Hvordan kan unge mennesker dø av plutselig hjertestans?

Innsendt spørsmål

Hei!
Begynner å bli flau over alle disse spørsmålene, føler meg som ei hakkende plate! Men svarene hjelper.
Siste spørsmålet mitt var forøvrig om hyppige ekstraslag som jeg opplever under aktivitet er farlig, du besvarte at dette i mitt tilfelle var ufarlig. Er dette da på grunn av at hjertet mitt er påvist friskt? Jeg roet meg en del etter ditt siste svar, og har nå merket mindre til ekstraslagene under aktivitet også, men dette kan også komme av at jeg fortsatt har en sperre hvor jeg ikke helt føler meg komfortabel med å trene hardt, slik at pulsen blir høy, dette grunnet de «anfallene» med ekstraslag som tydeligvis har satt sine spor.
Har sikkert som mange andre med angst i forbindelse med disse ekstraslagene lest mye på nettet og har derfor kommet over mange spørsmål og svar (forleser meg sikkert), var uansett et spørsmål som trakk min oppmerksomhet spesielt mye. Her var det en person som hadde besøkt et legekontor med sine plager og der fått beskjed om å avbryte all trening om ekstraslagene oppsto tett med høy puls, dette på grunn av at man da kunne få hjertestans. Et svar som opplagt hadde skremt personen. (kjenner meg igjen). Skal sies at dette var på et legekontor i øst Europa. Nettlegen besvarte spørsmålet til denne personen følgende: «Ekstraslag kan aldri forårsake skade eller død, så lenge hjertet er friskt og at en lege kan påstå noe annet er horribelt». Dette svaret likte så klart jeg! Får et slags lykkerus når jeg får indikasjoner på at dette er null problem, men så kommer vell angsten tilbake og slår meg ned i bakken igjen og får meg til og ikke helt tro på at dette er ufarlig? Idiotiske greier egentlig, hjelper derfor å få ekstra mye medisinsk informasjon slik at jeg kan bli kvitt de negative tankene med fakta om situasjonen.
Må innrømme at dette vi ser i media om idrettsutøvere som får hjertestans er også en påminner om saken, men antar det at i disse tilfellene er det snakk om noe langt annet enn ekstraslag?
Har nå lyst til å begynne å spille fotball igjen, men nytter ikke å være med på kamper og måtte stoppe opp om jeg merker ekstraslagene, derfor har jeg foreløpig holdt meg unna. Bobler egentlig litt av energi for å løpe langt og slite meg ut, men så tørr jeg liksom ikke helt enda, irriterer meg!
Men har jeg forstått dette riktig på deg og da forskjellige andre leger? Kan ikke ekstraslagene forårsake problemer/skade når hjertet er friskt, UANSETT HVA? Da tenker jeg et scenario hvor f. Eks pulsen er 180 og ekstraslagene kommer med 1-3 normale slag i mellom? Er vell her jeg Innbiller meg at ting plutselig kan ta en dramatisk vending, som hjertestans?
Tar med utredningene min igjen for ordens skyld, selv om du sikkert kan de i hodet nå.

Sykehuset: Blodprøver, Hvile Ekg, 24 timers EKG, røntgen og ultralyd.
Privat Kardiolog: Hvile Ekg, arbeids EKG og ultralyd. Ingen symptomer under arbeids EKG.
Diagnosen: SVES og sinusarytmi. Vet at sinusarytmi ikke er noe problem.

På forhånd takk igjen for gode og utfyllende svar, dette hjelper folk! Og ikke tro at du ikke hjelper meg fordi jeg fortsetter å sende inn spørsmål, dette er tydeligvis en prosess som hjelper meg. Når jeg mer eller mindre med sikkerhet vet at ting er trygt klarer jeg å legge det fra meg, slik som at jeg nå ikke har noen spesielle problemer med å takle ekstraslagene i hvile. Derfor jeg nå vil vite litt mer angående ekstraslagene i aktivitet og hvorfor de ikke er farlig der.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 28. september 2012, klokken 22:26

Det er alltid noen som lurer på det samme som deg, så spørsmålene kan aldri bli dumme. Det er lurt å vinkle spørsmålene på forskjellige måter slik at vi før eller siden klarer å si de "magiske" ordene som skal til for å betrygge akkurat deg.


Mediene skremmer oss unødig


De historiene du hører om hvor folk har dødd gjelder folk som har hatt sykdom på hjertet, slik som et tidligere hjerteinfarkt, eller som får et første og dessverre alvorlig hjerteinfarkt, eller de har hatt uoppdaget medfødte hjertefeil eller uoppdagede alvorlige rytmefeil. Går vi bakover i historien hos disse så finner vi symptomer som tungpust, besvimelse eller brystsmerter under anfallene. Vi finner ved undersøkelser i livet eller etter døden forandringer i hjertet som forklarer døden og symptomene i forkant. Det at vi hører om idrettsfolk som detter "plutselig" døde om er nok ikke så plutselig som mediene skal ha det til, men overskriften selger bedre. Mediene er i ferd med å miste sin opplysningskraft ved å ha ført folket bak lyset gjennom villedende overskrifter i alt for lang tid og er nå i en fase hvor de må legge enda mer trykk på for å få frem poenger. Sensuren er også dalende. Alt dette bidrar til frykt. Spesielt om man er litt vár på slikt på forhånd. Jeg ser det stadig vekk, både her på nettet og på legekontoret. Folks sykdomsfokus og -frykt varierer med mediaoppslagene og hvordan media fremstiller poenget sitt.


Hvilke hjertefeil kan føre til plutselig hjertestans?


Det finnes både strukturfeil i hjertet, medisiner, ekstreme blodverdier av visse elektrolytter og hjerterytmefeil som kan føre til plutselig hjertestans og død (hvis man ikke kommer til behandling i tide), både i hvile og ved aktivitet, men de kan ses på enten et vanlig hvile-EKG, et belastnings-EKG (sykkeltest) eller på ultralyd av hjertet, eventuelt på en kontrastundersøkelse av hjertet dersom det er grunn til å gå videre med en slik undersøkelse, noe som ikke er aktuelt i ditt tilfelle. I visse tilfeller, noe som heller ikke er aktuelt i ditt tilfelle, siden de verken har funnet noe galt og du ikke har hatt symptomer, trigger de hjertet med elektroder for å få frem arytmien.


Åreforkalkning


Hos de som dør av plutselig hjertedød har opptil 90 % to eller flere blodårer rundt hjertet som har gått mer eller mindre tett. 60-70 % har arr på hjertet etter forutgående hjerteinfarkter. Dette er ofte mennesker som ikke er i aktivitet som deg og derfor ikke får noen forvarsler (angina) på at årene er i ferd med å tette seg. Trange blodårer kjennes innledningsvis som angina, først ved høy aktivitet, senere ved stadig lavere aktivitet, og ses på både EKG og kontrastundersøkelse.


Fortykket hjertemuskulatur (ventrikkelhypertrofi)


Videre er ventrikkelhypertrofi, dvs fortykket hjertemuskulatur en risikofaktor for plutselig hjertestans. Fortykket hjertemuskulatur kan ses på EKG og ultralyd av hjertet. Hjertet er en muskel og muskler vokser om de må arbeide (pumpe) mot økt motstand i lang tid, for eksempel som følge av et høyt blodtrykk det må arbeide mot eller som følge av klaffefeil hvor klaffene er trange og blodet vanskelig å få ut av hjertet. Også her oppstår symptomer, enten brystsmerter, tungpust eller besvimelse, spesielt ved aktivitet. Akkurat som ved arr på hjertet (koldbrann, hjerteinfarkt) så disponerer fortykket hjertemuskulatur til elektrisk kaos og muligheten for at hovedkamrene plutselig kan slå kjemperaskt og usynkront. Dette kalles ventrikkelflimmer.


Wolff-Parkinson-White syndrom


Noen mennesker er født med det som kalles Wolff-Parkinson-White syndrom som innebærer at man har en ekstra ledningsvei mellom forkamrene og hovedkamrene. Hvis man i tillegg da får en rask forkammerrytme (supraventrikulær takykardi eller atrieflimmer f eks) vil alle de raske hjerteslagene overføres til hovedkamrene. Hovedkamrene vil da slå like raskt som den abnormale forkammerrytmen og dette er ikke tilstrekkelig for å forsyne kropp og hjerne med blod/oksygen og vedkommende kan dø av det. WPW-syndrom ses på et hvile-EKG. Det er blant annet nettopp på grunn av dette syndromet man er så opptatt av alltid å ha et hvile-EKG i tillegg når man utreder arytmier med symptomer. I andre hjerter som har raske og unormale forkammerrytmer bremses den raske signalstrømmen av AV-knuten som er inngangsporten til hovedkamrene. Derfor får ikke de som har atrieflimmer (forkammerflimmer) eller andre former for supraventrikulære takykardier livsfarlig rask hovedkamerrytme (de har ikke den medfødte ekstra ledningsveien mellom kamrene). Den ekstra ledningsveien går utenom AV-knuten og signalene blir derved ikke bremset.Disse personene oppdages enten tilfeldig ved at legen kjenner til syndromet og oppdager det på et rutine hvile-EKG, eller de oppdages fordi de får symptomer under belastning. Er man i tvil om diagnosen kan man ved hjelp av elektroder trigge hjertet til å slå raskt, under kontrollerte og trygge forhold, selvsagt, noe man innimellom må gjøre for å finne ut av hjertearytmier som har medført symptomer.


Lang-QT-tid-syndrom


Lang QT-tid-syndrom er en tilstand hvor hjertet på grunn av ionekanaldefekt ikke klarer å lade seg opp igjen etter hvert slag, like raskt. Det foreligger en fare for at hjertet kan levere et slag når deler av hjertet er i repolariseringsfasen, noe som kan utløse en spesiell form for alvorlig og raask hovedkammerrytme kalt Torsades-des-pontes. QT-fasen er navnet på den delen av EKGet hvor hjertet lader seg opp for et nytt slag, eller repolariseringen som det også kalles. Tilstanden er arvelig eller kan oppstå et par uker etter at man har startet oppmed visse medikamenter (metadon, hjertemedisiner mot rytmefeil, allergimedisin (antihistaminer), antibiotika eller medisiner mot depresjon). Har man familiemedlemmer som har dødd en plutselig og uforklarlig hjertedød bør man kanskje ha dette syndromet i mente og ta et EKG. Det ses på et vanlig hvile-EKG. Besvimelse eller hjertestans kan oppstå ved både psykisk og fysisk stress, eventuelt i hvile (under søvn). De har sjekket ut dette hos deg. Du har ikke dette.


Elektrolyttforstyrrelser


Store endringer i kalium- eller magnesiumverdier i blodet kan føre til plutselig hjertestans selv om hjertet er friskt på alle måter.


Proarytmiske medisiner


Enkelte medisiner mot hjertearytmier kan forårsake ventrikkelflimmer og dermed død.


Rusmisbruk


Misbruk av rusmidler har medført stor belastning på hjertet og hjertestans hos unge mennesker uten disponerende hjertefeil eller hjertesykdom.


Til sist skal også nevnes at atrieflimmer/forkammerflimmer også kan føre til plutselig død, men dette er gjennom et massivt hjerneslag og ikke hjertestans.


Dine ekstraslag er som du forstår ikke i gaten av hva som kan forårsake hjertestans. Du har heller ikke symptomer, de har ikke fanget opp rytmefeil av betydning på Holtermonitoreringen (24-timers EKG), arbeidsbelastningen eller hvile-EKG. Du har til og med utført ultralyd av hjertet. Du kommer ikke til å lide noen plutselig død og det er heller ikke vist at de med ekstraslag lever kortere enn de som ikke har det.



 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon