Blodprøven PSA og forskjellen på godartet og ondartet prostataforstørrelse

Sist endret: 05.06.2019




Prostataen, blærehalskjertelen, vokser i puberteten, ligger så i ro i noen tiår, men begynner deretter å vokse igjen i 40-50 års-alderen. "Bare man blir gammel nok vil man før eller senere få symptomer på forstørret prostata." Det mange engster seg for er om symptomene skyldes kreft, og i den sammenhengen er det mange som har hørt om blodprøven PSA. Når skal man ta PSA og hvordan tolker man prøveresultatet? Og hvordan skiller man mellom prostatakreft og godartet prostataforstørrelse?

Vokser prostataen vil den før eller siden klemme på urinrøret

Enten prostataen vokser på grunn av en godartet eller ondartet forstørrelse så vil den før eller siden klemme på urinrøret fordi kjertelen ligger rundt urinrøret. Urinrøret løper altså tvers igjennom prostatakjertelen. Saken er bare den at kreft gjerne starter et stykke unna urinrøret, helt ute i siden på kjertelen, mens godartet forstørrelse starter i området like omkring urinrøret. Godartet forstørrelse vil altså gi symptomer tidlig, mens ondartede forandringer vil gi symptomer senere. På den annen side vil ondartet kreft være lettere å kjenne ved en endetarmsundersøkelse.

Symptomer på en voksende (forstørret) prostata, enten veksten er godartet eller ondartet er som følger:

  • Svak urinstråle
  • Vanskelig å starte og/eller stoppe vannlatingen ("etterdrypp")
  • Ufrivillig vannlating (inkontinens)
  • Man må tisse ofte (hyppig vannlatingstrang). Blæren får aldri tømt seg helt. Det tar derfor aldri lang tid før den fyller seg igjen og du blir nøden på nytt. Av denne grunnen må man ofte opp om natten.

Dersom forstørrelsen er ondartet kan man i tillegg oppleve ett eller flere av følgende:

  • Vekttap
  • Slapphet
  • Tretthet
  • Lav blodprosent
  • Ryggsmerter

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Når bør man ta PSA?

PSA er en forkortelse for ProstataSpesifikt Antigen og er et stoff som produseres av cellene i prostatakjertelen. Verdien stiger ved alle former for sykdommer i prostata, inkludert betennelser (prostatitt), prostatahyperplasi (godartet prostataforstørrelse), urinveisinfeksjoner og prostatakreft (ondartet prostataforstørrelse).

Det er ikke anbefalt å ta blodprøven PSA hvis du ikke har symptomer på prostataforstørrelse eller har nære familiemedlemmer med prostatakreft.

Dersom det måles PSA over 4.0 tas det ny blodprøve neste måned. Er denne også 4.0 eller høyere henvises du til spesialist. Dersom det ved første blodprøve også ble kjent forandringer på prostataen venter man ikke en måned for å ta en prøve nummer to, men henviser deg med én gang. Prøve nummer to er kun ment for å forsikre en om at verdien virkelig var så høy og ikke skyldtes variasjoner i målemetoden til laboratoriet.

Ved prostataundersøkelse kjenner legen på prostataen med en finger via endetarmsåpningen. Mange kvier seg for prostataundersøkelsen. Ikke fordi de tror det er vondt, men fordi det er uvant å blotte seg. Menn bør, akkurat som kvinner og regelmessige underlivsundersøkelser venne seg til regelmessige undersøkelser av prostatakjertelen.

Hva er sjansen for kreft om PSA er forhøyet?

Dette avhenger av om legen i tillegg har kjent kuler i prostatakjertelen under endetarmsundersøkelsen. Det er altså ikke nok bare å ta blodprøven. Legen må kjenne på prostataen også. Spesialisten som mottar henvisningen er også avhengig av begge deler og han er i tillegg glad i å motta alle PSA-prøver som er tatt tidligere også for å se om det har skjedd noen økning over tid og ikke minst hvor rask økningen er. Spesielt er de interessert i det som kalles doblingstiden, men de er også svært interessert i å se etter økninger på mer enn 0.75 per år.

  • Dersom legen ikke kjente knuter i prostataen ved endetarmsundersøkelsen så vil verdier på mellom 4-10 gi omkring 25% risiko for kreft. Verdier på over 10 gir da  omtrent 50% risiko for kreft. Dersom senere prøver viser at PSA stiger raskt betyr dette som regel at kreften har en dårligere prognose. Det er vanlig at man blir henvist til spesialist for å ta ultralyd og vevsprøve (biopsi) av kjertelen om PSA er over 4 ved to anledninger (minst en ukes mellomrom) eller over 4 i tillegg til unormale funn ved endetarmsundersøkelsen. Har du nære slektninger (bror, far, bestefar) som har hatt prostatakreft henvises du ved verdier over 3.0.
  • Dersom legen kjente knuter eller forandringer i prostata som gir mistanke om kreft så vil PSA på 4-10 gi 40% risiko for at det kan foreligge kreft og 70 % risiko om PSA er over 10. Man blir henvist om det kjennes knuter selv om PSA er under 4.

For å finne ut om det er kreft i prostataen eller ikke må du til spesialist for å ta ultralyd og vevsprøve (biopsi).

Generelt kan man si at sannsynligheten for kreft øker desto mer PSA overskrider 10:

  • 10-30: Sannsynligheten for kreft øker, men årsaken kan fortsatt være godartet. Økningen kan også skyldes betennelse i prostataen (prostatitt), men i så fall vil du få smerter når legen kommer borti kjertelen under endetarmsundersøkelsen.
  • Verdier over 30: Sannsynligheten for kreft er økt betydelig og faren for at den kan ha spredt seg er tilstede, men så høye verdier ses også ved prostatitt.
  • Verdier over 100: Ses kun ved kreft med spredning (metastaser).

Hva om det ble påvist prostatakreft?

Det er viktig at man ikke forhaster seg. Det er ofte en stor fordel å se utviklingen an med mindre du åpenbart har en aggresiv form. Faktorer som tyder på at du kan ha en aggressiv form er om du har en arvelig form for prostatakreft, om vevsprøven (biopsien) viser at cellene er aggressive (dette ser man i mikroskop) eller om PSA stiger raskt. Er det ingenting som tyder på at kreften er aggressiv kan det lønne seg å avvente. Ikke bare dør de fleste med kreften og ikke av den. Funnene kan til og med forsvinne av seg selv. Selv uten behandling (verken tabletter eller operasjon) viser det seg at halvparten av unormale resultater normaliseres innen fire år. Bivirkningene ved å operere vekk prostata er hyppige og de er alvorlige: Impotens, tarmproblemer og inkontinens. Det kan være lurt å bruke litt tid på avgjørelsen sammen med urologen (kirurgen). Velger du å avvente skal du vite at du vil bli satt opp på et tettere oppfølgingsprogram enn det som er vanlig og om kreften viser tegn til å bli mer aggressiv kan den fjernes umiddelbart. Sannsynligheten for at den ikke vil bli aggressiv er stor. Det er derfor man ikke ønsker å ta PSA av alle menn over 50 år. Da vil man bare oppdage en hel masse prostatakreft som aldri ville blitt aggressiv. Men å leve med viten om at den kan bli det er for mange vanskelig. De ber derfor om å få den fjernet og lever deretter sannsynligvis med unødvendige bivirkninger. Det er i slike tilfeller alvorlig om pasienten ikke ble grundig nok informert om bivikningene på forhånd. Noen angrer nemlig på at de fikk kjertelen fjernet.

Via endetarmen kan legen føle prostata og gjøre seg opp et inntrykk av hvorvidt den har kuler eller er forstørret. Kuler er typisk for kreft, mens kun forstørrelse som regel er godartet. Via endetarmen kan man også innføre et lite ultralydapparat og det kan også tas prøver fra prostata med tynne nåler. Alt kan foregå fra endetarmen og mot prostataen i pilens retning.


 

 

Hva om det kun ble påvist godartet forstørrelse av prostataen?

Dette kalles prostatahyperplasi eller prostataadenom. Her behandler man med medisiner. Enkelte medisiner (5-alfareductasehemmer, f eks Finasterid, Proscar og Avodart) blokkerer effekten av testosteron på prostatakjertelen. Når testosteroneffekten blokkeres vil kjertelen krympe så lenge du tar medisinen. Slutter du med den vil den vokse igjen. Når prostataen krymper slutter den å klemme på urinrøret og symptomene reduseres eller forsvinner. Det kan ta opptil seks måneder før effekten kommer. En annen type medisin (alfablokker; f eks Cepalux, Omnic, Tamsulosin og Carduran) får vevet i prostataen og urinrøret til å slappe av. Dette bidrar til å lette vannlatingen. Dette er den tabletten man gjerne forsøker først, ikke minst fordi den kun bruker 3-6 uker før effekten kommer. Er ikke alfablokker alene nok legger man til den typen som får prostataen til å krympe. Det er derimot vanlig at man tar vekk alfablokkeren etter et års tid. Allikevel vil ikke dette øke symptomene igjen.
I tillegg bør drikkemengden på kvelden reduseres om nattlig vannlating er et problem. Benytt lang tid på toalettet og gå ofte, spesielt på kvelden før du legger deg.
Om du ikke kommer til målet med medikamentell behandling kan det bli aktuelt med operasjon. Slik operasjon kalles TUR-P, TransUrethral Reseksjon av Prostata. Her fjerner man deler av prostataen ved å gå inn via urinrøret. Dersom prostatakjertelen er meget stor må de operere åpent som i "gamle dager".

Normal størrelse på prostataen er omkring 10 ml. Ved prostataforstørrelse som gir symptomer er den gjerne omkring 40-50 ml. Med stor kjertel mener man kjertel over 100 ml.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva skjer om man lar være å behandle en godartet forstørret prostata?

Med milde symptomer er det riktig å se det hele an. Skulle problemene tilta vil det etter en periode med vanskelig vannlating oppstå utvidelse av urinblæren. Dette vil disponere til urinveisinfeksjoner, blæresten og til at blodårer i blæren ryker og derfor blod i urinen. På dette tidspunktet må man kateteriseres. Selv om pasienten klemmer på magen så vil etterhvert ikke urinen være mulig å klemme forbi det avklemte urinrøret. Da må en lege eller sykepleier lære deg hvordan du kateteriserer deg selv.

Utsettelse av behandling utover dette vil øke faren for at urinlederen mellom nyren og urinblæren også vil utvide seg, og deretter selve nyren. Faren for nyreskade er i så fall overhengende.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon