Har jeg fått hjertesvikt?

Innsendt spørsmål

­Det jeg er opptatt av, er å få samlet plagene mine til en ting, gå til en lege / spesialist, og få denne behandlet. Jeg er lei av å fremstå som hypokonder og jeg er egentlig litt lei av henvisninger til psykolog, osv. Jeg har ingen problemer med å erkjenne at jeg lider av angst og helseangst, men jeg er også opptatt av å få behandlet eventuelle fysiske årsaker til mine plager.

For å diskutere også cardiac output litt. Jeg vet ikke hvordan man eventuelt kan utelukke hjertesvikt. Nå hadde jeg en normal ekkokardiografi og sykkel-EKG for et år tilbake, men da var ikke plagene av denne karakter (de kom etter denne undersøkelsen, men forsvant igjen, for så å til en viss grad komme tilbake). Jeg tror egentlig ikke at jeg har noen systolisk hjertesvikt. Nå viser mitt EKG venstre ventrikkel lett hypertrofi (S(V1) + R(V5) er ca 34-35 mm til sammen), men det har det egentlig alltid gjort, husker at kardiologen faktisk påpekte det da jeg tok EKG før ekkokardiografi. Han sa at "unge, litt nervøse menn har alltid litt store prekordiale utslag". Jeg hadde ikke VVH da, og jeg tror ikke at jeg har utviklet det på et år. Har forresten også en R i V1 på ca 6 mm, så høyre ventrikkel fyrer også litt på. Men jeg er ALLTID nervøs når jeg tar EKG. Men jeg har ingen invertert T i noen av avledningene, så ventriklene jobber vel normalt. Det eneste som kan stusses litt over er en litt høy ST-avgang (1-2 mm elevasjon over v2/v3), men jeg har også fått forklart at det er normalt hos unge litt nervøse personer. Når du leser dette forstår du kanskje hvorfor enkelte leger rister på hodet når de snakker med meg.

Av relevante prøvesvar kan det nevnes at ejeksjonsfraksjonen var 55-60%, EDV var 120 ml, (da var pulsen 120 liggende fordi jeg var redd) og at det øvrig ikke var noe å bemerke på ekkokardiografi. Sykkel-EKG viste BT-stigning fra 120/80 til 210/90 med puls 210. Oksygenmetningen var uforandret fra hvile til max belastning, 98-99%. Men på ekkokardiografien hadde jeg denne litt raske, svake pulsen jeg refererer til. Jeg vil tro at jeg i hvile har en noe høyere EDV og følgelig høyere EF. Jeg våkner hver morgen med hvilepuls på 50. Jeg hadde vel vært nokså uvel om jeg hadde hatt CO på (0,120*55%)*50 = 3,3 liter/min?

Så er jo spørsmålet hvorvidt jeg i dette året har hatt noen form for hjertemuskelaffeksjon, i første rekke myokarditt. Men, sist gang jeg hadde denne svimmelheten ifm en luftveisinfeksjon, så målte legen faktisk troponin, som var normal, og EKG var også normalt. Denne gangen målte han kun røde, hvite, CRP, kalium, stoffskifte og LD, alt normalt. Røde var 16,4 forresten. Han tok et EKG, som ikke viste noen patologiske forandringer. Jeg lurte på om han kunne måle troponin eller i det minste BNP, noe han absolutt ikke ville. Uttalelsen kom fra seksjonsoverlegen / spesialist i allmennmedisin, så jeg har neppe noe grunnlag for å krangle på dette. Jeg kan jo selvsagt gå til en privatpraktiserende kardiolog og be om ny ekkokardiografi, men da er jeg redd jeg heller blir henvist til en psykiatrisk institusjon. Det er jo nokså håpløst å ta ultralyd av hjertet for hver uskyldige forkjølelse jeg har, i frykt for å ha fått (subklinisk) myokarditt.

(Her har du vel forsåvidt fått en god forklaring på at du gjerne kan bruke avansert terminologi når du svarer).

Et annet positivt element er at jeg kan bedrive fysisk aktivitet uten plager (foruten SVES hvis jeg samtidig er nervøs). Blir aldri svimmel eller tungpustet når jeg belaster. Til slutt vil jeg vel muligens tro at et normalt EKG (uten signifikant Q eller venstre grenblokk) i stor grad utelukker strukturell hjertesykdom, og nesten 100% utelukker akutt myokarditt, særlig siden CRP, hvite og LD var normale?

Da gjenstår plagene etter enkelte måltider. Jeg må si, at siden jeg tydeligvis blir bedre av å drikke mer væske (da blir pulsen når jeg reiser meg roligere og sterkere) så kan det være holdepunkter for dehydrering (da særlig i lys av at jeg kan ha gul urin). Det jeg stusser over, er at jeg drikker nokså mye væske på jobb (ca 1,5-2 liter fra 09.00 - 18.00) gjerne fordi jeg kombinerer pausene mine med å hente et glass vann. Etter 18 drikker jeg imidlertid lite, og det er da urinen er gul. Jeg er redd for å få i meg for mye væske også. Men - plagene kom jo også etter at jeg bestemte meg for å kutte ut Cola Light, og er usikker på om jeg egentlig har erstattet dette med vann. Tanken min går i retning av at jeg ved en anledning har opplevd lett hypercalcemi (2,60), dog normal PTH (1,5) og hvorvidt jeg egentlig har såpass høy calcium at kroppen jobber på høygir med å bli kvitt calcium. Etterpå kuttet jeg ut vitamintilskudd og fikk calcium på 2,37, da med vit D på 33 og jeg ble konstant forkjølet. Etter det tok jeg tilskudd igjen av vit D, vært lite syk, og har siden ikke målt calcium. Men kalium var jo nå normal. Den burde vel da i en slik setting vært lav? Før dette var calcium også normal, så jeg har egentlig ingen god forklaring. Har ikke høy PTH som nevnt, og jeg har neppe kreft i et sent stadium. Har tenkt litt på diabetes som årsak, men det ville vel gitt andre symptomer etter måltider, og jeg målte jo for halvannet år siden glukose til 4,6 fastende. Målte den imidlertid til 5,6 for et drøyt år siden, etter sykkeltesten. Men jeg forsto det slik at når man belaster så hardt, så kan det bli mer sirkulerende glukose i blodet?

Altså: Når jeg har denne raske pulsen etter at jeg reiser meg (som bare skjer iblant, og ofte da etter måltider) så virker det som om hjertet jobber "ineffektivt". Det vil si, pulsslagene er bløte (kan lett "klemmes bort") og raske. Inntar jeg mer væske, så er pulsen roligere og sterkere. Antar ut fra dette da at jeg har høyere EDV og EF når jeg har inntatt mer væske, slik at kompensering med økt puls ikke er nødvendig.

I tillegg utelukker jeg jo selvsagt ikke en psykisk effekt her, og jeg antar (her må du hjelpe meg) at det tar lengre tid å øke hjertets inotrope effekt enn den kronotope. Videre skjønner jeg forsåvidt at når jeg reiser meg, blodet renner ned i beina, i kombinasjon med at blodet etter et måltid samles i magen, at det da kan bli lite tilbakestrømning til hjertet, med redusert slagvolum som følge, ref Starlings hjertelov. Og da er vi kanskje tilbake til ditt poeng med at ikke alltid blodårene trekker seg sammen som de skal. Jeg ser forøvrig at jeg ofte kan ha nokså store / synlige vener på hender og føtter. Men dette er i hovedsak når jeg har drukket mye væske.

Igjen tviler jeg jo litt på hjertesvikt som diagnose, det finnes ingen årsak til det, og det hele skjer kun i perioder.

Du trenger ikke å skrive noe langt svar til dette (du har hjulpet meg så mye allerede), men kan du bekrefte (eller avkrefte) at det jeg tenker er korrekt? Er det noen andre undersøkelser jeg kan spørre legen min om han kan gjøre? Jeg fikk jo målt blodtrykk sittende og stående, og riktig nok falt det noe når jeg reiste meg, men fallet var innenfor normalområdet, mindre enn 20 mmhg.

Takk igjen, og god jul. Det er ingen hast med dette svaret, bare å svare kort når du har tid!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 06. oktober 2013, klokken 19:50

Hva er egentlig hjertesvikt?


Høyt blodtrykk, feil med hjerteklaff, rytmeforstyrrelser (ikke ekstraslag, det er ufarlig), medfødte hjertefeil (gir symptomer), kardiomyopati (forstørret hjertekammer mm, ville synes på ecco doppler (ultralyd av hjertet) som du har tatt) og utilstrekkelig oksygenforsyning (trange årer) til hjertet er de dominerende årsakene til hjertesvikt. Høyt blodtrykk er enkelt å utelukke. Det har du gjort. Dårlig blodtilførsel/oksygentilførsel til hjertet har du også utelukket ved arbeidsbelastning. Du opplyste tidligere at blodprøver og ultralyd av hjertet var uten anmerkning.


VVH / myokardhypertrofi / forstørret hjertemuskulatur er resultatet av å la hjertet pumpe mot forhøyet motstand (høyt blodtrykk) over lang tid. Hjertet er en muskel og forstørres når den arbeider mot motstand, inntil den ikke klarer å forstørres mer. Da klarer den heller ikke pumpe det blodet som komer inn i hjertet, ut av hjertet.


Blodet ankommer høyre hjertehalvdel fra periferien av kroppen (levert næring og oksygen, fått avfallskullos) for å pumpes inn i lungene og kvittes med kullos og laste nytt oksygen. Neste stopp i kretsløpet er venstre hjertehalvdel hvorfra det pumpes på ny ut i kroppen. Dersom ikke venstre hjertehalvdel klarer å pumpe ut alt blodet som kommer fra lungene så vil det bygge seg opp kø av blod i lunger og etter hvert enda lenger bakover i systemet slik som i leveren (som blir forstørret så man kjenner den under ribbena) og bena (som hovner opp og det blir dype groper i de om du presser med fingeren). Når blodet blir stående i kø slik så øker trykket inne i årene. Blodet består av mye vann og dette vannet presses ut gjennom cellene som utgjør blodåreveggen (endotelet) og ut i kroppsvevet. Dette gir de nevnte hevelsene i bena ("vann i bena") og den surklete tungpusten (vann i lungene, lungeødem).


Hvordan utredes hjertesvikt?


Et vanlig røntgenbilde av lungene kan påvise hjertesvikt. Blodprøve av leveren vil kunne vise forhøyede leververdier (dine var normale såvidt jeg husker fra et tidligere innsendt spørsmål). EKG vil vise fortykket hjertemuskulatur (venstre ventrikkelhypertrofi, VVH). Ultralyd av hjertet vil både vise tykkelsen på hjertemuskulaturen, om det har vært tidligere hjerteinfarkt, om det er urytmer, om klaffene fungerer som de skal, om hjertekamrene ser normale ut og hvor mye av blodet venstre hjertekammer klarer å pumpe ut ved hvert slag (EF, ejeksjonsfraksjonen). Og her er det ditt spørsmål kommer inn, cardiac output. Cardiac output (minuttvolumet) beskriver hvor mye blod hjertet klarer å slå ut i løpet av ett minutt og avhenger både av hvor raskt det slår (hjertefrekvensen) og mengden blod i hvert slag (slagvolumet). Videre er selve blodvolumet viktig for minuttvolumet / cardiac output. Dette blir litt på utsiden, men det avhenger av saltinntak og av hormonene atriopeptin og mineralokortikoidene.


Blodet ankommer venstre hjertehalvdel fra lungene med friskt surstoff. Hjertet fyller seg opp med blod i hvilefasen (diastolen) og etter kort tid pumper det blodet ut. Etter dette pumpet / hjerteslaget er det fortsatt blod igjen i hjertekammeret. Hjertet bør klare å slå ut (ejeksjonsfraksjonen, EF) mellom 50-65% av det blodet som kommer inn fra lungene. Klarer det ikke det så demmer det seg opp bakover inntil man får hjelp av medisiner som hjelper hjertet å slå hardere eller medisiner som senker blodtrykket eller kvitter kroppen med overskuddsvæske (dette reduserer motstanden hjertet arbeider mot). Dette er generell informasjon og gjelder ikke deg. Din EF var normal, selv om du var nervøs. Er man nervøs så slår hjertet for raskt og rekker ikke fylle seg nok før hvert slag og EF blir lavere. Men selv ved rask puls hadde du altså normal EF. Det er ikke verst.


EF= (EDV-ESV)/EDV.

0.575=(120-X/120) gir deg ESV på 51 mL som er komplett normalt (ikke bland ESV med SV, stroke volume, som skal ligge på omkring 70. SV = ESV-EDV).

 


Diagnosen hjertesvikt krever at man både har symptomer (tungpust, hjertebank, utmattelse og evt angina / hjertekrampe) og funn på ultralyd av hjertet I HVILE (behøver altså ikke stresses på sykkel for å påvise). En relativt ny blodprøve er kommet som er følsom for hjertesvikt. Den heter proBNP og øker når det står blod i kø i hjertet ("stuvning"). Økt mengde blod i hjertet gir strekk av hjertekammeret hvilket frigjør proBNP som lar seg måle ved blodprøve. Det er ikke aktuelt for deg å ta denne.


Hva viser EKG?


EKG viser elektriske impulser fra muskelcellene i hjertet. Desto mer muskel, jo høyere takker på EKG-et (f eks venstre ventrikkelhypertrofi). Man skal ikke trene så mye for å få høyere takker (R-takker) på EKGet. Det er et sunt tegn. Treningen øker også aktiviteten til vagusnerven slik at hjerterytmen reduseres så hjertet kan fylles mer før hvert slag. Du nevner en høy ST-avgang. I disse avledningene (v-avledingene, eller prekordialavledningene) må hevelsen være 2 mm eller mer og i minst to avledninger. Mange har høy ST-avgang lik deg. Det kalles også elevert J-punkt. Det har ingen betydning. Stress får blodårene til å trekke seg sammen hvilket gir blodet inne i årene mindre plass, slik at blodtrykket kan øke. Dersom stresset er kronisk og står over lang tid kan dette forstørre hjertemuskulaturen. Stress er en av de viktige årsakene til høyt blodtrykk gjennom denne mekanismen og skal behandles. Ikke nødvendigvis med medisiner; enkelte ganger må man bare tilrettelegge livet noe annerledes eller gå til veiledende samtaler for effektivitetens skyld ( det kan ta mange år å finne svarene på egenhånd).


Limer inn dine egne ord hvor jeg er helt enig: "Et annet positivt element er at jeg kan bedrive fysisk aktivitet uten plager (foruten SVES hvis jeg samtidig er nervøs). Blir aldri svimmel eller tungpustet når jeg belaster. Til slutt vil jeg vel muligens tro at et normalt EKG (uten signifikant Q eller venstre grenblokk) i stor grad utelukker strukturell hjertesykdom, og nesten 100% utelukker akutt myokarditt, særlig siden CRP, hvite og LD var normale?"


Vedr muligheten for å trene opp hjertets kronotrope (hjertefrekvens) effektivitet er dette umulig såvidt meg bekjent, mens den inotrope (slagkraften) trenes opp ved vanlig trening (kondisjon>styrke).

Husk at de blodårene du ser i huden er vener / samleårer. De har ingen påvirkning på slagkraften eller utvider seg i takt med hvor mye du drikker eller hvor mye blod du har. De kan utvide seg i varmen og de kan synes mer etter vektreduksjon. Det finnes ikke muskler rundt åreveggen på vener, slik at de er ikke med på å regulere fordelingen av blodet. Venene bare ligger der og tar imot det blodet som arteriolene (muskler i åreveggen) bestemmer skal videre. Deretter må muskelsammentrekninger ("squeezer" blodet videre) og gravitasjon forflytte blodet videre fra den respektive venen fremover mot hjertet.


Jeg har ingen kommentar vedr kalsiumbalansen eller som nevnt myokarditt. Det virker normalt. Hjertesvikt har du heller ikke. Intet av det du skriver får meg til å stusse over diabetes heller. Men som jeg må gjenta, så er det den legen som undersøker deg personlig som tar den endelige avgjørelsen. I ditt tilfelle virker det som de absolutt har gjort dette. Kanskje har de ikke alltid tid til å forsikre og forklare, men de vurderer altså på samme måte som du og jeg gjør sammen her. Vi har bare bedre tid.


Konklusjon:


Med tanke på symptomene og prøvesvarene du beskriver kan du anses ferdig utredet for diabetes, myokarditt og hjertesvikt.


 


 


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon