Hva er risikoen ved operasjon for forstørret prostata?

Innsendt spørsmål

­Det har blitt konstatert forstørret Prostata 80-100 ml. Hvor stor fare er det for komplikasjoner ved kikkert metoden?

Hvilken ulempe er det for nyrene dersom intet blir gjort?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 22. februar 2011, klokken 21:20

 


Hva er kikkertoperasjon (kikkhullsoperasjon) av prostata?


Istock 000012180061xsmall


Ved kikkertoperasjon av blærehalskjertelen  (laparoskopisk prostatektomi) fjernes eller reduseres prostatas størrelse ved å føre operasjonsinstrumenter enten inn gjennom huden i buken eller gjennom urinrøret. Man styrer operasjonsinstrumentene ved å følge med på en TV-skjerm. Man kan også styre enkelte av instrumentene ved hjelp av robot for å øke nøyaktigheten og redusere bivirkninger. Kikkertmetoden krever svært mye og hyppig trening av kirurgen, men dersom kirurgen har den nødvendige treningen og dessuten opererer med denne metoden så ofte som han/hun bør så gir denne operasjonsmetoden mindre bivirkninger enn om man skulle operere på gamleviset ved å åpne hele buken.


Hvordan utføres prostataoperasjon?


Inngrepet gjennomføres i narkose (du sover).


Det er flere måter å operere prostata på. Det vanligste er at man opererer vekk prostata via kikkert som føres inn gjennom urinrøret (bedøvelse). Denne metoden kalles TUR-P (TransUrethral Reseksjon av Prostata) og er den metoden som benyttes absolutt mest i Norge. Andre metoder er med kikkert gjennom bukveggen, med eller uten robothjelp. Dette er uvanlig og jeg antar det ikke er denne metoden som skal benyttes på deg. Man kan også operere vekk prostata ved å åpne buken slik alle operasjoner ble foretatt før i tiden. Ved prostataer større enn 100 ml man som regel operere gjennom å åpne buken. Din prostata er under 100 ml i volum, slik at du har fått valget å operere ved kikkertmetoden slik jeg forstår det. Enda en metode finnes, hvor man opererer ved å gå inn i området mellom endetarmsåpningen og testiklene. Den absolutt vanligste metoden (98%) er altså den hvor man opererer via urinrøret.


Svaret jeg gir her vil være basert på den kunnskapen vi har om TUR-P, altså den metoden der man opererer gjennom urinrøret via en kikkert. 98 % av alle operasjonene for prostataforstørrelse opereres på denne måten og nesten alle pasienter kan opereres på denne metoden da den er forbundet med svært liten alvorlig risiko. Dette gjelder også i "din alder", og selv om du behandles for høyt blodtrykk (blodtrykket ditt er jo dessuten godt regulert. Litt høyt undertrykk, men ikke for høyt for å opereres). Det er litt individuelt hvordan de kommer til å reagere på at du bruker to typer blodfortynnende. Kanskje ber de deg slutte med Albyl-e et par-tre dager før operasjonen, men beholder Marevan og forsøker å gi deg akkurat passe antall Marevantabletter så INR blir omkring 2.0 eller litt under. Men dette avhenger av hvorfor du bruker Marevan. Jeg har sagt litt mer om det å bruke to typer blodfortynnende under.


Det er økt risiko for blødning om man benytter både Albyl-e og Marevan


De fleste som opereres for forstørret prostata er i din alder. De fleste i din alder har eller behandles for høyt blodtrykk eller andre tilstander. Det er en fordel at blodtrykket er best mulig normalisert med medisiner og at det høye blodtrykket ikke har gitt komplikasjoner ( feks hjerte- eller nyresvikt).


Du benytter både Marevan og Albyl-e. Begge er blodfortynnende. Siden de har bestemt at du skal bruke begge blodfortynnerne mistenker jeg at de mener du har en litt større risiko for hjerte- og karsykdom enn gjennomsnitttet?


Er du sikker på at du skal benytte begge? Jeg sier ikke at det er feil. Jeg vil bare du skal kontrollere det så ingen har gjort noe feil mwed deg. En måte du kan kontrollere dette på er å lese på Marevankortet ditt. Der kan det tenkes de har påskrevet at du både skal bruke Albyl-e og Marevan. Står ikke dette påskrevet kan du sjekke det ved å se hva akkurat din INR skal ligge på. Når man benytter begge blodfortynnerne skal INR ligge omkring 2-tallet (1.8-2.2 cirka). Står det på Marevankortet at INR skal ligge på 2-3 eller 2.5-3.5 må du dobbeltsjekke med fastlegen din at de ikke har glemt å ta vekk den ene av blodfortynnerne når du startet med den andre. Jeg sier ikke at det er umulig at du skal benytte begge. Det er bare ikke like vanlig.


Den som bruker begge to er gjerne de med høy hjerte- og karrisiko (hjerteoperert f eks) og i tillegg har eller har hatt blodpropp, kunstig hjerteklaff eller uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer). Disse tilstandene gir tilleggsrisiko under narkosen, men du vurderes alltid av narkoselegen før de skal operere deg slik at de ikke opererer om du har for stor risiko for alvorlige bivirkninger (med mindre man har en livstruende prostatakreft).


Bivirkninger og risiko ved prostataoperasjon (TUR-P):



  • Blødning: Mellom 5 og 10 prosent trenger blodtransfusjon under eller etter inngrepet.

  • Forstyrret sædutløsning (den kan gå motsatt vei)

  • Blodforgiftning: Sjelden

  • Urinveisinfeksjon: 20 % risiko (én av fem får urinveisinfeksjon)

  • Impotens: Sjelden

  • Arrdannelse i urinrøret

  • Inkontinens for urin: Sjelden

  • Dødsfall: Mindre enn 2 promille (færre en to av tusen opererte) i din aldersgruppe, spesielt dersom det ikke er påvist kreftforandringer i prostataen og om operasjonen ikke er akutt, men planlagt.


Risikoen ved narkosen:


All narkose har en risiko forbundet ved seg. All ubehandlet sykdom og alle organer som ikke fungerer som de skal øker risikoen. Det er narkoselegen (anestesilegen) som foretar en slik undersøkelse før operasjonen. Er narkoselegen i tvil kan han henvise deg til en indremedisner eller annen spesialist for å få en grundigere sjekk av organet han mener kan få problemer under narkosen.


Dersom du velger å ikke la deg prostataoperere


Jeg antar de ikke har funnet kreft i prostataen din. Dersom du har kreft i prostataen er det oftere lurt å operere, men det er selv ikke da alltid nødvendig. De fleste med kreft i prostata dør nemlig med den og ikke av den. Jeg fortsetter å svare som om du ikke har kreft i prostataen.


Det avhenger av hvor vanskelig vannlatingen din er. Dersom det nesten er full stopp og du må bruke kateter for å tømme urinblæren så risikerer du å skade nyren og blæren om du ikke opereres. Men noen velger heller å kateterisere seg selv enn å la seg operere. Dette er en beslutning som aksepteres og som dessuten mange pasienter synes er helt i orden. Det er ikke vanskelig å kateterisere seg selv. Metoden lærer man av en sykepleier og gjør det deretter på egen hånd. De fleste takler dette greit.


Dersom du velger å ikke la deg operere du starte med å kateterisere deg selv dersom det en dag skulle bli så trangt i urinrøret at du ikke klarer å tømme urinblæren skikkelig. Hvis ikke kan begge nyrene og blæren ødelegges.


For de som ikke synes vannlatingen ikke er så brysom kan et helt akseptabelt alternativ være å se an hvordan tilstanden utvikler seg. Kanskje blir du ikke noe verre? 30 % opplever ingen videre utvikling av sykdommen. 20 % opplever faktisk at man blir bedre med tiden, mens 50 % opplever at tilstanden forverrer seg om man ikke gjør noe (medisiner, kateterisering eller operasjon).


Må man operere om prostata er forstørret?


Har dere dere diskutert andre alternativer enn operasjon? Jeg ser ikke prostatamedisin i medisinlisten din. Det finnes gode medisiner som krymper prostata og derfor åpner urinrøret. Urinrøret går gjennom prostatakjertelen. Det er derfor vannlatingen blir vanskelig når prostataen vokser. Det blir som å klemme på en hageslange. Strålen blir svak, vanskelig å starte og stoppe og den sprer seg. Ikke får man tømt blæren helt hver gang heller, slik at man må snart tisse igjen. Mange må opp flere ganger om natten.


Prostatakjertelen fotolia 6257662 xs


Når det gjelder medisin så begynner man først med èn type. Hjelper ikke dette kan man forsøke en annen eller begge samtidig. Dette kan jo være nok til å hjelpe deg. Dersom dette ikke er forsøkt bør dere absolutt diskutere dette. I tillegg til medisin som krymper prostataen (og dermed letter vannlatingen) så kan du i tillegg få medisin som gjør at vannlatingstrangen reduseres. Diskuter alt med legen din.


Les også svar med referansenummer 30595


KONKLUSJON:


Alvorlige risikoer ved TUR-P operasjoner er svært lave, mens det finnes andre bivirkninger som kan redusere livskvaliteten, slik at du skal være nokså plaget før du velger å la deg operere. De fleste som opereres er i din alder eller eldre og har nesten alltid tilleggssykdommer. Når det kommer til blodfortynnerne dine skal du kontrollere med fastlegen din at du virkelig skal benytte begge. Jeg sier ikke at det er feil å bruke begge. Jeg ønsker bare at du kontrollerer om du ikke allerede vet at dette er gjort. Dersom det står på mareankortet ditt at du skal ha en INR som er 2.5 eller høyere er det spesielt viktig at du foretar denne dobbeltsjekken snarlig.


Dersom du synes vannlatingsbesværet ditt ikke er så ille behøver du ikke la deg operere. Dersom du velger å ikke operere er det svært viktig at du tar ny kontakt med legen (eller legevakt) umiddelbart om du plutselig en dag ikke klarer å late vannet. Hvis ikke kan både nyrene og blæren bli ødelagt.


Dersom dere ikke har forsøkt medisiner må dere snakke om dette. Dessuten kan tilstanden bli bedre, eller den kan forbli uforandret. Dette må også tas med i vurderingen om du skal la deg operere eller ikke.


 Håper denne informasjonen gjør det enklere for deg å ta del i beslutningen.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon