Hvordan finner man ut om kneet er skadet? Og hva gjør man så?

Innsendt spørsmål

­Fikk en vridning i venstre bein på håndball trening for en uke siden. Fikk akutte smerter på siden mot innsiden nedenfor kneskålen og yttersiden/bak fra knehasen og nedover leggen. kan ikke huske om det hovnet opp med engang, men var litt hovent dagen etter og er fortsatt hovent, mest på utsiden og over kneskålen.
De første dagene etter var det vanskelig å rette ut kneet. Og hvis jeg hadde sittet lenge med beinet bøyd var det vondt å reise seg opp og belaste det, måtte lissom ha litt tilvending. Har ikke kjent noe til det de siste dagene, men er litt tilbake i dag, kan være jeg belastet det for mye i går.
Klarer å rette ut beinet, men når jeg står på det og prøver å strekke det strammer det litt bak i knehasen og kjenner litt ubehag over kneskålen og på innsiden. Hvis jeg bøyer det mer en 90 grader bakover kjenner smerter fra knehasen og nedover leggen. Og føles som noe som strammer over kneskålen. Føler det samme når jeg går i trapper. De første dagene klarte jeg ikke å gå ned trapper pga smerter i leggen.
Føler at kneet er ganske stabilt (vet ikke hvor ustabilt det kjennes hvis korsbånd er røket). Klarer nesten å ta en etbeins knebøy på bosuball (så langt ned jeg kommer før jeg kjenner det i leggen). Bulgarsk utfall går greit(har ikke testa med vekter) Men har ikke fått testet det på håndballen, fordi smertene nedover leggen har vært for store. Gikk greit å jogge en kort rolig tur i går kveld.
Er også litt øm på innsiden av kneet hvis jeg trykker der(ca der sideleddbåndet går?) Og det lille jeg føler jeg har av smerter kommer derfra.
Går foresten ok å sette seg inn på sjafør siden på bilen nå (sånn at det skada beinet blir såtende igjen mens du setter deg inn, hvis du skjønner hvilken beveglse jeg mener)
Tror du det kan være korsbåndet som har røket? (det jeg er mest redd for) eller sidebåndet evt menisk? baksiden av leggen regner jeg med er en strekk e.l?
Har lest at hvis korsbåndet har røket kan det kjennes ut som kneet glipper eller går ut av ledd. Gjelder det for sidebånd også? Men hva føles ut som går hvilken vei? lårbeinet for over eller bakover eller ut til siden eller? og i hvilke situasjoner vil det mest sansunlig kjennes ut som det glipper? kan det gøre det bare ved et skudd når du setter stambeinet i gulvet?(håndball)

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 07. september 2012, klokken 21:37


KNELEDDET: Kneskålen og den omsluttende leddkapselen er fjernet for å synliggjøre strukturene du spør om. Meniskene gjør at lårbensdelene (de to "hornene") styres bedre oppi leggbenet og bidrar til å absorbere støt. Dersom sideligamenter ryker bidrar de i tillegg til å stabilisere kneet som en reserveløsning. Bakre korsbånd hindrer lårbenet å flytte seg fremover i forhold til leggbenet. Fremre korsbåndet hindrer lårbenet i å skli bakover i forhold til leggbenet. Sistnevnte innebærer uhell med mindre krefter. Derfor er fremre korsbåndet mye mindre enn det bakre korsbåndet som må tåle bråstopper fra full fart. Kollateralligamentene er det du korrekt kaller sideligamentene. De hindrer sideveis knekker i kneleddet.


Hvordan kan man vite om bakre korsbåndet er skadet?


Vi har to korsbånd i kneet. De har fått sitt navn fordi de krysser hverandre. På grunn av måten de er festet på så hindrer de kneet fra å forflytte seg fremover og bakover, dvs det bakre korsbåndet hindrer leggbenet å skli bakover i forhold til lårbeinet og det fremre korsbåndet hindrer leggbeinet å skli fremover i forhold til lårbeinet. Legen får et grovt inntrykk av om det foreligger en korsbåndskade ved å forsøke å skyve leggbeinet bakover i forhold til lårbeinet (bakre korsbåndstest) eller trekke leggbeinet fremover i forhold til lårbeinet (fremre korsbåndstest). Korsbåndenes funksjon forteller en del om hvilken retning skaden må ha for å ryke/skade dem. For å ryke eller skade bakre korsbånd må det komme en kraft rett mot leggbeinet slik at dette presses bakover i forhold til lårbeinet, alternativt at foten og leggen blir stående fast og kroppen og lårbeinet fortsetter fremover. Det hender ikke rent sjelden at korsbåndet skades sammen med sideligemant og menisk dersom man utsettes for en vridning av benet samtidig som foten står fast. Ballsport og slalom/utfor er faste leverandører av slike skader.


Du opplyser å ha fått en vridning av foten, og det på håndballtrening hvor sko har veldig godt feste på underlaget. Først og fremst er det nok menisken som blir lidende av slike vridninger, men som nevnt, avhengig av hvor mye foten står "limt" til underlaget og lårbeinet beveger seg fremover i forhold til leggbenet (avhenger av farten fremover og graden av bråstopp) kan bakre korsbåndet skades sammen med menisken. Diagnosen kan være vanskelig å stille da hevelse kan oppstå av alle former for traumer. Likeledes smerte. Ustabiliteten er vanskelig å vurdere, men legen klarer noen ganger å avsløre at bakre korsbåndet har røket ved å se om det er økt bevegelse når leggbenet dyttes bakover i forhold til lårbenet. Dette kalles bakre skuffetest. Ved hevelse, dvs vann i kneet vil det være vanskelig å bøye og strekke ut kneet fullstendig. Du kjenner en fjærende motstand ved sluttpunktet. Jo raskere hevelse oppstår og jo vondere og mer nedsatt kneleddsfunksjonen er, desto mer alvorlig er skaden. Oppstår hevelsen med én gang og ikke i løpet av noen timer er det ikke noen hevelse, men en blødning. Jo større skade som mistenkes, desto raskere er det nødvendig å få tatt et MR-bilde. Noen ganger akutt.


Ved skade på korsbånd er det vanlig å henvise videre til spesialist. Ved store skader (raskt oppstått hevelse, smerter og tydelig ustabilitet i kneet) forsøker man å ta et akutt MR og henvise som halvøyeblikkelig hjelp (at du tas inn i løpet av noen dager) og hvor du tar med deg MR-bildet på en diskett (de som tar bildet brenner det på CD for deg); eventuelt at du henvises akutt til ortopedisk avdeling på sykehuset og at de tar bildene og undersøkelsene selv. Det vanligste er å avvente henvisningen til man har MR-bildet siden det er sjelden at denne type skade opereres, med mindre det er revet av benfragmenter der korsbåndet er festet, kneet har sklidd ut av posisjon, andre strukturer er skadd i tillegg (menisk og sideligament) eller kneet ditt fortsatt er usabilt selv etter lengre tids styrkinav lårmuskulaturen. Ved ikke-alvorlige tilfeller er det styrking av lårmuskulaturen som er behandlingen. Dette er en trening som behøver noen måneder på seg før gir effekt. Lårmusklene fester seg på hver side av leggbenet, slik at om disse musklene er sterke så bidrar de til å stabilisere kneet, inkludert hindre leggbenet fra å skli bakover i forhold til lårbenet (hvilket var det tidligere intakte bakre korsbåndets funksjon). Muskelstyrken må vedlikeholdes. Svekkes muskelen igjen, øker ustabiliteten på nytt. Dersom det fortsatt er ustabilt (lett for at lårbenet ikke stopper, men sklir fremover ved bråstans-episoder) selv etter vellykket styrking av lårmusklene kan det allikevel bli aktuelt med operasjon (feste bakre korsbåndet). Dette for å unngå at den kroniske glidningen sliter på brusken i leddet og på sikt forårsaker slitasjegikt (artrose; dvs brusken slitt vekk og ben går mot ben; lårben mot leggben). Det kan også tenkes at operasjonsbehov kan oppstå på sikt dersom kneet blir gradvist mer ustabilt som følge av at andre leddbånd strekkes med tiden, som følge av at disse belastes og strekkes mer etter at korsbåndet røk. Ellers er det vanlig at man klarer seg godt, selv i idrettssammenheng, dersom det kun er det bakre korsbåndet som har røket og ikke noe annet (ikke avrevet benbit, ikke for ustabilt, ikke for vondt, ikke ledd ut av stilling, ikke økt ustabilitet over tid og ikke mislykket opptrening/effekt av lårmusklene, ikke betydelige sideligament- eller meniskskader).


Som nevnt fester lårmusklene på hver side av kneskålen og litt nedetter. Ubehaget du kjenner her kan dels også skyldes at disse festene har fått et skikkelig drag på seg og derfor blitt betente.


Hevelsen over kneskålen og på utsiden er typisk for vann i leddet om det tok noen timer eller mer før det oppstod. Dette er vanlig ved lidelser i kneet og behøver ikke alene å si noe om alvorligheten. Det kan derimot være umiddelbart lindrende om legen tapper ut vannet ved et nålestikk og hvor vannet trekkes ut ved hjelp av en vanlig sprøyte.


Det beste er nok om en lege tester kneet eller om det tas et MR-bilde, men dersom du ved et bråstopp, som ved et skudd som du sier, føler at kneet glipper kan det være snakk om en bakre korsbåndsskade.


Hvordan kan man vite om fremre korsbåndet er skadet?


Fremre korsbåndskader er vanlige i idrettssammenheng. Som forklart over har dette båndet som oppgave å hindre at lårbenet forflytter seg bakover i forhold til leggbenet. Får en fotballspiller seg et spark i leggen hindrer det fremre korsbåndet leggbenet i å fprflytte seg fremover i forhold til lårbenet. Er sparket kraftig nok kan båndet ryke. En vanligere skademekanisme er tilsvarende den som for bakre korsbåndskade, nemlig at foten roteres samtidig som den står låst, eventuelt "limt" fast til underlaget (gode sko på innendørs banegulv). Eneste forskjellen er at benet i tillegg på være helt utstrakt. Vridning av kneleddet, med låst fot og utstrakt kne kan altså skade fremre korsbånd. Rotasjonen kan lett føre til at andre strukturer skades samtidig, som var tilfellet for bakre korsbåndskader også. Vi snakker igjen om menisker og sideligamentene. Som ovenfor gjelder at hevelser som opstår innen en time gir mistanke om blødning, mens tar det lenger tid er det som regel snakk om vann, dvs væske som ledd i en betennelsesprosess (reparasjonsprosess).


Ved fremre korsbåndskade er det vanlig å ha skade av sideligament og menisk i tillegg.


Det er viktig å henvises tidlig dersom det er mistanke om en fremre korsbåndsskade. Spesielt dersom du er en aktiv idrettsutøver. En annen faktor som bidrar til at det er viktig med en tidlig henvisning er om tester eller MR viser at andre strukturer (menisk, sideligament, leddkapselen) er skadet i tillegg. Siden de ikke kan operere med én gang uansett behøver man sjelden å henvises akutt, med mindre svær ustabilitet, svære smerter eller avrivninger, mens det er viktig å starte opptrening hos fysioterapeut umiddelbart for å bevare styrken og bevegeligheten, noe som ellers raskt går tapt om man forblir inaktiv. Akkurat hvem som opereres avhenger i noen tilfeller av alder (du er ung), samt om du er aktiv innenfor idrett (du behøver ikke å være noen "kjendis") og hvilket krav din livsstil eller yrke stiller til knefunksjonen. Dersom man går for å ikke operere, men bare gjenopptrene kan det senere bli aktuelt å operere allikevel dersom man fortsatt føler at kneet gir etter (er ustabilt). Dersom man blir gående med korsbåndskader uten å ha klart å stabilisere leddet ved hjelp av styrking av lårmuskulaturen kan menisker og brusk i kneet slites (menisklidelse og artrose). Operasjon er imidlertid ingen sikker garanti mot artroseutvikling idet de ikke klarer å gjenskape et fremre korsbånd nøyaktig slik naturen klarer det, mens menisken vil nyte godt av operasjonen.


Dersom du føler at kneet føles ustabilt og glipper i stillinger med utstrakt kne, at det da har lett for å knekke enda mer, kan det bety at fremre korsbåndet har røket, mens det beste er om en lege sjekker det eller at det tas et bilde.


Hvordan kan man vite om menisken er skadet?


Dersom du ser godt på illustrasjonen på toppen så vil du kunne legge merke til at lårbensdelene er litt bredere nederst i forhold til lenger opp. Dette området havner på menisken når du bøyer kneet. Derfor skades meniskene enklest når kneet er bøyd. Når kneet er utstrakt er det den tynnere bendelen av lårbenet som er inne i menisken og det skal mere til for å stresse og belaste disse.


Det er vanligst å skade den indre menisken, dette fordi denne er festet til sideligamentet og leddkapselen i tillegg. Når du opplyser å ha vondt når du trykker på innsiden av kneet kan dette godt være en betent eller skadet menisk som gir ubehaget. Det kan også være sideligamentet som du sier. Kjenner du godt etter kjenner du leddspalten til kneleddet. Dersom det er akkurat inne i denne leddspalten du kjenner ubehaget så er det nok menisken som er årsaken til ubehaget. Hvis du i tillegg blir verre av å gå i trapper (belastning med bøy i kneleddet, ref over) og/eller det knepper i leddet er dette noe som styrker mistanken på meniskskade enda mer. Samtidig er det som nevnt lett å dra med seg sideligament og fremre korsbånd i samme skaden og det må derfor testes for dette også.


Du legges inn ved låsning i kneet eller dersom mistanke om blødning (hevelse som opptår i løpet av en time). Ved andre tilfeller er det først og fremst indisert med operasjon dersom MR og tester har vist meniskskade og det ikke har hjulpet med lengre tids egentrening, dvs styrking av lårmuskulaturen. Rett etter skaden bør man avlaste, støtte (benytte ortose) og deretter gjenopptrene etter instruks fra fysioterapeut dersom det ikke velges operasjon. Det kan være vanskelig å avgjøre om man bør operere eller ikke, med mindre det som nevnt er snakk om låsning eller blødning i kneet. Spontan tilheling tar mange uker, noen ganger måneder, under samtidig trening. På den annen side har operasjoner best resultat dersom de utføres innen 8 uker. Det kan derfor være en idé å ha en henvisning klar i tilfelle det helt klart ikke har vært noen bedring i løpet av f eks 6 uker, men det kan være vanskelig å koordinere dette med sykehuskøen. Et annet tankekors er at jo tidligere i livet man opererer vekk deler av menisk, desto lenger tid har man på seg til å utvikle artrose/slitasjegikt, slik at dette kan bli en komplikasjon på lang sikt.


Hvordan kan man finne ut om et sideligament i kneet er skadet?


Sideligamentene er sterke bånd på hver side av kneet som hindrer kneleddet å knekke sideveis innover (kalvbent retning) eller utover (hjulbent retning). Da disse ligamentene/leddbåndene er plassert utenfor kneleddskapselen oppstår det ingen væske- eller blodansamling i leddet. Smerter vil imidlertid oppstå, spesielt de første 3-4 dager, og som nevnt kan også fremre korsbånd og indre menisken skades i samme seansen. Leddbåndet kan skades i forskjellig grad og behandlingen er der etter. Ved lette skader er avlastning, is og betennelsesdempende tilstrekkelig. Ved større skader bes man bruke støtte (ortose) ved gjenopptreningen. Ved stor skade, dvs rykninger av fibre og ustabilt ledd opereres det sjelden, men man unngår vektbelastning. Ellers gjelder ortose og bevegelses-/balansetrening som ved de andre skadene. Ved store sideligamentskader er sannsynligheten stor for at andre strukturer også er skadet, og dette kan kreve annen tilnærming.


Sammendrag


Skademekanismen du beskriver kan skade flere av strukturene som er nevnt. Dersom plagene er store er det som regel nyttig med et MR. Da får man et mye bedre begrep om nøyaktig hva som er skadet. Ved akutt hevelse eller låsning henvises du direkte til spesialist uten å avvente MR-svar først. Mange av tilstandene behandles ikke, men det avhenger av hvor kraftig du er avhengig av å benytte kneet fremover, om det foreligger kombinerte skader, hvordan effekten av gjenopptrening har vært og om det foreligger blødning/låsning. Noen ganger må man inn og kikke i selve leddet direkte, med kikkertteknikk (artroskopi) for å kunne ta en korrekt beslutning. Det som er viktig å være klar over ved kneskader er å ikke la noen entre leddet med mindre du er svært plaget. Min erfaring er at man kan få større plager etter et inngrep enn man hadde før inngrepet. Det er derfor viktig at smerten eller plagen er så betydelig at selv om man får plager etter et eventuelt inngrep så er ihvertfall disse mindre enn de man hadde forut for inngrepet.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Du får svar innen én til tre virkedager og tjenesten koster fra kr 250,-

Spørsmålet besvares av den som kan mest om ditt spørsmål.

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til Du kan lese svaret ditt her og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon