og milde gifter som ved SVES, men også som følge av følelsesmessig stress. I et sykt hjerte ser vi VES i forbindelse med eller etter hjerteinfarkt eller redusert blodsirkulasjon. VES er et dårlig tegn i et sykt hjerte fordi de kan utløse alvorlige rytmeforstyrrelser om de inntreffer på "galt sted til gal tid" (R-på-T fenomen).




SVES: Supraventrikulære ekstraslag; forkammeret slår for tidlig. Ufarlig friske hjerter akkurat som for VES. Skjer svært hyppig i friske hjerter, også hos veltrente, spesielt i forbindelse med røyking, søvnmangel, coffein, alkohol og enkelte typer medisiner.




Hjertebank må sjekkes opp dersom de oppstår under fysisk aktivitet


Hjertebank skal altså sjekkes om de oppstår under aktivitet. Hjertet er mindre påvirkelig for følelsesmessig eller annen type stress når det er under fysisk belastning. Derfor kan det bety mer når VES oppstår når hjertet er under fysisk belastning. Det er da naturlig å ta belastningstest (AKG, stresstest, sykkeltest) for å sjekke at VES-ene ikke oppstår parvis, trippelt eller firedobbelt (kvartetter) og/eller at det ikke er VES som er så hyppige at de utgjør mer enn ti prosent av alle hjerteslagene i løpet av en 30-sekunders periode. Da de ikke har nevnt noe for deg så er hjertet ditt friskt. Du har dessuten foretatt den neste undersøkelsen de ville valgt dersom stressbelastningen viste noe unormal; nemlig ultralyd av hjertet (ecco cor).


LES OGSÅ: Hvorfor fikk jeg hjertebank etter matinntaket?


Vi er ulikt disponert for i hvilken grad vi forsterker uklare symptomer med angstsymptomer. Spesielt om man har opplevd egen sykdom eller sykdom i nær familie kan man bli ekstra fokusert på symptomer, og da gjerne i forhold til hjerte, hjerne, HIV eller kreft. Dette er klassiske gjengangere, og det er nok fordi dette er tilstander som kan ende dramatisk.


Siden jeg kjenner sykehistorien din og hvilke undersøkelser du har vært gjennom så er jeg overbevist om at du siden sist ikke har klart å pådra deg noen sykdom som har endret statusen på hjertet ditt til kategorien "sykt hjerte". Dine VES, eller enda bedre SVES (det er først og fremst det de har sett?) er forbundet med din evne til å forsterke symptomer du overfokuserer på eller faktisk fremprovoserer. Det er flere mekanismer, både nervebetingede og hormonbetingede som med viljens, eller rettere uviljens kraft kan forårsake rasende hjertefrekvenser og dundrende hjerteslag, samt ekstraslag. Det er helt ufarlig i ditt hjerte. Jeg vil heller ikke kalle dette belastningsrelatert da det startet allerede på trinn to i trappen. Dette var nok forventningsindusert. Som du med rette selv antyder. Men jeg håper inderlig at du har hatt nytte av å få tankene på papiret i tillegg til at du her får en bekreftelse fra oss.


God bedring!


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon