Hva skyldes endringene i avføringsmønsteret? Kan jeg blant annet utelukke kreft?

Innsendt spørsmål

­Hei, har lenge slitt med periodevise mageplager. Og er i løpet av de siste månedene blitt mer og mer engstelig. Begynnte i 2010, med lite matlyst hjertebank og sure oppstøt. Tok gastroskopi, trykkmålinger og 24t ph måling som gidde utslag og ble diagnotisert med GERD. Ble satt på 40mg Nexium. Opplevde i 2012 et halvt år uten symptomer, avføringsmønster har vert normalt. 1 gang daglig, fast og grei.

Nye plager fikk meg til lege igjen, ble henvist til spesialist mage og tarm. (ca 3 mnd siden) tok avføringsprøve uten funn av blod. Var da (og fremdeles) plaget med periodevis endringer i avføringsmønster. Dette har vedvart og plager meg stort, går i perioder på ca 1 uke med "forstoppelse lignende symptomer" etterfulgt av 1 uke med løs avføring. Nesten ingen symptomer i periodene med "forstoppelse" men plagene kommer i uker med løsere avføring, avføringer skifter da også farge og blir ganske så lys. Ikke den typiske hvite, men veldig! lysebrun.

I perioder med "forstoppelse" reagerer jeg på at jeg bare får ut litt, gjerne etter 5-10 minutters jobb for å få den ut, den ser ikke direkte hard og tørr ut, men må liksom jobbe for å få den ut. Derfor er jeg veldig redd for at det kan være noe annet som fører til dette. Bekymrer meg primært for kreft.

Har i det siste også vert mye svimmel, (2-3 siste ukene) en slags sky fremfor øynene og er vanskelig og konsentrere seg, og et slags press i pannen. Trykkende følelse midt i pannen. Prøver i øyeblikket meg uten mine 40mg med Nexium (er på 2 dagen). Halsbrann og sterk syre er tilbake, men bortsett fra dette er det ingen endring.

Også en merkelig ikke vond men småirriterende smerte i området rundt halebenet. Virker som det egentlig er på utsiden. Men blir ikke verre ved å berøre området (derfor lurer jeg på om det kanskje kan være på innsiden). Ikke ved kulen under men litt høyere oppe. Kjenner det kanskje 2-3 ganger dagelig, og er det i kanskje 10 minutter. Vert slik de siste 2 månedene.

Statistikk sett vet jeg at sjangsen for en kreftform er liten (mtp på alder), men dette plager meg mye å det sliter meg ut.. Hvordan synes du jeg skal angripe dette? Spesialist tror det er IBS, men synes det er rart at den pluttselig skulle fremtre. Det er primært forandringen i avføringsmønster som plager meg, da mageplagene har vert til stede over lengre tid. (3 år nå). Hva annet kan dette være? Og bør jeg bekymre meg for Kreft og be om en endoskopi mtp symptomer?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 05. februar 2013, klokken 20:42

Hvor ofte er det normalt å ha avføring?


Sunne og friske mennesker kan ha tre avføringer per uke, mens andre sunne og friske kan ha tre avføringer per dag. Antallet kan endre seg hos én og samme person uten at det skyldes sykdom og forklares da ved endret kost, endret væskeinntak, endret mosjon eller endrede rutiner (ferie, jobbskifte, eksamener, soving borte etc.) eller endret stresspåvirkning.


Avføringens utseende endrer seg med inntak av væske og fiber og graden av mosjonBRISTOLSKALAEN: Denne skalaen benyttes både for å styre dosen av avføringsmiddel, men kan også benyttes for å justere kost, mosjon og fiberinntak. Øverst: For lite vann, fiber eller mosjon. Avføringen blir stående for lenge i tarmen og suges tørr for vann. Dosen vann, fiber eller mosjon må økes. For mye vann eller fiber kan gi for myk av føring eller rask tarmpassasje og kan gi for løs avføring.




Når bør man mistenke at avføringen eller avføringshyppigheten er unormal?



  • Vanntynn: Mange vanntynne diaréer per dag er som regel forårsaket av virus/bakterier (f eks matforgiftning). 

  • Slim: Betennelse eller fordi tarmen arbeider ekstra. Behøver altså ikke å bety noe.

  • Endret form: Det er kun innsnevringer i tarmens utløp som kan endre formen på den avføringen som kommer ut. En kreft som sitter langt oppe i tarmen gjør ikke noe med formen på av føringen fordi avføringen er tyntflytende lenger oppe. Det er først i endetarmen, hvor avføringen blir liggende inntil vi lar den passere frivillig og med viljens kraft at vannet i avføringen suges ut, den blir tørrere og formes etter tarmen. Innsnevringer etter dette vil kunne føre til at avføringen blir lang og tynn.

  • Endret konsistens: Dersom den tidligere har vært fast og plutselig blir løs hele tiden uten noen forklaring er dette noe man gjerne kan nevne for legen, men uten andre symptomer eller tegn så betyr det som regel ingenting, men skyldes en forandring man ikke har klart å registrere. Se for øvrig Bristolskalaen over.

  • Endret frekvens: Kan være helt normalt, men sammen med andre symptomer eller tegn bør det nevnes for legen. Symptomene og tegnene man skal være vár på er nevnt nedenfor.

  • Endret farge:

    • Hvit/blek avføring skyldes at gallen ikke kommer ned i tarmen. Det er gallen som farger avføringen brun. Ved gallesten hindres passasjen av galle. Jo mer gallestenen stenger desto blekere blir avføringen. Avføringen blir også veldig fettete/seig, siden gallen hjelper til med å spalte fettet i maten. Når gallen er fraværende øker fettinnholdet i avføringen.

    • Gulgrønn avføring kan bety at avføringen passerer så raskt at tarmen ikke klarer å suge tilbake nok gallesyre (for gjenbruk) som i stedet passerer ut med avføringen, som da antar en gullig/grønnlig farge. Grønn farge sammen med diaré, magesmerter og feber, eventuelt blod og slim kan være en sykelig endret tarmflora som følge av antibiotikabehandling (pseudomembranøs kolitt)

    • Svart: Jerntabletter, eller blod som stammer fra øvre deler av tarmkanalen (nærmere magen enn endetarmen).

    • Rød: Rødbeter eller blod (Betennelse, hemoroider, sår eller kreft)



  • Matrester: Kan opptre normalt om avføringspassasjen er rask, men dersom det er et vedvarende fenomen bør det nevnes for legen for å forsikre deg om at du ikke mangler enzymer som bryter ned den type mat du ser kommer hel ut.

  • Fettet avføring: Noen av oss spiser så mye fett at avføringen blir klissete av den grunn ,mens andre spiser normalt, men oppdager plutselig en dag at avføringen har blitt seig, klissete og sleper seg nedetter doskålen. Dette skyldes at den inneholder for mye fett og kan tyde på at det er noe galt med bukspyttkjertelen slik at denne ikke skiller ut enzymer (lipase) nødvendig for fettnedbryting (brytes ikke fettet ned til mindre biter, dvs spaltes, så kan det heller ikke suges opp).


LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser blod i avføringen?


Det er bare kreft ytterst i endetarmen (anus- og rektumcancer) som kan endre avføringens utseende.KREFT I ENDETARMEN: En svulst i endetarmen som på bildet vil kunne endre formen på den avføringen som skal ut. Avføringen får sin form under lagringen i dette området. Smerter i endetarmen kan gi sammentrekninger i knipemuskulaturen og er også noe som kan forme avføringen til lange og tynne strimler i stedet for den normale bananformede varianten.




Hva er symptomene på kreft i tarmen?


Kreft i tarmen har generelle symptomer som ved annen kreft, dvs langvarig og uforklarlig tretthet og slapphet og ufrivillig vekttap, samt symptomer mer typisk for tarmkreft som magesmerter, endret avføringsmønster som ikke forklares av andre ting, endret form på avføringen (hvis kreften sitter helt ytterst mot åpningen, nedenfor lagringsplassen for avføringen) eller blod i den, mørkt eller lyst avhengig av hvor lang tid den har oppholdt seg i tarmen (dvs at lyst blod stammer fra kreft nærmere endetarmsdelen mens mørkt stammer fra kreft høyere opp). Blod skldes selvsagt oftere hemoroider, sår i endetarm, sår i mage eller betennelser.


LES OGSÅ: Symptomer på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen den sitter


Kan man teste om avføringsendringen er permanent?


Det kan være en god idé å forsøke å leve svært sunt med rikelig inntak av fiber og vann i tillegg til å drive med mosjon ent par ukers tid for å se om utseende, form og frekvens endrer seg mot normalen. Dette vil styrke sannsynligheten for at den forandringen man har sett er godartet.


Konklusjon


Du opplever det vi kaller for endringer i avføringsmønsteret. Dette alene peker ikke så sterkt i retning av kreft så lenge du ikke har andre symptomer i tillegg. Noen av de andre symptomene, slik som tretthet og slapphet behøver heller ikke å bety noe selv om du har endret avføringsmønster også, men desto flere tilleggssymptomer du får, spesielt om du ser blod i avføringen, og desto eldre du er, eller om du har tarmkreft i familien, jo viktigere er det å få slikt undersøkt.


Første ledd i en slik undersøkelse er at legen spør deg forskjellige spørsmål lik innholdet i denne teksten. Deretter vil han kjenne på magen, ofte også i endetarmsåpningen (spesielt om du har sett lyst blod eller har opplevd at avføringen har endret form). Deretter tas det generelle blodprøver (inkludert leverprøver siden tarmkreft kan spre seg til leveren) og en sjekk etter blod i avføringen. Det finnes forskjellige tester for blod i avføringen. Dekan også utføres av deg selv hjemme. Testene oppdager blodmengder så små at du ikke vil kunne se dem med egne øyne. En FeCaltest, dvs en test av avføringen (sendes inn) for å sjekke om det er betennelse i den vil også kunne bli aktuelt. Kreft i tarmen kan gi økt verdi på FeCaltesten, men som regel er det inflammatorisk tarmsykdom som gir disse høye utslagene (verdier over 150). Cøliaki og irritabel tarm gir ikke forhøyet FeCaltest.


Avhengig av graden av mistanke kan legen kikke inn i de ytre endetarmsområdene ved hjelp av et rektoskop. Finner ikke legen noe ved denne prosedyren bør du akseptere hans eventuelle råd om å la deg henvise videre til koloskopi, men dette vil først og fremst tilrådes dersom han mistenker kroniske betennelsestilstander som ulcerøs kolitt eller morbus crohn (periodevise magesmerter med feber, slim, diaré og blod), eller om han mistenker kreft (les over pluss link). Mistenkes f eks Cøliaki (glutenintoleranse) eller andre former for matvareintoleranser så er blodprøver mer aktuelt. Sannsynligvis har de allerede tatt vevsprøve fra tynntarmen din når de gastroskoperte deg. Der ville de også påvist Cøliaki.


Har DU spørsmål til legen? Still spørsmål HER


FILM OM KOLOSKOPI



 


Irritabel tarm er en utelukkelsesdiagnose


Jeg må nok si meg enig at dette høres mer ut som en irritabel tarm, men nå er det nå en gang slik at irritabel tarm er en utelukkelsesdiagnose, som betyr at alle andre tilstander som kan gi tilsvarende symptomer som irritabel tarm må utelukkes før man med sikkerhet kan sette denne diagnosen. Det betyr at du må ha en koloskopi, eventuelt en CT kolografi for å få denne diagnosen.


 





Hva kan jeg gjøre mot mine sure oppstøt


Når det gjelder dine sure oppstøt er det svært nødvendig at du forsøker å unngå faktorer som forverrer oppstøtene. Hver gang du får oppstøt entrer syre spiserøret ditt og det vil oppstå smerter. Med syrehemmende medisin har du mindre syreproduksjon og mindre plager, men det gjør ikke noe med selve tilstanden: slapp lukkemuskel mellom spiserør og magesekk. Overvekt, tunge løft og stramme belter øker trykket i magen og presser magesyre opp i spiserøret. Dette forverrer, men kan unngås. Oster, alkohol og sjokolade får lukkemuskelen til å slakkes enda mer. Dette disponerer, men kan også gjøres noe med. Et av de viktigste grepene man gjør er å bygge opp sengen med 15-20 cm eller gå til innkjøp av en kileformet pute, for å unngå at magesyre ligger i spiserøret hele natten. Da spiller det nemlig ingen rolle hvor flink du er på dagtid. For øv rig ser jeg ingen direkte sammenheng mellom disse to lidelsene utover det at stress kan forverre både syreproblemet (økt syredannelse) og en irritabel tarm (økte tarmbevegelser, dvs diaré og misfarget avføring).

LES OGSÅ: Sure oppstøt og halsbrann. Hvorfor hjelper ikke tablettene?

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon