EKG: Angina og hjerteinfarkt

Sist endret: 01.01.2016




Sterke, klemmende brystsmerter med varighet over 20-30 minutter er hjerteinfarkt inntil det motsatte er bevist. EKG er et viktig hjelpemiddel, men viser ikke alle hjerteinfarktene.


EKG

Påsetting av EKG-elektrodeneEKG betyr elektrokardiogram, dvs det diagrammet som fremkommer på en papirutskrift som følge av at elektrodene som festes til kroppen fanger opp de elektriske impulsenefra hjertet. Hjertet slår på grunn av elektriske impulser som skapes i hjertet. Disse impulsene når også elektrodene siden de brer seg i kroppen som ringer i vann. Ikke bare i hjertet. Alle prosesser i hjertet skaper sin egen bølge av elektriske impulser. I tillegg får bølgene forskjellige utseender i de forskjellige elektrodene.

P-bølgen på et EKG skapes som følge av at forkamrene slår. Slår ikke forkammeret skapes ingen p-bølge. Q-, R- og S-bølgen kalles samlet QRS-bølgen eller QRS-komplekset og skapes av at hovedkamrene slår. T-bølgen skapes når hjertet lader seg opp igjen (repolariserer). Området mellom QRS-komplekset og T-bølgen er et viktig område når man skal vurdere blodsirkulasjonen til hjertet. Dersom den er senket kan det bety angina, dvs redusert blodsirkulasjon til hjertet. Det kan være aktuelt å gjøre en kontrastundersøkelse av hjertets blodårer. Dersom ST-segmentet er hevet kan det være et hjerteinfarkt på gang (STEMI: ST-Elevation Myocardial Infarction). Selv om ST-segmentet ikke er hevet utelukker det allikevel ikke hjerteinfarkt da man kan ha hjerteinfarkt med normalt ST-segment (NSTEMI: Non-ST-Elevation Myocardial Infarction).


Kan man se hjerteinfarkt på EKG?

NORMALT EKG: Disse stripene skapes av strøm som elektrodene på ben, armer og brystkasse fanger opp fra hjertet som blir målt med EKG.  Legg merke til at det er normalt å ha en Q-bølge i EKG-et, men dersom denne blir av en viss størrelse (dyp og bred) kan det bety at du har gjennomgått et hjerteinfarkt tidligere. Det neste viktige området å kjenne til er ST-segmentet. Det kan løfte seg ved hjerteinfarkt, men det finnes også hjerteinfarkt hvor det ikke løfter seg.


Det er to typer hjerteinfarkt (STEMI og NSTEMI)

Det finnes to typer hjerteinfakt.

  • STEMI (ST-elevasjonsinfarkt).
  • NSTEMI/non-STEMI (ikke ST-elevasjonsinfarkt).

STEMI fører til at den delen av EKGet som kalles ST-segmentet hever seg (eleveres), mens ved et non ST elevasjonsinfarkt skjer ikke dette, men EKG-et ser derimot ut som ved angina (hjertekrampe), dvs ST-segmendet senkes! Angina (hjertekrampe) oppstår ved forbigående reduksjon av blodsirukulasjonen til hjertet. Det hoper seg opp melkesyre i hjertemuskelen akkurat som i andre muskler som ikke får nok oksygen. Dette gir krampe i hjertet som i andre muskler. Siden den reduserte blodsirkulasjonen er forbigående dør ikke hjertemuskelen som forsynes av den trange blodåren. Man pleier å si at grensen mellom angina og hjerteinfarkt går ved cirka 30 minutter. Det vil si, at brystsmerter som varer lenger enn 30 minutte sannsynligvis har ført til at noe av hjertet dør (infarserer, dvs infarkt/koldbrann).

ANGINA, NSTEMI OG STEMI:
Øverst: Normalt EKG
Midten: ST-segment senket. NSTEMI eller angina. NSTEMI er et hjerteinfarkt og smertene vil ikke returnere innen 30 minutter eller lindres av nitroglyserin. Blodprøve som tas ved ankomst på sykehuset viser også utslipp av enzymer til blodbanen som normalt ikke skal frie i blodbanen i så store mengder. Større mengder enn vanlig av disse troponinene som de kalles, betyr at hjertemuskelceller har dødd/infarsert.
Nederst: ST-segmentet elevert. STEMI



  • Angina: Angina betyr hjertekrampe. Hjertemuskelen går i smertefull krampe akkurat som andre muskler som ikke får nok oksygen. Dette fører til at ST-segmentet på EKG-et senkes. Vedvarer slike forandringer mer enn 30 minutter kan det dreie seg om et hjerteinfarkt av typen NSTEMI (infarkt som ikke fører til ST-elevasjon). Det må blodprøver til (troponiner) for å finne ut om det har ført til hjerteinfarkt eller ikke da det ikke er mulig med sikkerhet å skille dem fra hverandre bare ved å se på EKGet. Har smertene vart over 30 minutter er det sannsynligvis snakk om et NSTEMI type hjerteinfarkt.
  • Hjerteinfarkt: Her er ST-segmentet elevert, dvs heist seg. Det er et hjerteinfarkt. ST-elevasjonsinfarkt kan behandles effektivt med blodproppløsende midler om man bare starter behandlingen tidsnok. Man har bare noen få timer på seg.

Ved alle disse tilfellene blir man som regel lagt inn akutt.

Gammelt (gjennomgått) hjerteinfarkt

Q-BØLGE: Så dype Q-bølger på EKGet som du ser her er ikke vanlige. Denne personen har gjennomgått et hjerteinfarkt. Disse Q-bølgene blir værende i EKGet i all ettertid. De er et tegn på at deler av hjertemuskelen har dødd (infarsert).



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon