Hvilke symptomer bør føre til utredning av hjertebanken?

Innsendt spørsmål

­Hei,
Er en 49 år gammel dame som for tiden plages av ekstraslag i hjertet, noe som har vedvart siden rundt nyttårstider. Merker et ekstraslag i ny og ne gjennom dagen, men det er når kvelden kommer og jeg legger meg at plagene virkelig setter inn. Hjertet banker hardt og kommer med vanlige slag, for så å komme med disse ekstraslagene innimellom. Dette setter inn kun noen få sekunder etter at jeg har lagt hodet på puta. I tillegg til disse slagene, har jeg også følgende plager; klarer etter hvert å sovne tross denne urytmen, men våkner deretter etter et par-tre timer og føler meg helt elendig. Slapp og matt, kriblende og ubehagelig følelse i kroppen, noen ganger sover et bein eller en arm, og jeg må bare stå opp. Samtidig får jeg noe som kjennes som frostanfall der det føles som om musklene i kroppen trekker seg sammen (den samme følelsen som man ofte har i "frysefasen" av en influensa, eller noe i den dur, hvis du forstår hva jeg mener). Dette varer en del minutter, før dette også etterhvert gir seg. Etter at jeg har stått opp og vært litt i aktivitet, pleier jeg å komme tilbake til tilnærmet normal tilstand, men disse nattlige "anfallene" ødelegger jo fullstendig søvnmønsteret mitt. Har vært og sjekket EKG, 24-timers EKG og ultralyd, og fikk beskjed om at alt så helt greit ut. Har også fått fanget opp et slikt ekstraslag på EKG, og legen konkluderte med at dette var et typisk ufarlig ekstraslag. Synes kanskje at problemene blir mindre dersom jeg har det ganske høyt under hodet, slik at jeg ikke ligger så flatt (forsøkte det i ettermiddag, da jeg forsøkte å ta en lur). Forøvrig har jeg en del stressfaktorer i livet, men har følt at jeg har dette under kontroll. Videre er jeg nok også på vei inn i overgangsalderen, og da skjer det vel kanskje også en del hormonelle forandringer, kanskje disse kan forårsake dette? Hva kan i så fall gjøres? Forøvrig har jeg høyt blodtrykk (var på det verste ifjor på 170/100) men fikk da blodtrykksmedisiner som ser ut til å fungere greit (når jeg har vært på oppfølgingskontroller hos legen, har det vært på ca 123-135 over 78-85, hvilket hun er fornøyd med). Har forøvrig lavt kolesterol (siste måling 3,2), og øvrige blodprøver har alle vært normale (har også målt kalium og magnesium, som lå innenfor normalen). Hadde samme problemene i fjor sommer over et par måneders tid, men de gikk da gradvis over ved sykemelding og bevisst forsøk på å hente meg inn igjen ved å stresse ned. I den perioden foretok jeg også CT-skann av buk og lunger, da jeg følte en del diffuse smerter rundt omkring bryst- og mage parti, og fikk da beskjed om at alt så fint ut. Vi konkluderte vel da at dette antageligvis var en form for utmattelse eller utbrenthet, og at de nattlige plagene var en slags form for angstreaksjon eller noe i den dur. Det nye denne gangen er altså de ekstra hjerteslagene, men i og med at jeg også har vært til hjertesjekk så har jeg ikke følt noen angst for dette, da jeg både har lest på nettet og fått forsikringer fra lege om at dette er helt ufarlig, dog kun ubehagelig. Mitt spørsmål er vel egentlig; hvorfor får jeg disse ulike reaksjonene med en gang jeg kommer meg i liggende stilling (fikk samme reaksjon da jeg forsøkte å ta meg en liten lur på sofaen her tidligere i ettermiddag), og hvorfor ser det ut til å hjelpe litt når jeg ligger litt høyere med overkroppen? Tror du at det bare er en form for angst, eller er det andre hjerteundersøkelser jeg bør foreta? Jeg stusser litt over at denne kroppslige reaksjonen kun kommer når jeg legger meg ned.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. september 2014, klokken 21:31




Når er hjertebank farlig?


Det kan være vanskelig også for en lege å avgjøre om pasientens hjertebank er farlig eller ufarlig. Man må gå gjennom en del spørsmål og vite litt om helsen og symptomene til pasienten for å si noe tilnærmet sikkert om dette.


Når vi sier "hjertebank" så sikter vi til de ufarlige ekstraslagene, dvs at bare ett og annet slag kjennes tydelig. De kalles også ekstrasystoler. Det kan være hvertannet eller hvert tredje slag eller enda sjeldnere som kjennes. Noen kjenner det dunker oppover i halsen, noen forklarer det som et sug. Legene kaller disse slagene VES dersom det er hovedkammeret som slår et ekstraslag (Ventrikulær EkstraSystole) og SVES (supraventrikulær ekstrasystole) dersom det er forkammeret som slår en gang ekstra. En rekke adrenalin-liknende medisiner kan fremkalle ekstraslag, men også høyt stoffskifte og stress (lite søvn, mye mas, nervøsitet...) for å nevne noe.


Med mindre man mistenker hjertesykdom hos deg er det ikke nødvendig å utrede dette. Dersom du derimot opplever brystsmerter, tungpust eller besvimelse når du har hjertebanken så må det utredes, fordi dette kan være symptomer på hjertesykdom. Du har allerede blitt utredet med ultralyd av hjertet så du vet at det ikke er noe med strukturen eller pumpefunksjonen til hjertet. Den som har brystsmerter må i tillegg gjøre en sykkeltest (arbeidsbelastning) før man kan si at hjertet er friskt. I tillegg har du gjort 24-timers (døgnmåøing) med EKG. Dette gjør man for å forsøke å få tatt opp rytmeforstyrrelsen på bånd. Du har fått fanget opp rytmeforstyrrelsen på denne målingen. Det ideelle er at du noterer ned klokkeslettet og eventuelle symptomer du måtte ha når du bærer på deg døgn-EKGet. Da kan man se om det du føler virkelig er det de ser på EKG. Dette er veldig viktig, fordi ekstraslag er noe mange har og som derfor ses på 24-timers EKGer uansett. For å være sikker på at det virkelig er ekstraslag du har hatt så må disse kunne ses på EKGet akkurat på det tidspunktet du har notert at du har kjent det. 


LES OGSÅ: Hvordan skiller man ufarlig hjertebank fra alvorlig hjerterytmeforstyrrelse?


Konklusjonen når det gjelder hjertebank er derfor at de færreste trenger å henvises for å sjekke at hjertet er friskt når det er snakk om hjertebank og man ikke har hatt symptomer som tungpust, brystsmerter eler besvimelse under hjertebanken. Har man symptomer må man vurdere å utrede, og utredningen er da EKG (for å bekrefte hvilken rytmeforstyrrelse det er snakk om), blodtrykk, generell helsesjekk, blodprøver for stoffskifte etc, medisingjennomgang (bivirkninger) og evt ultralyd av hjertet og sykkeltest.


En sjekk kan du også gjøre hjemme: Når du har ro rundt deg, forsøk å legge merke til ekstraslaget. Ekstraslaget kjenner man nesten ikke siden det kommer for tidlig og hjertet da nesten ikke er fylt med blod. Et lite fylt hjerte kjenner man ikke slå like godt. Det du kjenner er det neste slaget, som kommer litt senere enn det skal fordi hjertet bruker litt ekstra tid på å lade seg opp igjen etter å ha slått for tidlig. Da er hjertet godt fylt (helt ufarlig) så det er dette slaget du kjenner. Men dette er altså ikke ekstraslaget. Ekstraslaget har vært.


Dersom hjertet ditt raser avsted i et uregelmessig tempo skal du søke lege selv om du ikke har symptomer (atrieflimmer).


LES OGSÅ: Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling


Du har nok hjertebanken hele dagen, i hopetall, men merker dem først når du har ro omkring deg.


Kan overgangsalderen gi hjertebank?


Overgangsalderen kan helt klart føre til hjertebank. Dette er ikke noe man gjøre noe med, men som man kan gjøre noe med. I så fall er det østrogentilskudd man kan forsøke. Hvilken tablett man foreslår avhenger av hvor i overgangsalderen kvinnen befinner seg og om hun har livmoren intakt eller ikke. Sykehistorien er også viktig.


LES OGSÅ: Behandling av symptomer på overgangsalder


Hvorfor får jeg hjertebank bare når jeg legger med ned?



  • Mest sannsynlig er det fordi du legger bedre merke til dem da. Dvs når du legger deg ned er det som regel i tillegg rolig rundt deg.

  • Stress er hovedårsaken til hjertebank av denne typen. Mange får stresset sigende over seg når man skal slappe av. Man har ikke tid til å tenke på det som stresser en ellers. Det er naturlig at hjertebanken følger bekymringene, og dersom man kun har anledning til å ihendeta bekymringene når det er ro rundt en så er det også da hjertebanken kommer

  • Mange drikker kaffe (adrenalinliknende effekt) på kvelden. Da er det også naturlig at hjertebanken kommer, eller forverres på kvelden, dvs det kan falle sammen i tid med når man legger seg ned.

  • Hjertesvikt kan gi hjertebank når man legger seg ned (på venstre side). Du har ikke hjertesvikt. Det ville de ha oppdaget på undersøkelsene. En slik type hjertebank ville kunne gitt seg når man reiser seg opp igjen. Hovedsymptomet ved hjertesvikt er ikke hjertebank når man legger seg ned, men tungpust, surkling og hoste når man legger seg ned.


Slik jeg oppfatter dette er det ingen grunn til videre utredning dersom ultralyd var normal, helsesjekk og blodprøver normale, du ikke har symptomer under hjertebanken (tungpust, besvimelse, brystsmerter), hjertet ikke raser avsted i uregelmessig tempo og de dessuten har sett ekstraslag på EKG på et tidspunkt du samtidig har kjent hjertebanken. Akkurat i ditt tilfelle høres dette helt normalt ut selv om du ikke skulle ha klart å notere deg hjertebank akkurat på det tidspunktet de så ekstraslaget på EKGet.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon