Dine rettigheter som pasient

Sist endret: 30.11.2012




Når fastlegen din søker deg inn til en behandling så har sykehuset en frist på å svare på henvisningen (svarfristen). I dette svaret skal det stå tydelig hvilken dato som er det seneste behandlingen skal være satt i gang (behandlingsfristen). Det er altså behandlingen som skal være igangsatt innen denne fristen. Alle forhåndsundersøkelser og samtaler med spesialisten på sykehuset skal være gjort før denne tid slik at behandlingsfristen kan holdes. Blir du ikke behandlet innen fristen så er det HELFO man skal kontakte og ikke sykehuset. Sykehuset skal kontakte pasienten dersom de ikke klarer å holde den behandlingsfristen de har lovet. Dersom sykehuset ikke har kontaktet deg innen fristens utløp skal du kontakte HELFO som da finner et nytt behandlingssted for deg på kort tid, for det opprinnelige sykehusets regning.

20000101 0043

 

Hvor lang tid skal det gå fra fastlegen sender henvisning til jeg innkalles?

Det er to tidsfrister som gjelder. De heter svarfristen og behandlingsfristen.

Svarfristen er fristen sykehuset har på seg til å svare på at henvisningen fra fastlegen er mottatt og til å avgjøre om du har rett til behandling, og det innen en viss tidsfrist, den såkalte behandlingsfristen. Fra fastlegen sender henvisningen går det en dag eller to til postgang. Men fra da av begynner tiden å løpe for sykehuset. Nå har de 30 virkedøgn på seg til å vurdere om du har rett på behandling innen en viss tidsfrist (rettighetspasient) eller om du skal settes på vent på ubestemt tid.

Svarfristen er altså vanligvis på 30 virkedøgn (arbeidsdager) fra de mottok henvisningen fra fastlegen, men kan være enda kortere ved alvorligere lidelser, psykiatri og unge pasienter. Helger og helligdager regnes ikke som virkedøgn, slik at en vanlig uke består av 5 virkedøgn ("arbeidsdager"). 30 virkedøgn tilsvarer derfor 6 vanlige arbeidsuker.

Dersom spesialisten som vurderer søknaden fra fastlegen ikke klarer å avgjøre om du skal bli en rettighetspasient eller ikke (dvs om du har krav på behandling innen en viss dato) så må spesialisten sørge for å finne ut av dette i så god tid at svarfristen til deg ikke brytes. Dersom fastlegen har skrevet for kortfattet henvisning og det derfor mangler opplysninger så må spesialisten kontakte fastlegen for utfyllende opplysninger i så god tid at du fortsatt får svar på om du er rettighetspasient eller ikke før de 30 virkedøgnene har gått. Dette nullstiller ikke fristene. De 30 virkedøgnene løper fortsatt. En spesialist eller et sykehus kan for eksempel ikke sende henvisningen tilbake til fastlegen med beskjed om at "henvisningen er avslått på grunn av mangelfulle opplysninger" og "fastlegen får sende ny henvisning dersom aktuelt" og således håpe at de får 30 nye virkedøgn på seg. Svarfristen på 30 virkedøgn løper fortsatt.

Likeledes gjelder det at dersom spesialisten/sykehuset trenger å gjøre forundersøkelser av deg for å avgjøre om du kan bli en rettighetspasient eller ikke så må disse være gjort før svarfristen løper ut. De kan ikke benytte behandlingsfristen til dette formålet.

Når du forlater fastlegen den dagen så skal du kunne føle deg trygg på at du får svar i posten innen 30 virkedøgn, pluss postgang til og fra sykehuset, og at all kommunikasjon mellom sykehus og fastlege, eller alle undersøkelser av deg som er nødvendig for å avgjøre din rettighetsstatus er gjort i tide så denne svarfristen kan holdes.

Det er laget såkalte prioriteringsveiledere som er til hjelp både for henviseren, dvs fastlegen, og sykehuset. For fastlegen er prioriteringsveilederen nyttig for å få med alle de nødvendige opplysningene i henvisningen. Dersom fastlegen fyller ut alle opplysningene prioriteringsveilederen anbefaler så blir det atskillig enklere for spesialisten/sykehuset som vurderer henvisningen å avgjøre din rettighetsstatus og å sette behandlingsfrist (dersom du ble rettighetspasient). Prioriteringsveilederen kommer med konkrete forslag til hva som bør være siste frist for når din tilstand må behandles.

På Fritt Sykehusvalg (frittsykehusvalg.no) er det oppgitt hva som er ventetidene for utredning og behandling for de ulike tilstandene. Dette er de reélle ventetidene. Det er et hodebry for sykehusene at de ikke kan oppfylle anbefalingene fra prioriteringsveilederne, men dommen er her klar: Klarer de ikke å opprettholde behandlingsfristen så skal de varsle deg som pasient om dine rettigheter, hvilke er at du da kan kontakte HELFO og be disse finne et alternativt behandlingssted til deg innen kort tid, for det opprinnelige sykehusets regning.

Det kan også tenkes at man har rett til helsehjelp, men ikke innen en viss tidsfrist. Svarfristen for å opplyse deg om dette er fortsatt 30 virkedøgn, men du får ikke noen time eller dato (behandlingsfrist) i dette brevet. Det står bare der at du foreløpig er satt på venteliste og at det forventes å kunne tilby deg behandling innen for eksempel 7 måneder. Når det nærmer seg at disse 7 månedene er gått kommer i så fall et nytt brev med informasjon om når timen blir, selv om det hender at timen må utsettes igjen dersom ventelisten med pasienter som vurderes som alvorligere syke er store.

Slik skal det foregå:

  1. Fastlegen sender henvisning om behandling til spesialisten (sykehuset)
  2. Spesialisten mottar henvisningen i posten 1-3 dager senere. 
  3. Spesialisten vurderer søknaden. Vedkommende må avgjøre om pasienten har en lidelse som gir rett til prioritert helsehjelp eller ikke. Det er de med prioritert rett til helsehjelp som får en behandlingsfrist, dvs en dato for når behandlingen senest skal være igangsatt. De pasientene som ikke har rett til prioritert hjelp får beskjed om at de vil kalles inn, men at det kan ta tid. Pasienten bør diskutere andre løsninger med fastlegen sin i disse tilfellene, kanskje henvise til privat behandlingssted.
  4. Spesialisten må sende svar på henvisningen fra fastlegen innen det har gått 30 virkedager/virkedøgn ("arbeidsdager") etter at henvisningen ble mottatt. En uke har fem virkedager hvis den ikke inneholder røde dager. 30 virkedager er derfor 6 uker. I dette brevet til fastlegen og deg skal det stå om pasienten har rett til prioritert helsehjelp. I så fall skal det også oppgis en behandlingsfrist for når denne behandlingen skal være igangsatt og denne fristen skal være i tråd med prioriteringsveilederens anbefalinger. Det er behandlingen som skal være startet innen denne dato og ikke forhåndsundersøkelser eller forberedende samtaler. Disse skal være unnagjort før denne tid slik at behandlingsfristen kan holdes.
  5. Klarer ikke sykehuset å holde fristen kan fastlegen/du kontakte HELFO. Deretter kan HELFO tilby deg tilsvarende behandling på et annet sted innen kort tid, på det andre sykehusets regning.

Fristbrudd: Det hender sykehuset kaller deg inn til bare forundersøkelse på den dagen selve behandlingen skulle funnet sted

Når et behandlingssted mottar en søknad om utredning/behandling, vurderes denne av en spesialist som avgjør om du har rett til behandling innen en viss tidsfrist. Det hender behandlingssteder svikter på akkurat dette punktet; det hender de bare kaller deg inn til samtale og forundersøkelse innen denne behandlingsfristen, mens det er selve behandlingen som skulle vært utført innen denne fristen. Derav navnet behandlingsfrist. All forundersøkelse skal være unnagjort før behandlingsfristen. Det hender også at de svikter i selve prioriteringsprosessen ved å sette deg opp på time for behandling senere enn det alvorlighetsgraden av sykdommen tilsier, dvs senere enn anbefalingene i prioriteringsveilederen. Det er vanskelig også for fastlegen din å overvåke dette siden de er travle og regelverket kan være komplisert. For å kvalitetssikre prosessene og dessuten utjevne forskjeller på landsbasis har man derfor skriftlige prioriteringsveiledere som de som vurderer henvisningene skal bruke. I disse veilederne står det klart definert når behandlingsfristen skal settes.

Alvorlig, eller psykiatrisk sykdom har kortere svarfrister

Behandlingsstedet som motttar søknaden fra fastlegen din har først en tidsfrist på seg på å sende svar tilbake om du har rett til behandling eller ikke. Denne svarfristen er på 30 virkedager (6 uker) i normale tilfeller, men bare 14 virkedager dersom alvorlig sykdom eller kun 10 virkedager dersom det er snakk om rusmiddelavhengighet eller psykiatri og du er under 23 år.

For at behandlingsstedet skal kunne vurdere om du har rett til helsehjelp på spesialistnivå (sykehus) er det svært viktig at fastlegen oppgir alle opplysninger spesialisten trenger å vite. Men, det er spesialistens ansvar å innhente disse opplysningene dersom henvisningen er for mangelfull til å vurdere rettighetene og hastegraden. Disse opplysningene skal spesialistene/behandlingsstedet innhente fra fastlegen, eventuelt fra pasienten i så god tid at de ikke bryter svarfristen.

En henvisning til spesialist kan ha ett av tre utfall

  1. Du blir rettighetspasient, altså du har krav på behandling/utredning innen en viss tidsfrist. NB: Klarer ikke behandlingsstedet å holde den fristen de lovet kan du ringe 815 33 533 som er telefonnummeret til HELFO-pasientformidling som da vil finne behandlingstilbud et annet sted. Det er sykehuset/behandlingsstedet som brøt fristen din som må betale for behandlingen på dette andre stedet. Du blir ikke satt på en ny venteliste, men tas fort inn dersom du er en fristbruddspasient. Et potensielt problem er at behandlingssteder som innser at de står i fare for å bryte behandlingsfristen tar deg inn til en samtale slik at det kan se ut som om behandling er igangsatt. Slik samtale kan ikke alltid regnes som igangsatt behandling.
  2. Du får tilbud om behandling/utredning, men er ikke prioritert og blir derfor ikke rettighetspasient (du får altså ikke løfte om behandling/utredning innen en viss dato). Du får behandling, men det kan ta tid før du kalles inn (se over).
  3. Du får ikke noe tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Her vil spesialisten/gruppen som kom fram til avslaget komme med råd til fastlegen om hvordan han/hun skal kunne hjelpe deg videre. Ofte vil det vises til alternative lokale tilbud. Det hender spesialisthelsetjenesten avslår søknader om behandling dersom det finnes tilsvarende/tilstrekkelige tilbud lokalt i bostedskommunen. Du har imidlertid rett til fornyet vurdering som betyr at du kan be fastlegen din sende søknaden til et annet behandlingssted, men fastlegen kan tenkes å måtte avslå dette ønsket dersom han/hun finner det uhensiktsmessig etter å ha lest begrunnelsen fra spesialisten.

Fritt sykehusvalg

Så lenge det ikke er snakk om akutt hjelp kan du selv velge hvilket sykehus du ønsker behandling av. Et krav er at sykehuset må tilhøre et av de regionale helseforetakene eller ha en avtale med et av disse. Noen slike avtaler inkluderer bare behandling, og ikke utredning, hvilket vil si at du kanskje må utredes ett sted og behandles et annet sted. Dette behøver ikke være noen ulempe, men kan spare deg tid siden ventetiden på utredning kan være 6 uker på ett sted og 52 uker på et annet sted. For å sjekke ventetiden for akkurat din type inngrep eller utredning, logg deg inn på Fritt sykehusvalg. Dersom du ønsker behandling utenom helseforetaksregionen du bor i hender det du kan møte avvisning dersom behandlingsstedet har for lang venteliste av de som faktisk bor i den helseregionen. Det finnes fire helseforetaksregioner. Helseforetak Oversikten over de ulike behandlingsstedene i de forskjellige regionene finner du her.

Det er altså de reélle ventetidene som opplyses om på Frittsykehusvalg.no. Disse ser vi kan være lenger enn det prioriteringsveilederne anbefaler. Dette er et problem for sykehusene, men kunne blitt et atskillig større problem dersom alle fristbruddspasientene ville kontaktet HELFO og søkt behandling hos andre for det opprinnelige sykehusets regning. Det kan tyde på at pasienter og faikke er så godt informert om hvilke krav de har slik at problemet fortsatt holder seg innenfor demningene.

Behandling i utlandet

Dersom du har rett til helsehjelp, men kompetansen/tilbudet ikke finnes i Norge, har du rett til å behandles i utlandet. Lang ventetid alene gir ikke rett til behandling i utlandet. Det er sykehuset som har mottatt henvisningen din som tar seg av søknaden til utlandet.

Dekning av utgifter til behandlingsreise

Du får som regel dekket de utgiftene du har hatt med å komme deg til behandlingen, men kun den billigste reisemåten dekkes. Dersom du har valgt å reise med egen bil, eller kanskje med fly, og det gikk buss eller tog til behandlingsstedet, får du kun dekket de utgiftene som påløper ved å komme seg dit med bussen og/eller toget. I praksis legger du ut for reisen selv og søker om å få penger tilbake i etterkant ved å sende inn kvitteringene til: Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS, Postboks 2533, 3702 Skien.  For mer informasjon gå til www.pasienttransport.no eller ring ditt lokale kjørekontor på tlf 05515.

Har jeg rett til individuell plan? Hva er individuell plan?

Dersom du har behov for hjelp fra mange instanser, slik somfra  fastlege, NAV, hjemmesykepleie, fysioterapeut, sosialkontor etc. og over lang tid så kan du få utarbeidet det som kalles individuell plan. Herved får du en koordinator som sørger for korrespondanse og fremdrift mellom alle partene slik at du som er syk skal slippe å måtte benytte dine egne og pårørendes ressurser får å få ting til å skje, hvilket kan gjøre deg sykere. Deltakerne i planen kalles ansvarsgruppen, og ansvarsgruppen velger en koordinator. Ved hjelp av en individuell plan slipper du å tråkke opp kjente stier.

Trenger du mer hjelp?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon