EKG: Venstre grenblokk

Sist endret: 01.01.2016




Selv om venstre grenblokk i seg selv ikke gir symptomer så ses det nesten bare i syke hjerter. Dersom man ikke vet at EKG-funnet oppstod etter et hjerteinfarkt eller når anginaen startet, eller om man ikke vet at man er hjertesyk så må dette funnet utredes.


For å forstå denne artikkelen kan det være nyttig å lese følgende artikkel først:

Hvordan ser et normalt EKG ut? Hvordan tolkes det?


Normal funksjon

Hjertets ledningssystem siste

Impulsen starter i sinusknuten. Fra sinusknuten spres de elektriske impulsene til forkamrene ved å vandre fra den ene hjertemuskelcellen til den andre som ringer i vann. Det trengs ikke noen egne nerver ("kabler") for å spre hjerteimpulsen omkring i forkamrene (atriene). Siden ansvaret for impulsspredning er overlatt til hjertemuskelcellene selv er systemet mer sårbart. Derfor skjer det ofte at impulsene løper litt ut av kontroll. Dette kan føre til ekstraslag (VES og SVES), eller raske hjerterytmer som kan være regelmessige (SVT) eller uregelmessige (atrieflimmer/atrieflutter). Men for å komme seg til hovedkamrene må impulsene passere portvakten AV-knuten. Denne knuten slipper ikke impulser forbi om de kommer for raskt etter hverandre (om frekvensen er for høy). Da filtrerer den vekk overskuddet, så godt den kan. Enkelte tilstander i forkamrene kan føre til raske forkammerfrekvenser, ikke sjelden oppimot 200 slag i minuttet. Det er godt å ha en portvakt som AV-knuten som sørger for å ikke slippe alle disse impulsene inn til hjertekamrene. Frekvensen ville blitt svært høy og det ville ikke blitt mye effektiv slåing. Det ville oppstått symptomer, f eks hjertekrampe (angina), hjertesvikt, besvimelse eller kanskje hjerteinfarkt.

LES OGSÅ: Hva er AV-blokk? Hvordan ser det ut på EKG? Er det farlig?

Fra AV-knuten vandrer impulsen videre til hovedkamrene, men da gjennom to nerveledningsgrener; høyre og venstre gren. Begge kan rammes av blokkeringer som gjør at impulsene går tregere gjennom nervefiberen/nerveledningsgrenen.

Hvis du nå ser på figuren over ser du ledningsfibrene som leder impulsene gjennom hjertet. Impulsen klarer også å vandre via hjertemuskelcellene hvis det må, men det går ikke like raskt; Det er nettopp dette som skjer ved de forskjellige formene for grenblokk.

La oss se på hvordan ledningsfibrene tar seg ut (en noe mer detaljert tegning enn den som er tegnet inn i hjertet over):

HJERTETS LEDNINGSNETT: Som du har lest over så er AV-knuten et slags filter som bremser impulsene om de kommer for raskt. Deretter deler fiberen seg i høyre og venstre ledningsgren. Høyre ledningsgren leder impulsen til muskelcellene i høyre hovedkammer, og venstre til venstre hovedkammer. I tillegg deler venstre ledningsgren seg i to, fordi denne delen av hjertet har mange flere muskelceller. Det er tross alt denne delen av hjertet som pumper blodet ut i hele kroppen, mens den høyre bare skal pumpe det inn til lungene. Det kan forekomme blokkeringer på flere nivåer og de kan være fullstendige (komplette) eller bare delvise (inkomplette). Fasiklene (den venstre grenen deler seg nemlig i to fasikler) kan også blokkeres. Det finnes også kombinasjoner av de forskjellige variantene.


Hva er venstre grenblokk?

Dersom noe gjør at impulsene vandrer tregere gjennom nerveledningsfibrene (bindevevsdannelse som følge av aldersslitasje, sykdom på hjertet, eller ikke sjelden helt uten aldringsfunn eller hjertesykdom) kalles det grenblokk. Det finnes venstre grenblokk, høyre grenblokk, hemiblokker (bare den ene av de to venstre grenhalvdelene/fasiklene er blokkert) og kombinasjoner av dem. La oss se hvordan EKGet ser ut ved venstre grenblokk:

Venstre grenblokk

VENSTRE GRENBLOKK: Forkammeret depolariserer (slår) som det skal. Det ser man på at p-bølgen er tilstede og ser normal ut. PR-intervallet er normalt, så det er normal ledningstid gjennom AV-knuten. Deretter ses et merkelig utseende av QRS-komplekset. Det er splittet i to, som to "hareører" eller som en "M". På grunn av dette kaller medisinerne det heller ikke et QRS-kompleks, men et RSR´-kompleks (uttales "RSR merket"-kompleks). Siden den venstre ledningsgrenen er blokkert vil impulsen først ankomme høyre hovedkammer. Den første toppen man ser i RSR´-komplekset er derfor den elektriske impulsen som skapes når høyre hovedkammer slår. Legg merke til at denne er like smal som normalt, altså så smal den skal være. Deretter slår (depolariserer) venstre hovedkammer. Her ser man at denne ikke bare kommer senere i tid (lenger til høyre på EKGet), men også er bredere. Venstre hovedkammeret bruker med andre ord lenger tid på å slå enn det høyre gjør. Dette er fordi grenen er (helt eller delvist) blokkert og impulsen må vandre via hjertemuskelcellene i stedet, noe som tar lenger tid. Det som kjennetegner et venstre grenblokk er derfor at QRS-komplekset er splittet i den delen av EKGet som kalles V6. Se på EKG-utskriften endenfor. V6 er den linjen som dannes som følge av den impulsen/strømmen som V6-elektroden registrerer. Denne elektroden er festet helt til venstre på pasientens bryst. Ved høyre grenblokk er det V1 som får RSR´-mønsteret, og det er det elektroden helt til høyre på pasientens bryst som fanger best opp. Dette ser en trent lege enkelt.


LES OGSÅ: Hva er forskjellen på komplett og inkomplett grenblokk?

Påsetting av EKG-ledningene

Det er V6-avledningen som viser RSR´-utseende ved venstre grenblokk. Det kan lønne seg å lese artikkelen som tar for seg det normale EKG for å forstå mer av dette, men V6-ledningen som settes på brystkassen under EKG-takingen settes på venstre siden; du kan se det er akkurat den som legen på bildet setter på hos denne pasienten. Det er denne ledningen som fanger opp impulsene (strømsignalene) fra venstre hjertekammer best og det er derfor på V6 man best ser RSR´-mønsteret. Med venstre grenblokk er det motsatt. Her vil RSR´-mønsteret ses best i V6, dvs de ledningene som er festet lengst til venstre på pasientens bryst.


Normalt EKG (brystavledningene):


Man kan dele blokkeringen opp i komplett (QRS-tid 0.12 sekunder eller mer) eller inkomplett (normal QRS-tid, dvs < 0.12 sek) som også var tilfellet for høyresidig grenblokk. Siden den venstre ledningsgrenen dessuten deler seg i to og hver av disse også kan blokkeres har man det som kalles hemiblokk (blokkering av den venstre fremre eller venstre bakre fasikkelen ("delgrenen").


Årsak

I motsetning til høyresidig grenblokk forekommer vestresidig grenblokk ytterst sjelden hos friske mennesker. Ser man dette funnet på EKG-et må man begynne å lete etter årsaken. Det er ikke grenblokket i seg selv som er farlig. Det i seg selv gir ingen symptomer så sant det ikke er andre forstyrrelser i ledningssystemet i tillegg (AV-blokk eller et høyresidig grenblokk).

  • Koronarsykdom: Koronararteriene er blodårene rundt/til hjertet. Går disse tett eller begynner å gå tett kan det medføre venstresidig grenblokkmønster på EKG-et, og ikke minst brystsmerter ved fysisk anstrengelse. I begynnelsen, når blodåren ikke er så tett ennå skal det mye anstrengelse til for å oppleve brystsmerte (blodåren klarer å levere). Etter hvert som blodåren blir trangere skal det stadig mindre anstrengelse til før det oppstår brystsmerte (melkesyre i hjertet). De som er aktive får et varsel. De som er inaktive får intet varsel; kanskje ikke før hjerteinfarktet. Hos disse kan funn av venstresidig grenblokk være livsreddende.
  • Aortastenose: Trangt utløp fra venstre hovedkammer.
  • Høyt blodtrykk
  • Kardiomyopati

Tiltak

Dette funnet må utredes om det ikke allerede er kjent og vet hva som forårsaker EKG-funnet. Ultralyd av hjertet, sykkeltest og kontrastundersøkelse av hjertet er eksempler på aktuelle undersøkelser.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon