Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling

Sist endret: 11.11.2015




Atrieflimmer ("harehjerte") betyr at hjertets forkamre slår raskere enn resten av hjertet. Tilstanden kan behandles uten medisiner om vedkommende møter til behandling veldig snarlig. I motsatt fall må de fleste ha både hjertemedisin og blodfortynnende for ikke å bli sliten og kraftløs og for å unngå at det dannes blodpropper. Hvilken type hjertemedisin og hvilken type blodfortynnende avhenger av noen få faktorer.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer betyr at atriene, dvs forkamrene flimrer. Forkamrene vil slå i en hastighet på 350-600 slag i minuttet, men alle disse slagene overføres ikke til hovedkamrene (ventriklene). Dette ville i så fall hatt dramatiske konsekvenser da det ville ført til at hovedkamrene stod og flimret ("skjalv"). Slik ventrikkelflimmer er en dødelig tilstand.

ATRIEFLIMMER: Atrieflimmer oppstår for de fleste i et område i venstre forkammer (venstre atrium). Her er det hjertemuskelceller som strekker seg innover lungevenene. Hjertemuskelcellene i dette området kan starte egne slagimpulser, spesielt hos mennesker med diverse underliggende lidelser. De vanligste lidelsene er trange blodårer, høyt blodtrykk og feil med hjerteklaffer.

En hjertesyklus starter med at det kommer blod fra lungene med friskt oksygen. Dette blodet pumpes av forkammeret ned gjennom klaffen til venstre hovedkammer (venstre ventrikkel). Derfra pumpes blodet ut i kroppen gjennom aorta (hovedpulsåren). Faren med atrieflimmer er at det kan dannes blodpropp i det venstre forkammeret dersom dette slår uregelmessig mer enn 2 døgn. Denne proppen kan løsne og flyter da med strømmen ned til venstre hovedkammer og pumpes derfra ut i kroppen. Dessverre har disse proppene en tendens til å havne oppe i hodet og gi hjerneslag. På tegningen ser du tre blodårer. Havner proppen i ett av disse utløpene er neste stoppested oftest hodet. Personer som har hatt atrieflimmer i mer enn 2 døgn må bruke blodfortynnende (enten Albyl-E, Marevan eller en av de nye blodfortynnerne NOAK*) for å unngå at blodproppen i det hele tatt dannes.

NOAK: Nye Orale AntiKoagulantia, dvs de nye blodfortynnerne: Eliquis, Pradaxa eller Xarelto.


Ved atrieflimmer vil allikevel flere slag overføres fra forkamrene til hovedkamrene enn normalt og føre til at hjertet (hovedkamrene) vil slå 100-200 slag i minuttet. Det er ikke noe system for hvilke slag som overføres til hovedkamrene. Hovedkamrene vil derfor slå uregelmessig. Når vi tar pulsen er det hovedkammerslagene vi kjenner.

Med unntak av første gangs atrieflimmer som rekker å bli behandlet innen 48 timer så må atrieflimmer behandles med blodfortynnende på den ene siden og hjertemedisin på den andre. Blodfortynnende kan være Albyl-E eller Marevan (eventuelt NOAK), avhengig av alder, diabetes, blodtrykk, hjertesvikt og om vedkommende har hatt slag eller drypp. Hjertemedisinen er enten det som kalles rytmeregulerende (Tambocor eller Cordarone) som hindrer flimmeret fra å komme tilbake, eller frekvensregulerende ( f eks Atenolol, Isoptin eller Verakard) som ikke gjør noe med selve flimmeret, men heller sørger for at hjertets hovedkamre slår roligere selv om forkammeret (atriet) slår veldig raskt.

Inndeling og behandling av atrieflimmer

Atrieflimmer kan komme og gå til å begynne med, men kan ende opp med å bli permanent. Behandlingsprinsippet er det samme for alle flimmertypene: Først forsøker man å konvertere. Går ikke det, eller flimmret kommer tilbake uansett så blir man satt på blodfortynnende pluss hjertemedisin (frekvensregulerende eller rytmeregulerende).

Nyoppstått atrieflimmer (varighet < 2 døgn)

Atrieflimmer som opptrer for første gang og som har vart mindre enn 48 timer kalles nyoppstått atrieflimmer. Dersom man blir diagnostisert og kommer seg til sykehus før de 48 timene har gått kan man forsøke å konvertere (få hjertet til å slå normalt igjen ved hjelp av strøm eller medikamenter). Har det gått mer enn 48 timer kan de ikke gjøre konverteringsforsøk før vedkommende har stått på Marevan i minst 4 uker siden det kan ha rukket å danne seg propper som kan løsne under konverteringen.

For mange er konvertering (omslag til normal hjerterytme igjen vha medisiner eller elektrosjokk) vellykket og atrieflimmeret behøver aldri å dukke opp igjen. Har man underliggende sykdom (listen under) er det derimot større fare for at det returnerer.

Rekker du ikke frem til konvertering innen 48 timer blir du satt på Marevan og satt opp til konvertering tidligst etter 4 uker. Marevan/NOAK hindrer at det dannes blodpropper av atrieflimmeret i ventetiden. Mistenker man atrieflimmer (uregelmessig hjerterytme) må man bestille øyeblikkelig hjelp -time hos fastlegen, reise til legevakten (nytt telefonnummer hele landet: 116117) eller ringe 113 (nødtelefonen).

Paroksysmal atrieflimmer (varighet 2-7 døgn)

Noen opplever atrieflimmer som varer fra et par døgn til maksimalt syv døgn for deretter å forsvinne igjen for godt, mens de som har underliggende årsak til atrieflimmeret (se listen nedenfor) må være forberedt på at flimmeret kan komme tilbake igjen senere.

Atrieflimmer som stadig kommer og går på denne måten og som varer over 2 døgn kalles paroksysmalt ("plutselig") atrieflimmer. Selv om man har hatt atrieflimmer før så skal man kontakte lege med tanke på konverteringsforsøk innen de nevnte 48 timene. De med underliggende årsak til atrieflimmeret og som opplever at flimmeret kommer tilbake igjen hele tiden selv om man konverterer (kortvarig effekt av konverteringen) er de som blir satt på hjertemedisin for å hindre at flimmeret returnerer (rytmeregulerende, dvs Tambocor eller Cordarone til eksempel) eller som reduserer hjertefrekvensen (frekvensregulerende. f eks Atenolol eller Isoptin).

Persisterende atrieflimmer (varighet > 7 døgn – behandling)

Dette er atrieflimmer som varer over syv døgn og som ikke går over med mindre man gjør noe aktivt for det, dvs gir medisin eller strømstøt som "nullstiller" hjertet og får det til å slå normalt igjen (konvertering). Dersom persisterende (vedvarende) atrieflimmer ikke forsøkes konvertert eller ikke lar seg konvertere blir den til slutt permanent. Mange av de med permanent flimmer (se neste avsnitt) har vært gjennom mange runder med konverteringsforsøk. Spente har de ventet hver gang for å se om konverteringen har vedvarende effekt denne gangen. Men har de ubehandlde grunntilstander eller disse av forskjellige grunner ikke lar seg behandle/korrigere så ender de dessverre opp med et permanent flimmer.

Permanent atrieflimmer (varighet > 2 år)

Når atrieflimmeret er vedvarende fordi man ikke har forsøkt å konvertere eller fordi dette ikke har hatt effekt kalles atrieflimmeret for permanent. Det er viktig å prøve å få hjertet til å slå normalt igjen (konvertere vha strøm eller medisiner) før det blir permanent. Etter en tid (omkring 2 år) vil det skje endringer i hjertestrukturen ("remodellering") som vil gjøre det vanskelig å konvertere hjerterytmen. Da er man enten låst til medisinen eller må opereres. Hva angår valg av medisin så faller valget oftest på frekvensregulerende medisin siden det er snakk om lang tids bruk. De rytmeregulerende har flere bivirkninger.

Hva er årsaken til atrieflimmer?

Listen over årsaker til atrieflimmer lang. Derfor er det viktig at alle som får atrieflimmer eller mistenker å ha fått det oppsøker lege umiddelbart. Ikke bare må det utelukkes underliggende sykdom, men det må også forsøkes å konverteres. Klarer de ikke dette må du settes på blodfortynnende i tillegg til enten rytmeregulerende eller frekvensregulerende medisin.

Hos en av fire finner man ikke ut hvorfor atrieflimmeret oppstod. Dette kalles "lone atrieflimmer".

Årsaker til atrieflimmer

  • Lone atrieflimmer (ukjent årsak)
  • Årsaker i hjerte-karsystemet
    • Trange blodårer!
    • Høyt blodtrykk!
    • Klaffefeil!
    • Hjertesvikt
    • Betennelser i hjertet
    • Forstørret hjerte*
    • Medfødte hjertefeil
    • Blodmangel
    • Feil med sinusknuten (hjertets pacemaker)
    • Hjertekirurgi
    • Svulster
    • Andre uregelmessige hjerterytmer (Wolff-Parkinson_White syndrom, AV-knute re-entry takykardi og supraventrikulære takykardier)

* Forstørret hjerte: Det er i denne kategorien de svært godt kondisjonstrente mennene over 50 med atrieflimmer kan plasseres. Hjertet har etter mange år med harde og/eller langvarige treningsøkter strukket seg (utvidet seg). Strekken går ikke tilbake. Strekken danner grobunn for at impulsene i forkamrene begynner å vandre i ring (kretser) i stedet for å ledes ned til hovedkammeret. På denne måten går det kort tid mellom hvert salg (atriet flimrer; atrieflimmer).

  • Årsaker i lungesystemet
    • Blodpropp i lungen
    • Operasjon på lunge/brystkasse
    • Svulster
    • Lungebetennelse
    • Kronisk lungesykdom (KOLS)
    • Skader
  • Metabolske årsaker
    • Høyt stoffskifte
    • Feokromocytom (binyresvulst som skiller ut adrenalin)
    • En rekke kirurgiske inngrep (ikke bare inngrep i lunge, hjerte eller brystkasse)
    • Alkohol (plutselig store mengder)
    • Medikamenter
    • Lav blodverdi av kalium, kaslium eller magnesium
    • Nedkjøling
    • Lav pH-verdi i kroppen (mao høy surhetsgrad i kroppen)
    • Akutt sykdom
    • Diabetes
  • Annet
    • Kortisonbehandling
    • Hjerneblødning
    • Overstimulering fra nerver til hjertet (vagal atrieflimmer) eller av kroppseget adrenalin (adrenerg atrieflimmer)

Over er listen av de tilstandene som kan starte et atrieflimmer, men det krever at vedkommende har en forutsetning; den lille forandringen oppe i venstre forkammer i det området hvor blodårene fra lungen kommer inn (se bildeteksten i innledningen). 95 % av de som får atrieflimmer, enten man finner årsaken eller ei har en slik forandring i dette området. Forandringen består i at det er utløpere av muskelceller som strekker seg ut av forkammeret og oppetter langsmed blodårene fra lungene. Når man fant ut dette så tok det ikke lang tid før man klarte å utvikle en metode for å hjelpe de som ikke hadde effekt av konvertering eller medikamentell behandling.

LES OGSÅ: Visste du at atrieflimmer kan opereres?

Behandling av atrieflimmer

Konvertering

Det er størst sjanse for å lykkes med konvertering desto tidligere man kommer. Det kan konverteres med medisiner eller med strøm.

Rekker du ikke å komme til konvertering innen 48 timer blir du satt på blodfortynnende (f eks Marevan) og blir bedt om å komme tilbake om noen uker. Det tidligste du kan komme tilbake er når INR har ligget mellom 2 og 3 i minst 4 uker.

Lykkes en konvertering reiser man hjem uten medisiner (,men etter utredning), men kommer flimmeret stadig tilbake bør man starte med medisin som enten hindrer flimmeret fra å komme tilbake (rytmeregulerende) eller reduserer hjertefrekvensen(frekvensregulerende) i stedet for stadig å foreta konverteringsforsøk som har forbigående effekt. Det er ikke noen retningslinjer for hvor mange konverteringsforsøk man kan gjøre før man bør gi seg.

Dessverre kommer flimmeret ofte tilbake selv om man settes på rytmeregulerende. Derfor settes man på blodfortynnende i tillegg. De som går på frekvensregulerende må også ha blodfortynnende siden disse har jo atrieflimmeret hele tiden.

Medisin

  • Frekvensregulerende: Dette er medisiner som ikke gjør noe med uregelmessigheten i rytmen (flimmeret). Det demper bare antallet forkammerslag som ankommer hovedkamrene (frekvensregulerende). Dette medfører bedre arbeidskapasitet og mindre uttalte symptomer. Atenolol, Isoptin eller Verakard er vanlig å bruke til dette formålet. Siden flimmeret ikke er gjort noe med må det tas blodfortynnende i tillegg for å unngå blodproppdannelse. Entrer disse proppene sirkulasjonen kan det sette seg fast i hjernen (hjerneslag). Dosen på den frekvensregulerende medisinen bør justeres så det oppstår en hvilepuls på under 80 slag i minuttet i hvile og under 110 under belastning.
  • Rytmeregulerende: Dette er medisin som holder rytmen i sjakk. Siden det allikevel er mange som faller tilbake til atrieflimmer benyttes det ofte blodfortynnende i tillegg. Om det viser seg at flimmeret har stor tendens til å komme tilbake igjen til tross for at man står på rytmeregulerende (dårlig effekt av rytmeregulerende) er det vanlig å settes over på frekvensregulerende i stedet siden disse har færre bivirkninger.

Operasjon

  • Maze-kirurgi: Her lages det arr som ødelegger området rundt det hyperaktive området i forkammeret. Impulsene fra det hyperaktive området får dermed ikke spredt seg ned til hovedkamrene. Impulsene fanges og "kveles".
  • Ablasjon (man ødelegger et overaktivt område ved hjelp av radiofrekvenser)
    • Ablasjon av området i venstre forkammer
    • Ablasjon av et område (AV-knuten) i overgangen mellom forkammer og hjertekammer. Dette gjør at ingen impulser kommer over fra forkamrene lenger og pasienten må derfor ha pacemaker.

Hvilken type blodfortynnende?

Hvorfor trengs egentlig blodfortynnende eller platehemmer? Atrieflimmer betyr at forkammeret står og skjelver. Blodet slynges da i noen grad mot hjerteveggene i forkammeret, noe som kan få det til å levre seg, dvs danne propper. Disse blodproppene dannes i venstre forkammer, pumpes ned til venstre hjertekammer (hovedkammer/ventrikkel) som i sin tur pumper blodet, og proppen ut i kroppen hvor proppen setter seg fast når blodåren blir liten. Det betyr koldbrann (stans i blodtilførsel) til f eks nyre, arm eller hjerne.

Proppen kan sette seg fast hvor som helst, men havner ofte i hjernen, hvilket kan medføre tap av de delene av hjernen blodåren forsyner (hjerneslag). Det er ikke alltid man blir bra igjen etter en slik hendelse så atrieflimmer skal alltid behandles med blodfortynnende (dvs, ingen kan tvinge noen, men det er viktig at man tar valget på et informert grunnlag).

Chads2 score

Skår Risiko for blodpropp Behov for blodfortynnende/Albyl-E?  
0 Lav Ikke noe, evt bare Albyl-E  
1 Moderat Blodfortynnende* eller Albyl-E* (valgfritt)

Enten Marevan med INR 2-3
eller en av de nye blodfortynnerne,
eller kun Albyl-E

>2 Høy Blodfortynnende Enten Marevan med INR 2-3
eller en av de nye blodfortynnerne (Xarelto, Pradaxa eller Eliquis)

*Med blodfortynnende menes Marevan eller et av NOAK-preparatene. Albyl-E er egentlig ingen blodfortynner. Den påvirker ikke levringsfunksjonen, men hemmer "bare" blodplatene og kalles best en platehemmer.

LES OGSÅ: Atrieflimmer: Med de nye blodfortynnerne (NOAK) i stedet for Marevan slipper du kontrollene og kan spise og drikke det du vil

Dersom man benytter seg av tabeller som kalles CHADS2-skår og ikke skåringsystemet i tabellen over (som kalles CHA2DS2-VASc-skår) kan man "slippe unna" med bare å ta Albyl-E når man i virkeligheten burde hatt en egentlig blodfortynner, dvs antikoagulant (Marevan/NOAK). CHADS2-tabellen ser/så slik ut:
Chads2 skaar2015


 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon