Hvordan bør magesmerter utredes?

Innsendt spørsmål

Smerter i abdomen. (Tidl. hep A+B+C pos).
Lett stigning i transaminaser, uten obstruksjon.
Mye kvalme og uvelhet, vekttap ca 6 kg. Avføringen er endret seg og blitt mørk og noe hardere, samt smalere. Maven føles stinn og oppfylt og har vært svært stor i 8-9 mnd. Dårlig apetitt.
Det gjør svært vondt på begge sider ved underlivet ved avføring.
Mai :CT abdomen- lever, milt, galleblære,nyrer, retroper + intraperitonale rom +forholdene i bekkenet : upåfallende.
Choledochus er bred, antydning til litt vide intrahepatiske galleganger.
Radiologen anbefaler ERCP.
Juli: MRCP (ingen ERCP altså): Choledochus bekreftes vid, men smalner av mot papillen. Påviser ikke distale choledochus konkrement eller oppfyllninger i relasjon til pancreas. Slanke intrahepatiske galleganger. Normal galleblære.

Blodprøver og bilder viser ingen tegn til gallesten.

Hvilke skritt er naturlig å ta videre? Og hva kan funnet tyde på? Legen min har jeg ikke hørt fra siden før mrcp.

ANNET:
Har en ikke-undersøkt kul ved v. håndledd som har vokst seg ganske stor. Har ikke gitt meg problemer til nå, men har begynt å få vondt oppover armen .
Hep. a+b+c pos.: Har hatt hep A, vaksinert mot hep B, og har dannet antistoffer mot hep C som jeg har vært positiv på i mange år.
Bruker og har brukt metadon i 12 år, 140 mg pr døgn.
Sterilisert.
Hypofyseadenom.
Venøs insuffiens (bruker støttestrømper)



Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 05. august 2012, klokken 20:06

Hva er symptomene på tarmkreft?


Jeg regner med at du nevner at avføringen er smal fordi du mistenker at det i verste fall kan sitte en kreft i endetarmen? Dersom kreft i endetarmen skal gjøre avføringen tynnere enn normalt så må kreften sitte i de aller ytterste centimeterne av endetarmen. Her kan mankomme til så man kan kjenne kreften med fingeren. Derfor må legen alltid kjenne etter med fingeren også og ikke bare feste sin lit til skopiundersøkelser (kikkertundersøkelser/"slangen") eller bilder (CT/røntgen med kontrast etc). Kreft som snevrer inn tarmen lenger inne kan ikke lage lange, blyanttynne avføringer; dette er fordi avføringen formes rett før endetarmsåpningen, hvor den lagres. Det er selve lagringen som former avføringen. Den "stampes" på en måte sammen. Skal den formes lang og tynn må dette altså skje etter det området, hvilket vil si de ytterste centimeterne.


Andre symptomer på tarmkreft / tykktarmskreft er ufrivillig vekttap (jeg vet ikke hvor lang tid du har mistet vekten over, men 6 kg over tre måneder kunne være ett alarmsignal). Kronisk tretthet, andre former for endret avføringsmønster (forstoppelse, diaréer, veksling mellom disse eller andre endringer sammenliknet med hva som har eksistert tidligere) er andre faresignaler om de varer over noen tid og ikke kan knyttes til reiser, medisininntak eller stress eller andre ting som kjent kan endre avføringens utseende eller hyppighet.


Kvalme og noen ganger også oppkastepisoder dersom kreften fører til en forstoppelse (stenger avføringspassasjen). Av samme grunn kan magen bli oppblåst på grunn av tarmgasser fra den økte avføringsmengden som står i kø for å komme ut (forstoppelse) og som gassdannende bakterier nærer av.


Blodprosenten kan bli lavere enn den har vært tidligere Her er det vikig å sammenlikne med hvilke verdier du for eksempel hadde i fjor. Det er ikke nok å sjekke om den ligger i referanseområdet. Kanskje lå du helt i toppen av referanseområdet i fjor, feks 14, og ligger i bunnen av det i år, f eks 11,5. 11,5 er ingen unormal verdi, så legen vil ikke bli skremt om han bare kikker på den ene verdien alene, men sammenlikner han med fjoråret og ser at den da var 14 så bør det ringe noen klokker. Lav blodprosent kan for øvrig skyldes mange andre ting enn akkurat kreft.


LES OGSÅ: Slapp? Det kan være jernmangel.


Videre kan man ha blod og/eller slim i avføringen, men det er ikke så ofte at det er dette kreft i tarmen knipes på. Blod i avføringen kan være et sent tegn.


LES OGSÅ: Symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen den sitter


Når avføringen har blitt mørkere i den sammenhengen du beskriver her så vil det for mange leger være naturlig å sjekke avføringen din for blod. Dette kan gjøres med en hjemmetest (den heter enten Hemofec eller FOB). Dersom testen ikke gir utslag for blod bør man i mange tilfeller ta testen to ganger til, fordi betennelser, kreft eller andre tilstander ikke behøver å blø kontinuerlig, men kan blø periodevis. Dersom testen gir utslag på blod må man finne årsaken. En koloskopi eller gastroskopi ("slangen", fra endetarmen eller via svelget respektive) kan da være nødvendig. Ved disse metodene kan man se polypper eller kreft eller andre tilstander som man ikke kan se på CT abdomen (magen). Det er også en undersøkelse som heter CT colon hvor man tar CT av tarmene etter å ha fylt disse med luft gjennom en tettende propp med hull i som settes i endetarmsåpningen, men her får man ikke med seg den aller ytterste delen av tarmen på grunn av proppen som sitter der. Derfor må man ta en anoskopi/rektoskopi i tillegg om det er indisert å få undersøkt hele tarmsystemet. Finner man ikke årsaken til blodet i avføringen etter undersøkelse av tykktarm (koloskopi/CT kolon), spiserør, magesekk og første delen av tynntarmen (gastroskopi) kan man undersøke tynntarmen ved at du svelger et mikrokamera. Kameraet tar bilder av tynntarmen under dets passasje og filmen fremkalles når kameraet kommer ut. Dehydrering og forstoppelse kan også føre til mørkere og hardere avføring.


Hvordan kan leveren undersøkes med tanke på hepatitt, kreft eller bindevevsdannelse (fibrose)?


Inne i leveren dannes gallen av levercellene. Galles skilles ut til et enormt antall galleganger som samler seg til stadig større og større galleganger hvorpå de til slutt samles til én gallegang som dels fører til galleblæren (lagring av overflødig galle) og dels til tynntarmen.


Hepatitt (leverbetennelse) kan gi bindevevsdannelse (fibrose) i leveren. Bindevevet gjør at en del galleganger blir avklemt, og betennelsen, og også avklemningen, gjør at det lekker leverenzymer ut fra levercellene og inn i blodbanen som gir økte leverenzymverdier/transaminaser på blodprøven. Dersom det hadde vært avklemninger, bindevevsdannelse eller forhindret passasje i selve gallegangene i stor grad så ville gallen ikke klart å tømme seg ut i tarmsystemet i like stor grad og avføringen ville blitt lysere (gallen er brun; det er den som gjør avføringen brun) og ikke mørkere. MR av gallegangssystemet og bukspyttkjertelen (MRCP) antyder at det kan være litt passasjehinder siden hovedgallegangen er litt utvidet, men de har altså ikke funnet noen gallesten eller oppfylninger. Svulster og polypper inngår i begrepet oppfylninger.


For å få full klarhet i hvordan leveren din har det kan det være nødvendig å ta en vevsprøve av den. Det finnes også ultralydmetoder (fibroscanning/elastometri) som kan vise omtrent det samme. Fordelen med sistnevnte er at flere områder av leveren kan undersøkes og at man slipper å stikke. Ved vevsprøve må man stikke i kroppen, noe som kan gi blødning og infeksjon, og man kan dessuten bomme på områdene som er syke. Drøft dette med legen din.


LES OGSÅ: Hvor kan jeg få gjort Fibroscanning i Norge?


LEVEREN: Levercellene produserer galle (som er en viktig bidragsyter for å bryte ned fettet i maten). Gallen skilles ut til knøttsmå galleganger, mindre enn hva som synes på bildet. Disse små gangene går sammen og møtes i stadig større kanaler hvorpå de til sist møtes i én stor hovedgang. Lenger nede (synes ikke på tegningen) kobler gangen fra bukspyttkjertelen seg innpå, og sammen tømmer de seg i tolvfingertarmen. Betennelser, svulster og bindevevsdannelser kan klemme sammen eller ødelegge gallegangene slik at galle demmes opp og presses over i blodbanen. Leverprøvene øker og avføringen blir blekere (siden ikke like mye galle ankommer tarmen). Med kontrastmiddel inn i galegangtreet kan man få et godt inntrykk av om gallegangstreet som det ofte kalles, er åpent, om det er oppdemning av galle (og derfor også kontrast), utvidelser osv.




På grunn av din hepatitt har de naturlig nok først gått løs på å finne årsaken i leveren din. Med CT har de allikevel fått et veldig godt blikk også på en rekke andre organer og rom i kroppen. Avhengig av funn og videre mistanker, samt hva blodprøver og sykehistorie og symptomer bringer inn av informasjon kan det bli aktuelt med biopsi (vevsprøve) eller fibroscan av lever, manuell undersøkelse av endetarmsåpning, koloskopi, gastroskopi, tynntarmsbilder, gynekologisk undersøkelse, test for blod i avføring og kanskje også allergitest for matvarer. Jeg synes jo så langt at det er et godt signal at de ikke har sett noe på undersøkelsene som er tatt. Det som ikke synes på de testene som til nå er tatt vil i mange tilfeller bety at f eks en kreft da måtte være så liten at den ikke syntes. En så liten kreft ville sannsynligvis ikke klart å gi så uttalte symptomer som du har. Jeg antar de vil anse det som naturlig at en gynekolog får lov til å undersøke deg i snarlig fremtid. Eggstokkbetennelse, cyster (blemmer/blærer), større godartede svulster (myomer) er noe av det som bør utelukkes og som kan gi dine besvær.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon