Betablokker. Denne hjertemedisinen passer ikke alle.

Sist endret: 25.10.2010




Tidligere brukte man mye betablokkere for å behandle høyt blodtrykk. Idag benyttes de først og fremst om man har andre sykdommer i tillegg til det høye blodtrykket. Dette er både fordi de ikke senker blodtrykket effektivt nok og fordi de kan ha kjedelige bivirkninger.

Hvordan virker betablokkerne?

Betablokkerne hindrer at adrenalin som slippes ut fra nerveendene virker på muskler, hjertet, blodårer, lunger, nyrer, blodsukker og sentralnervesystemet. For hjertet sin del: Adrenalin får hjertet til å slå raskere og hardere.

Når betablokkeren blokkerer adrenalinets effekt på hjertet så vil hjertet slå svakere og saktere.

Adrenalinet får videre luftveiene til å utvide seg. En betablokker vil derfor også føre til at luftveiene trekker seg sammen. Derfor er det en dårlig idé for astmatikere å ta hvilken betablokkertablett som helst siden astmatikeren allerede har tendens til å få innsnevringer av luftveiene. Dersom astmatikeren absolutt må ha betablokker må det velges en av typene som kun virker på hjertet. Disse kalles selektive betablokkere. Velges en uselektiv betablokker kan dette forverre astmaen og/eller motvirke astmamedisinen.

BETABLOKKER: Betablokkerne er medisiner som hindrer at adrenalinet som slippes ut fra nerveendene utøver sine effekter på målorganene (blant annet hjerte, lunger og blodårer).


Som mange vet får adrenalinet også musklene til å arbeide hardt innen kort tid. Når vi står på startstreken lekker det adrenalin ut av nerveendene allerede før skuddet har gått. Det samme skjer ved stress og angst som også er situasjoner hvor kroppen står på startstreken klar til flukt/sprint.

Betablokkerne hemmer adrenalinets effekt her og kan brukes mot ufrivillig skjelving (essensiell tremor) og hjertebank.

Adrenalin øker blodsukkeret og derfor er det logisk at betablokkerne, som hindrer adrenalinet å virke, derfor senker blodsukkeret. Diabetikere må være klar over dette, for ikke bare reduserer de blodsukkeret. De reduserer også varselsignalene fra kroppen på at blodsukkeret er blitt for lavt (hjertebank, svetting, skjelving og angstfølelse).

LES OGSÅ: Når må blodtrykket behandles og hvilken tablett skal man ha?

Mot hvilke tilstander og sykdommer brukes betablokkere?

Angina og hjerteinfarkt:  Betablokkerne får hjertet til å slå svakere og saktere og de reduserer stoffskiftet til hjertemuskulaturen. Når hjertet påvirkes av betablokkermedisin må det altså arbeide mindre og dermed krever det heller ikke så mye oksygen. Å redusere oksygenforbruket er nyttig for de som har redusert blodtilførsel til hjertet på grunn av trange blodårer. Betablokkerne reduserer sjansen for å få angina og hjerteinfarkt. Betablokkerne har også vist seg å redusere sannsynligheten for at de som har hatt hjerteinfarkt dør tidlig.

Den som har angina eller har hatt hjerteinfarkt må trappe ned betablokkeren over en periode på minst 1-2 uker dersom de av en eller annen grunn må slutte med den. I motsatt fall kan det oppstå hjerteinfarkt.

LES OGSÅ: Forskjellen på angina, hjerteinfarkt, stenting og bypassoperasjon

Høyt blodtrykk: Betablokkerne får også blodårene til å slappe av. Dette reduserer blodtrykket.

LES OGSÅ: Høyt blodtrykk gir ikke symptomer før det er for sent.

Hjertesvikt: Før var det oppfattet som feil å gi pasienter med hjertesvikt betablokker, mens idag inngår betablokkerne som standard behandling av hjertesvikt.

Høyt stoffskifte: Hypertyreose (høyt stoffskifte) kan føre til hjertebank og skjelvinger. Betablokkerne behandler ikke årsaken til det høye stoffskiftet, men kan dempe de nevnte symptomene som følger med det.

LES OGSÅ: Høyt stoffskifte – Grave´s sykdom

Migrene: Betablokker kan benyttes for å forebygge migreneanfall hos de med flere anfall hver eneste måned.

Uregelmessig hjerterytme: Hyppigheten av ekstraslag kan reduseres med betablokker. Raske hjertefrekvenser, enten de er regelmessige eller uregelmessige, kan roes ned ved hjelp av betablokker. Mange med kronisk atrieflimmer bruker for eksempel betablokker fast eller ved behov.

LES OGSÅ: Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling

Skjelvinger: Ufrivillige skjelvinger (benign essensiell tremor) eller skjelvinger som følge av høyt stoffskifte kan lindres av betablokker.

Grønn stær: I øyedråpeform benyttes de i behandling av grønn stær (glaukom).

I tillegg virker de på andre organer, slik som lunger, nyrer, muskler og sentralnervesystemet hvilket forklarer enkelte av bivirkningene.

TIDLIGERE HJERTEINFARKT

Betablokkerne anbefales for de som har hatt hjerteinfarkt siden det viser seg at de beskytter mot plutselig død hos disse individene.

Hvilke bivirkninger kan man forvente av betablokker?

Betablokkerne virker også på andre steder i kroppen. Ikke bare på hjertet. Dette kan føre til uønskede effekter hos enkelte. Spesielt hos eldre. Eksempler på noen av de vanligste bivirkningene er tretthet og redusert arbeidskapasitet, mareritt, svimmelhet når man reiser seg opp, tungpust, kalde hender eller føtter, psoriasisliknende utslett og magebesvær av forskjellige slag, spesielt diaré. Videre kan de forårsake lavt blodsukker og at symptomene på dette maskeres. De kan forverre lunge kapasiteten hos astmatikere (i tilfelle uselektive betablokkere) eller motvirke effekten til astmamedisiner (astmamedisiner som utvider luftveiene).

Enkelte bivirkninger er vanligere i starten (de første to ukene). Er de ikke for uttalte anbefales det at man avventer da de har en tendens til å tone seg ned etter hvert. Ellers kan man begynne med lavere dose og heller gradvis øke den til ønsket dose. Annet man kan gjøre er å benytte lavere dose av betablokkeren hele tiden og heller benytte en medisin nummer to i tillegg. Når man benytter to eller tre medisiner i stedet for bare én får man ikke bare mindre bivirkninger, men også bedre effekt. Det kan derimot være en utfordring for legen å få en pasient til å ta to medisiner i stedet for én når ingen egentlig vil ta medisin i det hele tatt.

Den som opplever å bli veldig kalde på hender eller føtter etter oppstart med betablokker bør skifte til en av de mer selektive betablokkerne. Hjelper ikke dette kan man sammen med fastlegen heller planlegge en reduksjon av dosen, men da må en sannsynligvis legge til en annen tablett i lavdose.

Kalsiumantagonister er en gruppe medisiner som brukes for noen av de samme tilstandene som betablokkerne. Kalsiumantagonistene utvider blodårene og kan være et alternativ å vurdere for dem som får kalde hender eller føtter av betablokkeren. Det er viktig å bite seg merke i at de med røykebein må holde seg unna betablokkere.

LES OGSÅ: Er det røykebein du har?

Betablokkerne kan redusere blodtilførselen til penis og gi vanskeligheter med å få eller holde på reisningen (impotens). Løsningen blir å redusere dose og legge til et preparat, eller skifte fra betablokker til noe annet med mindre det er sterkt anbefalt at man beholder den (f eks de som har hatt hjerteinfarkt tidligere eller de som får betablokkeren som ledd i hjertesviktbehandling).

Sjekk pulsen: Er pulsen lavere enn 50 slag i minuttet skal du redusere dosen av betablokkeren fordi lav puls reduserer den fysiske yteevnen og øker sannsynligheten for å bli svimmel og trett. Men samtidig må man passe på så man ikke reduserer dosen så mye at blodtrykket øker. I så fall må det legges til en medisin til for å holde blodtrykket nede.

Ikke slutt med medisinen på egenhånd. All nedtrapping av betablokker skal skje gradvis i løpet av minst 1-2 uker, spesielt hos dem med hjertesykdom. Dersom man slurver med dette kan de symptomene man startet med medisinen for øke, dvs man kan få angina, skjelvinger, angst, høyt blodtrykk og i verste fall hjerteinfarkt.

Hva menes med selektiv betablokker?

Noen av betablokkerne virker nesten utelukkende på ett organ, for eksempel hjertet. Disse kalles for selektive betablokkere. Eksempler på hjerteselektive betablokkere er Metoprolol, Selo-zok, Seloken, Atenolol, Uniloc, Brevibloc og spesielt Emconcor. Har du lungesykdom som astma eller KOLS bør du benytte en av disse merkene siden andre typer betablokkere kan ha for sterk innsnevrende virkning på lungene.

De med diabetes bør også benytte en selektiv betablokker siden de mindre selektive har en tendens til å senke blodsukkeret i perioden mellom måltidene.

Hvorfor får ikke alle samme type medisin mot blodtrykket?

Hvilken medisin man skal benytte i behandlingen av et høyt blodtrykk avhenger av både alder og om vedkommende har andre sykdommer i tillegg. For dem som ikke har andre sykdommer i tillegg er ikke betablokkeren lenger vanlig å bruke som blodtrykkssenkende, men har man i tillegg høyt stoffskifte, angina, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelse eller har hatt hjerteinfarkt hører betablokkeren med som del av blodtrykksbehandlingen siden de både reduserer blodtrykket og hjelper mot disse andre tilstandene. De som ikke har andre noen av disse andre tilstandene i tillegg til det høye blodtrykket velger blant andre legemiddelklasser. Hvilke kan du lese om her.

Det er vanlig å starte opp med blodfortynnende og kolesterolsenkende i tillegg. Grensene for kolesterol er nemlig strenge for de med høyt blodtrykk. Blodårer som stresses av høyt trykk og begynnende åreforkalkning har dessuten lett for å danne avleiringer og etter hvert innsnevring av blodåren med angina (melkesyre i hjertet på grunn av for lite oksygentilførsel) og senere hjerteinfarkt (så lite oksygentilførsel at deler av hjertemuskelen dør: koldbrann). Blodfortynnende medisin hemmer denne gradvise fortettingen. Eksempler på blodfortynnende er Albyl-e og Plavix.

Det er utarbeidet egne tabeller som beregner en persons risiko for å utvikle alvorlig hjerte- og karsykdom. Hvordan man ender ut etter denne beregningen er med på å bestemme om og hvor mange medisiner en bør starte med:

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon