Endokarditt – betennelse av hjerteklaffene

Sist endret: 01.02.2013




Endokarditt betyr at den tynne bekledningen på innsiden av hjertet og å hjerteklaffene har blitt betent. Vanligste årsaker idag er bakterier. Langvarig feber uten forklaring på hva den kommer av skal føre til at legen lytter etter bilyder over hjertet til pasienten. Høres det en bilyd så skal denne kombinasjonen av uforklarlig feber og bilyd over hjertet betraktes som en endokarditt inntil det motsatte er bevist. Det betyr: Innleggelse.

Hva er endokarditt?

Endokarditt er et annet navn for betennelse av den hinnen som kler innsiden av hjertet og overflaten av hjerteklaffene. Slik betennelse krever vanligvis at hjertet har en medfødt feil, at klaffene er kunstige eller ødelagte ( f eks åreforkalkede) eller at bakterier skyves rett inn i blodbanen slik om er tilfelle hos sprøytenarkomane, eller hos pasienter som gjentate ganger får slanger/katetre inn i blodbanen. Før kunne de som hadde revmatisk feber få endokarditt, men revmatisk feber er ikke vanlig lenger. Ellers kan mennesker med redusert immunforsvar lettere få endokarditt akkurat som de lettere kan få andre typer infeksjoner. HIV, mennesker som har gjennomgått cellegiftbehandling eller som har kreft er eksempler på tilstander som gir immunsvikt (redusert antall hvite blodlegemer).

Hva er symptomene på endokarditt?

  • Brystsmerter
  • Infeksjonstegn: Feber, slapphet, kvalme, tapt matlyst, kanskje nattesvette og vekttap – og det varer i lang tid og har ingen annen åpenbar forklaring.
  • Bilyd over hjertet ditt. Bilyden stammer fra blodstrømmen som suser gjennom åpningen fra hjertet som har blitt trangere som følge av at det er en haug med bakterier og reparasjonsceller på hjerteklaffene. Klaffene vil verken åpne fullstendig eller lukke fullstendig.

Langvarig feber uten kjent årsak skal derfor føre til at legen lytter over hjertet etter bilyd.

Man tar også en CRP (hurtigsenk), og om denne også er høy, i tillegg til langvarig feber av ukjent årsak og bilyd på hjertet så skal det føre til innleggelse på sykehus. Der tar de prøve av blodet og sender det til dyrkning for å se om det vokser bakterier i det, og de tar ultralyd av hjertet (eccocardiografi) for å se om det er ansamlinger av bakterier og betennelse på hjerteklaffene.

Man får ikke endokarditt (betennelse på hjerteklaffene) slik uten videre

Hos friske går ikke bakteriene over i blodet i stort nok antall, eller hyppig nok, til at det overgår immunsystemets evne til å nedkjempe dem. Har man derimot redusert immunforsvar eller punkterer huden med nål og dytter overflatebakterier (som vi har mange av) stadig rett inn i blodbanen (sprøytenarkomane eller pasienter som ofte får slanger/katetre inn i blodbanen) øker sannsynligheten, spesielt om man punkterer huden i et område med infeksjon. En annen tilstand som disponerer, dvs som krever at det ikke skal så mange bakterier til før det blir betennelse på klaffene, er om klaffene er kunstige eller skadede. Friske klaffer er svært glatte og vanskelige for bakteriene å klamre seg til. Derfor må det enten veldig mange bakterier til (noen oppholder immunsystemet mens andre jobber på klaffene), eller allerede skader på dem som har gjort mye av jobben for bakteriene. Kunstige klaffer er veldig enkle for bakteriene å feste seg til, så der skal det også færre bakterier til før de får fotfeste.

Dersom bakteriene først har fått fotfeste, eller rettere sagt klaffefeste så er de vanskelige å bli kvitt igjen. Grunnen til det er at hjerteklaffene ikke har egne blodårer som forsyner dem og immunsystemets forsvarsceller har dermed ingen ankomstvei til infeksjonen, men må nøye seg med et raskt glimt av den idet de fyker forbi med blodstrømmen.

Dersom hjerteklaffene er helt normale skal det veldig store mengder med bakterier til og de skal være spesielt hissige/sykdomsfremkallende (gule stafylokokker!). Slike mengder med hissige bakterier kan komme over i blodet hos pasienter med for eksempel tarmkreft eller alvorlig urinveisinfeksjon.Er man disponert på noe vis (se under) skal det færre antall og mindre hissige bakterier til.

Hvem får endokarditt?

  • Sprøytenarkomane
  • De med redusert immunforsvar
  • De med skadede klaffer
  • De med kunstige klaffer
  • De som stadig får katetre/slanger i blodbanen (i forbindelse med behandling)
  • Medfødt hjertefeil
  • Før i tiden: De med revmatisk feber

Dersom man er disponert på en av måtene nevnt over så er gjerne tanntrekking den innledende årsaken til endokarditten.

Hvordan behandles endokarditt?

Det går ikke egne blodårer til hjerteklaffene. Klaffene henter næringen sin fra blodet som flyter forbi eller som fyller seg opp i hjertekamrene mellom hvert slag. Dette er et problem når det kommer til antibiotikabehandlingen. Dersom det hadde gått blodårer frem til klaffene, med infeksjonen, så kunne sammenliknes med at man stod og spylte hjerteklaffene med antibiotika med en brannslange. Uten en slik slange (tilførende blodårer) så må antibiotikaen komme seg til stedet akkurat som næringsstoffene, nemlig ved å vandre inn i området for "egen maskin". Dette kalles diffusjon og kan på sett og vis sammenliknes med hvordan vann trekker seg opp i et papir når du stikker det i vann.

Dette fører til at veldig lite antibiotika kommer til stedet. Det samme gjelder forsvarsceller. Dosen på antibiotikaen må derfor økes, behadlingstiden forlenges og måten det må gis på er rett i blodet (intravenøst).


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon