Rask hjertefrekvens: Supraventrikulær takykardi

Innsendt spørsmål

­
Jeg er redd jeg har anfall av (forhåpentligvis/antageligvis supraventrikulær) takykardi.

Kort forhistorie: Holter-test aug 2009, pga da symptomer på urm puls under gange/trening. Jeg hadde symptomene under testen, og det var supraventrikulær ekstrasystoli (både med og uten trening). Tok sykkeltest måneden etter, som var helt normal (1 supraventrikulær ekstrasystole).

Har tatt ultralyd av hjertet 2 ganger. Oppsiktsvekkende gode resultater. Har også vært overvåket med EKG på akuttmottak 2 ganger for å fange arytmi. Ingen ting funnet for uten litt rask puls (sinustakykardi) og en og annen supraventrikulær ekstrasystole.

I fjor sommer: Plagene under aktivitet forverret seg, med urm. og periodevis meget rask puls. Fastlegen konkluderte med supraventrikulær takykardi og satte meg på betablokker. Etter det, samt god hjelp psykisk og fysisk opptrening har disse plagene blitt eliminert. Dessuten mente en av landets beste kardiologer at jeg ikke hadde noen arytmi, bare ekstremt rask normalrytme fordi jeg "omtrent trampet på binyrene mine når jeg var ute og gikk" (hans ord).


Har sjelden eller aldri ekstraslag under belastning. Har ekstraslag i hvile som jeg har diskutert med dere før. Det greier jeg fint å leve med.

Men - i det siste har mine tidvise plager tatt en litt ny vending. Det viser seg på to måter. Hvis jeg om morgenen ligger i sengen med hvilepuls (som er rundt 50) kan jeg iblant hvis jeg stresser meg litt opp, kjenne at pulsen blir annerledes. Det virker som jeg en kort periode (3-5 slag) har en slags annen rytme, den er sikkert under 100, men bare som et slags annet område i hjertet tar over.

Den andre måten, som er langt mer ekkel, er at jeg en sjelden gang, og da en meget kort periode, kun 3-4 sekunder, får en slags rask puls, helt ut av det blå, som forsvinner like raskt som den oppsto. Det kommer bare rett og slett noen kjappe slag etter hverandre. Det oppleves ubehagelig, på en måte som et slags vakuum i brystet. Jeg merker det ikke ofte, kanskje 2 ganger siste måned. Sist gang i går. Jeg kjente dette vakuumet et par-tre sekunder, og jeg innbiller meg at jeg hadde rask puls, men da jeg satte meg opp i stolen for å kjenne etter, var det vekk, og pulsen var helt rolig, cirka 70.

Jeg prøver å ikke være redd, men samtidig leter jeg litt etter svar. Jeg er usikker på om jeg skal "mase" på fastlegen min om en ny utredning, som kanskje bare vil føre til at jeg blir mer redd. Uansett er det vel 7 måneders ventetid på Holter/R-test ved lokalsykehuset, og det finnes ikke den privatpraktiserende kardiolog i området som vil gjøre flere undersøkelser for meg nå, tror jeg. Hvis dette er en "serie med SVES" så kan jeg forsåvidt leve med det, men frykten min er vel mer at det kan være en "nonsustained VT" eller en AVNRT som neste gang kan bli langvarig. Har ingen tegn til WPW på mine hvile-EKG (så det er sagt), så den typen arytmi er det vel neppe.

Det jeg kort og godt lurer på (du har vel sett noen telemetri-rapporter) er om det er vanlig med slike korte serier av ekstraslag, hvis det er det jeg har? Videre lurer jeg på om det er noe vits i å spørre fastlegen min om videre utredning, siden jeg er ung og i det øvrige frisk. Kunne du også antydet hva en sannsynlig diagnose kan være?

Og - til slutt, høres dette "uskyldig" ut?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 05. august 2013, klokken 17:50

Hjertet slår automatisk og regelmessig


I høyre forkammer finnes sinusknuten, hjertets pacemaker. Her skapes kontinuerlig og automatisk de elektriske impulsene som ledes til alle hjertemuskulaturens hjørner gjennom spesielle ledningsfibre. Men i visse tilfeller kan andre deler av hjertet enn sinusknuten oppføre seg somm en pacemaker, spesielt det området som kalles AV-knuten og de ledningsfibrene som kalles Purkinjefibrene. I sjeldnere tilfeller oppstår slike ektopiske pacemakere i forkammer- eller hovedkammermuskulaturen. Fotolia 31863183 xs Sinusknuten ligger i høyre forkammer. Impulsene som får hjertemuskelen til å trekke seg sammen starter der. Deretter ledes impulsen til venstre forkammer og hovedkamrene gjennom ledningsfibrene. Hjertemuskelen trekker seg sammen der hvor impulsen til enhver tid befinner seg. Forkamrene slår derfor først og "topper" eller "stamper" hovedkamrene fulle før disse slår. Legg merke til at impulsene ankommer spissen (apex) av hjertet først og vandrer deretter oppover. Slik begynner sammentrekningen ytterst og bølger seg oppover mot utløpet til pulsårene.


Årsaker til arytmi - uregelmessig hjerterytme



  • Feil i pacemakerens rytme

  • Når ikke sinusknuten er pacemakeren lenger

  • Blokkering av ledningsnettet til impulsene

  • Unormale ledningsveier av impulsene (impulsene følger ikke ledningsfibrene som er angitt på figuren).

  • Spontant oppståtte impulser i hjertemuskulaturen


 


Hvilke typer arytmier finnes?



  • Takykardi: Hjertet slår regelmessig, men for raskt (>100/min). Kan også ha mange normale forklaringer. En spesiell form for takykardi kalles atrioventrikulær reentrant takykardi, eller Wolff-Parkinsons-White syndrom. Disse pasientene har en ekstra ledningsbung mellom forkamrene og hovedkamrene. Utvikler disse pasientene atrieflimmer eller atrieflutter ledes alle impulsene fra forkamrene over til hjertekamrene. Dette skjer ikke ved ""vanlig atrieflimmer eller -flutter, siden impulsene da går gjennom AV-knuten og denne knuten trenger litt tid mellom hver impuls den klarer å levere videre. De fleste går asympomatiske gjennom hele livet og tilstanden er også uvanlig. De som utvikler symptomer er de som får atrieflimmer eller -flutter. EKG-et  viser en såkalt skrånende deltabølge opp mot QRS-komplekset.

  • Bradykardi. Hjertet slår regelmessig, men for sakte (< 60/min). Kan også ha mange normale forklaringer.

  • Sinusarytmi: Hjertet slår raskere ved innpust og saktere ved utpust. Normalt.

  • AV-blokk (atrioventrikulært blokk): Som du ser av tegningen må alle impulsene gjennom AV-knuten for å komme til hovedkamrene. Dersom det er betennelse, klem eller dårlig blodsirkulasjon til AV-knuten oppstår forskjellige grader av blokkeringer. Enkelte mennesker lider av et syndrom som kalles carotid sinus syndrome. Når disse pasientenes trykkreseptor i halsregionen (ved halspulsåren) irriteres så aktiveres en nerve som kalles Vagusnerven så sterkt at impulsene gjennom AV-knuten blokkeres (vagusnervetrådene ender i AV-knuten).

  • SA-blokk (sinoatrialt blokk / syk sinusknutesyndrom): I sjeldne tilfeller oppstår forhold som stanser impulsen fra å spre seg fra sinusknuten og ut til forkammeret. Da klarer ikke forkamrene slå, men AV-knuten overtar som ny pacemaker slik at hovedkamrene (ventriklene) får signal om å slå videre allikevel, om enn noe saktere.

  • Grenblokk: Blokkering i en av His-buntene. Samm årsaker som AV-blokk. Gir ingen symptomer. Ingen behandling nødvendig.

  • Ekstrasystoler: Dette er slag som starter tidligere enn de skulle og kan forekomme både i forkammeret (atriet) og i hovedkammer (ventrikkelen). Ekstrasystoler kalles også premature slag eller ektopiske slag. Impuslene oppstår andre steder i hjertet enn i sinusknuten og årsaken er gjerne dårlig blodforsyning til området, forkalkninger i området eller det kan være følge av en toksisk effekt av medisiner, nikotin eller coffein.

    • Supraventrikulære ekstrasystoler (SVES): Forkammeret slår tidligere enn det pleier. Skjer svært hyppig i friske hjerter, også hos veltrente, spesielt i forbindelse med røyking, søvnmangel, coffein, alkohol og enkelte typer medisiner. Siden hovedkammeret alltid må slå etter at forkammeret har slått (impulsene ledes slavisk den veien) vil også hovedkammeret slå for tidlig (men på et EKG ser vi at det er forkammeret og ikke hovedkammeret som har slått for tidlig: p-bølgen er tilstede og QRS-komplekset er smalspektret). Siden hovedkammeret slår før det har rukket å fylles tilstrekkelig er det ikke sikkert det er nok blod som pumpes ut til å skape en følbar puls i håndledd eller halskar (ref dine tidligere kommentarer). Dette kalles pulsdeficitt og gjør at legen ikke klarer å telle like mange slag ved å kjenne etter på pasientens håndledd som det som synes på EKG-et.

    • AV-nodal eller AV-bunt (eng.: bundle) ekstrasystole: P-bølgen uteblir fra EKG eller den finnes i eller rett etter QRS-komplekset. AV-knuten sitter nedenfor forkamrene og når impulsen vandrer fra AV-knuten eller AV-bunten bruker den like lang tid opp til forkamrene som ned til hovedkamrene. P-bølgen og QRS-komplekset havner dermed på samme plass i EKG-et.

    • Ventrikulære ekstraslag (VES): QRS-kompleksene blir brede (tar lenger tid) fordi impulsene må ledes via hjertemuskelcellene og ikke Purkinjefibrene. I et friskt hjerte oppstår de som følge av tobakk, mangel på søvn, kaffe og milde gifter som ved SVES, men også som følge av emosjonelt stress. I et sykt hjerte ser vi VES i hjerter med infarkt eller redusert blodsirkulasjon. VES er et dårlig tegn i et sykt hjerte, da de kan utløse alvorlige rytmeforstyrrelser om de inntreffer rett etter den såkalte T-bølgen (T-bølgen er potensialet som skapes når hjertemusklene lader opp cellene med elektrisk potensiale igjen. Siden slik opplading og utlading har motsatte fortegn skulle man tro at T-bølgen skulle peke nedover, siden R-bølgen (depolariseringen/utladningen/kontraksjonen) peker oppover. Forklaringen på dette er at repolariseringen skjer baklengs i hjertet, mens depolariseringen skjer forlengs som vist på tegningen).

    • Forstyrrelse i repolariseringen (oppladningen) - langt QT-syndrom: Q-T intervallet er tiden fra Q til enden av T-bølgen. Blir intervallet for langt betyr dette i praksis at repolariseringen tar for lang tid. Dette disponerer pasienten til en arytmi som kalles torsades de pointes. Denne arytmiformen kjennetegnes ved et innledende for tidlig slag, deretter en pause, deretter et nytt slag men med langt Q-T intervall som så kan trigge en arytmi, deriblant ventrikkelflimmer. Som vi har snakket om tidligere synes dette syndromet på EKG. Langt Q-T syndrom kan være arvelig og skyldes en mutasjon i kanalene som slipper salter (ioner) ut og inn av hjertemusklene, men det er absolutt vanligst å få det som følge av alvorlige mangler på magnesium, kalsium eller kalium, eventuelt som følge av visse typer medikamenter, inkludert visse antibiotika (quinidin, fluorokinoloner, erytromycin). Ikke alle utvikler symptomer,men de fleste gjør det og de trigges da av fysisk aktivitet, intense følelser eller om man skvetter. Symptomene blir da alvorlige (uunngåelig besvimelse, eventuelt død). Det går med andre ord ikke noen som har symptomer på dette syndromet som ikke er oppdaget, siden de enten innlegges etter besvimelse eller de er avgått med døden.



  • Paroksysmale takykardier (plutselige raske hjerterytmer): Plutselig start og stopp (etter sekunder til timer) av raske hjerteslag. Slagene vandrer gjerne i ring, eller i en krets (re-entry fenomen), i forkammer eller hovedkammer. Ved å aktivere vagusnerven (se over) kan man stimulere AV-knuten slik at takykardien brytes. Man kan aktivere vagusnerven gjennom såkalte valsalvamanøvre, dvs massere siden på halsen, over halspulsåren (ikke anbefalt annet enn av lege på sykehus og etter først å ha lyttet med stetoskop på halspulsåren for å utelukke alvorlige påleiringer med kalk, som kan løsne under en valsalvamanøver og gi hjerneslag). Tryggere er det å holde fingrene for nesen, lukke munnen og deretter puste bestemt ut gjennom den lukkede munnen og nesen. Evt ta en veldig kald dusj. Dette kan slå om rytmen til normal igjen fordi vagusnerven aktiveres av slike grep. Det finnes to typer som starter i forkammerregionen og begge kan finne sted i friske hjerter. Mange "vokser" det av seg. Siden forkamrene slår raskt må som nevnt også hovedkamrene gjøre det; derfor blir pulsen høy. Kan føre til svartning for øynene, eventuelt besvimelse.

    Det finnes én type som starter i hovedkamrene (ventriklene).


    • Paroksysmal supraventrikulær takykardi (PSVT): En serie med raske hjerteslag som starter plutselig i forkammeret. Hjertefrekvensen vil ligge på omkring 150 slag/min. P-bølgen gjenfinnes over T-bølgen, men opp-ned (invertert). Rytmen er regelmessig, i motsetning til flimre og flutter.

    • AV-nodal paroksysmal takykardi: Normale QRS-komplekser, men fraværende eller avvikende P-bølger.

    • Ventrikulær paroksysmal takykardi: Disse må du skille fra flere VES etter hverandre (koplede VES), men også denne formen for ventrikkelarytmi er potensielt farlig fordi tilstanden kan gå over til ventrikkelflimmer, asystole eller død på den ene siden, og på den andre siden er tilstanden et signal om at det foreligger en alvorlig sirkulasjonsfortyrrelse til hjertet. Det kalles nonsustained VT når ventrikkeltakykardien stanser i løpet av 30 sekunder. Da hjertet ditt er godt undersøkt er det bevist at du ikke har grobunn for å kunne utvikle en slik lidelse. Tilstanden er et re-entry fenomen som ved PSVT, men trenger et hjerteinfarkt å starte fra. Det er infarktet som er utgangspunktet for re-entrykretsen.



  • Ventrikkelflimmer

  • Atrieflimmer

  • Atrieflutter


Holtermonitorering - langtids EKG


Hjertet slår omkring 100.000 hjerteslag i løpet av et Holteropptak. Man ser etter pauser, flimmer, flutter, blokker, takykardier, bradykardier og andre arytmier som listet over. Pasienten skal trykke på en knapp hver gang han merker symptomer eller uro i hjertet. Rapporten tolkes slik:



  • Dersom det kan påvises rytmeforstyrrelse samtidig som du har trykket på knappen (fordi du hadde symptomer) så har man fått bekreftet at det er rytmeforstyrrelsen som er årsaken til symptomene. Dette skal selvsagt følges opp.

  • Dersom det vises rytmeforstyrrelse på rapporten uten at du har merket symptomer i dette øyeblikket betyr det at rytmeforstyrrelsen ikke er årsaken til symptomene dine.

  • Annet, av spesiell interesse for deg:

    • Ekstrasystoler (SVES og VES). Kun betydning dersom det er påvist synlig skade på hjertet.

    • Kort nonsustained VT. Igjen et viktig funn dersom det er funnet strukturell hjertesykdom, ellers har det sannsynligvis liten betydning, men man følger det opp (se over).




Din sannsynlige diagnose er PSVT, hvilket er en vanlig tilstand hos friske i din alder. På grunnlag av informasjon gjennom dette og tidligere spørsmål fra deg kan jeg med stor sikkerhet si at dette høres uskyldig ut, men du vet selvsagt at jeg ikke kan garantere noe gjennom internett og at informasjonen du får her er ment å diskuteres med din egen lege. I det minste å gjøre deg mer kunnskapsrik og dermed kunne forstå hva legen snakker om og hvorfor de enkelte beslutningene tas. Som jeg også har sagt før er det ikke hjertet du skal lete i, men heller hva som er roten til din sykdomsangst. Jeg ber deg innimellom lese gjennom de svarene som tidligere er gitt. Du sliter oss forresten aldri ut, som du "påstår". Det er både vår hobby, vår jobb og i vår ånd å forsøke å hjelpe.


PS: Du kan jo scanne inn EKG og sende per e-post om du ønsker? Bare tusj over personalia og bruk en anonym e-postadresse.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon