Behandling av hemoroider og forskjellen på hemoroider og kreft

Sist endret: 29.09.2012




Hva kan det bety at man har sett blod i avføringen? Må det være kreft eller kan det være ufarlig? Dersom man vet at man har hemoroider, behøver man da å sjekke hva blodet i avføringen skyldes? Er det noen sammenheng mellom hemoroider og kreft i tarmen? Og hvordan utredes og behandles egentlig hemoroider? Gjør det vondt eller er det pinlig?

 

Hva er egentlig hemoroider?

Hemoroider er egentlig normalt forekommende og ikke minst nyttige "puter" med blod i endetarmsområdet som gjør at både utlufting av gasser og trykket i endetarmen bedres. I dagligtalen benyttes derimot begrepet hemoroider først når hemoroiden er ekstra utvidet. Vi skal derfor benytte begrepet hemoroider på samme måten her og beskriver de dermed slik:
Hemorider er åreknuter (utposede blodårer) i endetarmen tilsvarende slike man kan få på bena. De oppstår som åreknuter andre steder, nemlig som følge av økt trykk inne i blodårene. Blodåreveggene vil etter hvert gi etter for trykket og utvide seg. Da er hemoroiden skapt.
 


YTRE OG INDRE HEMOROIDER: Hemoroider kan finnes på utsiden (ytre hemoroider) eller på innsiden (indre hemoroider) av endetarmsåpningen.


Ytre hemoroide: Den utvidede blodåren (venen) ligger og trykker under overflaten. Slike hemoroider ("åreknuter") er dekket av sterk hud og ryker og blør ikke så lett. De gir sjelden symptomer. Sprekker de så vil hudfolden som lå over den bli stående igjen som en mariske (se bilde lenger ned på siden). Ytre hemoroider har nerver som registrerer smerte. De kan derfor ikke behandles med strikk (se under) slik som grad 2 og grad 3 indre hemoroider (se under).


Indre hemoroider: De utvidede blodårene (venene) er bare dekket av en tynn slimhinne. Disse blodårene kan derfor lett ryke. Resultatet blir skremmende, rødt blod i toalettskåla under pressingen. De har ingen nerveforsyning slik at fjerningen av disse som regel medfører lite besvær med de metodene som benyttes idag.


 

De indre hemoroidene deles inn i fire grader

  1. Grad 1: Disse vil aldri synes på utsiden, selv om man presser hardt på toalettet. Man kan faktisk kjenne dem med en finger eller kirurgen kan se dem når han undersøker endetarmen gjennom et rør (anoskopi).
  2. Grad 2: Disse stikker ut når du presser, men de smetter inn igjen så snart du slutter å presse. 80 prosent har denne varianten av hemoroider.
  3. Grad 3: Disse stikker på utsiden hele tiden, men de kan tvinges på innsiden med en finger og de vil da holde seg der inntil en presser.
  4. Grad 4: Disse stikker ut hele tiden og man klarer ikke å trykke de til innsiden så de forsvinner.

Hvilke symptomer får man ved hemoroider?

  • Blødning: Blodet kan dryppe i toalettvannet, sprute voldsomt i hele toalettskålen eller oppdages kun ved at man ser litt blod på papiret eller selve avføringen. Blodet er friskt rødt ligger utenpå avføringen. Blodet legger seg utenpå avføringen når denne passerer området med hemoroidene, dersom de blør akkurat da. Dersom det finnes blod også inne i avføringen må det bety at blodet stammer fra et sted lenger opp i tarmen. Mørkt (evt svart) blod betyr også at blodet må stamme fra et sted høyere opp i tarmen. Blod som stammer fra høyere opp i tarmen skyldes ikke hemoroider.
  • Sliming
  • Lekkasje av avføring (analinkontinens)
  • Smerter: Spesielt om det dannes betennelse i hemoroiden eller om hemoroiden setter seg fast i endetarmsåpningen (hender først og fremst med grad 3 og 4 hemoroider). I disse tilfellene opplever pasienten det som svært smertefullt bare å ta på hemoroiden eller å sitte. Betennelsen er en følge av at det har dannet seg en blodpropp inne i hemoroiden. Dette gir betennelse i blodåreveggen. Behandlingen består i å skjære hull på hemoroiden og fjerne blodproppen så ikke hemoroiden står i spenn lenger.
  • Kløe
  • Svie
  • Følelse av ikke å få tømt seg skikkelig
  • Følelse av at det sitter noe i endetarmsåpningen

LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser blod i avføringen?

Når bør man tenke at symptomene skyldes kreft og ikke hemoroider?

De vanligste årsakene til hemoroider er ikke kreft, men forstoppelse. Kreft kan imidlertid føre til at det dannes hemoroider dersom kreften klemmer på blodårer som frakter blod tilbake til hjertet.

Forstoppelse oppstår når vi spiser for lite fiber, drikker for lite vann og mosjonerer for lite. Problemene kan dessuten forsterkes av å sitte lenge på toalettet.

Graviditet er en vel kjent årsak til hemoroider. Den økende plassen som det voksende fosteret krever trykker i hele området. Dette klemmer også på blodårene og hemmer tilbakestrømningen av blodet til hjertet. Trykket i blodårene i endetarmen vil da øke og blodårene utvide seg. Hemoroidene er skapt.

Symptomer på tykktarmskreft? Dersom man blør fra endetarmen og er over førti og/eller har fått endret avføringsmønster, gått  ufrivillig ned i vekt og føler deg syk, slapp, opplever vedvarende økt bukomfang uten at vekten går opp eller har redusert matlyst kan man ikke utelukke kreft i tarmen og man må komme seg til legen for en helsesjekk. De fleste kjenner kroppen sin godt og føler det på seg at noe er alt.

LES OGSÅ: Symptomene på tykktarmskreft avhenger av hvor i tarmen den sitter

Kommer hemoroidene stadig tilbake etter behandling må man også søke lege for å utelukke svulster i for eksempel lever, endetarm eller prostata, som klemmer på tilbakestrømningen av blod og dermed øker trykket i blodårene, hvilket kan skape hemoroider.

HAR DU SPØRSMÅL TIL LEGE OM DETTE? SPØR LEGEN

Det at hemorider er påvist ikke bety at det er disse som er forklaringen på blodet man har sett. Selv om blodet er lyst rødt skal man være spesielt vár på symptomene på tarmkreft i tillegg. Symptomene på tykktarmskreft er nevnt over. I slike tilfeller er blodet mørkt eller svart. Men ved endetarmskreft derimot kan blodet være lyst rødt, i tillegg til at avføringen kan være lang og tynn ("blyant-tynn") som følge av at avføringen må presse seg forbi kreftsvulsten.

LES OGSÅ: Er det forstoppelse jeg har?

Hudfolder i endetarmsområdet – marisker

MARISKER: Marisker er hudfoldene som lå utenpå og som blir igjen etter at de ytre hemoroidene har sprukket. Kall dem gjerne for punkterte hemoroider.


Hvordan undersøker legen meg for hemoroider?

Hos fastlegen undersøkes ytre delen av endetarmen med en finger, eventuelt også med et såkalt skop som er et lite rør legen kikker på den ytterste delen av endetarmen gjennom. Ingenting av dette er smertefullt. 

Hvordan behandles hemoroider?

  • Forebyggende behandling: Man må unngå faktorer som fører til forstoppelse. Dette gjøres blant annet ved å mosjonere mer. All mosjon bedrer tarmbevegelsene. Man skal også sørge for å spise regelmessig med fiber. Fiber fordøyes ikke fullstendig, men blir værende som en fyldig masse i tarmen. Denne massen vil presse på tarmen innenfra og utover, og det er dette presset fra innsiden og ut som får tarmen til å bevege seg. Tarmbevegelsen er det som fører maten nedover tarmen slik at den kan møte fordøyelsesenzymene og til slutt ende som en passe bløt masse i endetarmen for utføring. Videre så må man drikke rikelig med vann. Vann gjør avføringen myk og gjør den lettere å få ut. Lite væskeinntak betyr hard avføring som gjør at man må presse hardere og lengre for å få avføringen ut. Den økte pressingen øker trykket som er det som i sin tur danner hemoroidene.
  • Medisin:
    • Reseptfrie alternativer: Hemoroidesalve og Alcos Anal som krymper hemoroidene, Xylocain gél som lindrer smerter, eller Xyloproct som både lindrer smerter og får hemoroidene til å skrumpe.
    • Reseptbelagte alternativer: Sterkere kortisonsalver- og stikkpiller må man til legen for da dette er reseptbelagt. Stikkpillene har en tendens til å smette for langt inn i forhold til der hvor hemoroidene er. Det kan derfor være en fordel å heller bruke hanske og påføre kortisonsalven med en finger et par cm inn i endetarmsåpningen. Kortison får hemoroidene til å skrumpe inn; som regel i løpet av et par-tre uker.
  • Sprøytebehandling: Kirurgen kan sprøyte inn et middel i hemoroiden som får de forsynende blodårene til å trekke seg sammen. Metoden krever stor erfaring fra kirurgen og resultatet er vellykket i bare 30 % av tilfellene.
  • Operasjon: Enkelte må til operasjon for å få bukt med plagene. Dette er spesielt de som har hemoroider man kan kjenne eller se, enten hele tiden, eller kun når man presser på toalettet.
    • Strikkbehandling: Dette er nesten smertefritt. En strikk festes rundt hemoroidestilken. Hemoroiden kveles og går i koldbrann. Når den dør faller den av og fraktes ut av systemet med avføringen.
    • HAL – Hemoroide Arterie Ligatur: Kirurgen kan slå knute rundt blodårene som fører ned til endetarmen (pulsårene). Vanligvis er det seks stykker av disse og de finnes ved hjelp av ultralyd. I narkose binder de tråd rundt pulsårene og strammer til. Hemoroidene, som nå ikke lenger får blodtilførsel vil skrumpe inn og dø i løpet av et par måneder. Etter ett år har bare 10 % fått tilbake plager.
    • Hemoroidektomi: De kan skjære den vekk på tradisjonelt vis, men dette gir en del smerter og HAL-metoden brukes derfor stadig mer.
    • Longoplastikk: Her fjernes et stykke av hele tarmslimhinnen i området, med blodårer i hele omkretsen av tarmen, et lite stykke ovenfor hemoroidefeltet. Blodtilførselen til hemoroidene kommer nemlig ovenfra og blir derfor effektivt avbrutt så hemoroidene dør, men det er stor fare for at hemoroidene returnerer og ikke minst fare for at pasienten skal få økt avføringstrang eller plages med avføringslekkasje.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon