Er det magesår jeg har?

Sist endret: 02.06.2013




Veldig mange av oss går rundt med diffuse plager i magen som enkelt kan lindres. Ubehandlet kan tilstanden utvikle seg til et magesår med de alvorlige konsekvensene det kan ha. De vanligste årsakene til betennelse og sår i magen er medisiner eller magesårbakterien.

MAGESÅR: Den klassiske beskrivelsen av magesår er sviende, brennende eller knipende magesmerter helt oppunder mellomgulvet hvor ribbeina møtes og som forverres av sult og lindres av å spise, eller drikke melk. Har man i tillegg effekt av syrenøytraliserende (reseptfritt) eller syrehemmende (reseptbelagt) øker sannsynligheten for at det dreier seg om betennelse eller sår på magen. Så lenge man ikke mistenker at det er hull på magesekken eller at det har fått stå så lenge at det har utviklet seg til kreft er det mange som velger å behandle uten å sende pasienten til gastroskopi dersom personen ikke er eldre enn 40-45 år. Men før man behandler må man finne ut om det er betennelsesdempende medisiner eller magesårbakterien som er årsaken til betennelsen/såret. Dersom magesårbakterien påvises skal man nemlig ha antibiotika i tillegg til syrehemmende medisin.


Hva er magesår?

Magesår er et sår i slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen. Den direkte årsaken til såret er at saltsyren som produseres der etser skade på og til slutt hull på selve magesekken. Den indirekte årsaken er at magens forsvarsverk svikter.

Magens forsvarsverk består av slim som nøytraliserer syren og som isolerer mellom syren og mageveggen, en frisk blodgjennomstrømning samt mageveggens evne til å fornye seg.

Betennelsesdempende medisiner reduserer slimproduksjonen og dets evne til å nøytralisere syren, reduserer blodsirkulasjonen og reduserer magens evne til å fornye sine celler. Betennelsesdempende som tas for å lindre f eks betennelse i en skulder vil altså for noen kunne disponere til betennelse eller sår i magen på grunn av disse bivirkningene på magens forsvarssystem. Magesaar helicobacter pylori

Magesårbakterien reduserer også slimmengden og dets evne til å nøytralisere syren. 

Hva er årsaken til magesår?

  1. Medisin av typen betennelsesdempende (NSAIDs): ibux, voltaren, ibuprofen etc er fine å bruke for å dempe betennelse i kroppen, men de kan også svekke mageslimhinnen, en viktig beskytter mot magesyren. Det finnes tabletter som inneholder både NSAID og syrehemmer i én og samme tablett, slik som arthrotec og vimovo som man kan forsøke dersom man ha betennelsesdempende, men får magetrøbbel av NSAID. Det finnes også NSAID som ikke i like stor grad svekker magens forsvarsverk mot syren. Disse kalles koksiber (arcoxia, celebra). NSAIDs rammer først og fremst mageslimhinnen og ikke tolvfingertarmens slimhinne. Det er viktig å være klar over at NSAIDs er betennelsesdempende medisin og vil lindre pagene som oppstår i forbindelse med at magesåret dannes. Derfor får plager som skyldes NSAIDs lov til å utvikle seg mye lenger før de oppdages. Mange går rett inn i et blødende magesår uten forvarsler siden NSAIDs skjuler betennelsessymptomene som oppstår som følge av såret de lager. Et blødende magesår er en alvorlig tilstand.
  2. Medisin av typen salisylater (albyl-e, dispril, acetylsalicylsyre, globoid, aspirin). Medisinene rammer først og fremst mageslimhinnen og ikke tolvfingertarmen.
  3. Magesårbakterien helicobacter pylori. Denne smitter mellom personer via mat, vann, deling av bestikk, glass, flasker, eller kyssing. De fleste som  er infisert med magesårbakterien får betennelse og diffuse plager (se tegningen øverst) og ikke nødvendigvis sår. Plagene rammer først og fremst tolvfingertarmen (første tarmdelen etter utløpet av magen).
  4. Medvirkende årsaker: Stress, arv, røyking, revmatisme, antidepressiva av typen SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere).

Hvordan stilles diagnosen magesår eller magekatarr (gastritt)

Plagene kan som nevnt være uklare, men en pasient som har brennende plager høyt oppe i magen som lindres av spising eller drikking, blir verre når sulten (eller på natt; dvs når magesyren ligger alene i magen, uten fortynning av mat eller drikke) og, ikke minst, har effekt av syrenøytraliserende eller syrehemmende, kan ha magesår eller magekkatarr (betennelse). Diagnosen er vanskelig å stille bare symptomene tatt i betraktning. Mange opplever blant annet ikke spiselindring. Dette avhenger også av om betennelsen eller såret sitter i selve magesekken eller om det sitter i tolvfingertarmen.Det avhenger også av om såret/betennelsen er forårsaket av NSAIDs eller magesårbakterien. Skyldes betennelsen eller såret NSAIDs vil betennelsessymptomene dempes av NSAIDsen.

Man kan ta røntgen, dvs svelge røntgenmiddel og deretter ta bilde, men dette oppdager kun sår, og oppdager de sår må man uansett ta gastroskopi etterpå for å ta vevsprøve. Vevsprøven oppdager ikke bare om det er magesårbakterien som er årsaken. Vevsprøven tas nemlig av såret også for å se om det har utviklet seg ondartede forandringer i det.

Det er langt vanligere å gjøre en gastroskopi, som betyr at legen kikker direkte på mageslimhinnen gjennom et fleksibelt kikkertrør kalt et skop (gastroskop). Gjennom røret kan legen også føre instrumenter for å ta vevsprøver. De ser etter betennelser, kreft, hvor intakt lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er og de tar vevsprøver fra magen (for betennelse og/eller magesårbakterien) og tolvfingertarmen (for cøliaki, betennelse og/eller magesårbakterien). Ses et sår tas det prøve fra såret også.

Hvordan behandles magesår eller magekatarr?

Magekatarr er et annet navn på betennelse i mageslimhinnen.

Flere steder i verden og i begynnende omfang også i Norge er det mange som behandler disse plagene uten å ha gjort gastroskopi først, dersom personen er under 40-45 år og ikke har symptomer eller tegn som tyder på at såret har laget hull i magen eller symptomer som kan peke i retning av magekreft.

Blod i avføringen, uttalte smerter, sterke smerter som stråler gjennom til ryggen, slapphet, tretthet, svimmelhet og lavt blodtrykk (blodmangel) kan tyde på at magesåret har gjort hull på magesekken og bør gastroskoperes, uansett alder.

Slapphet eller blekhet, vekttap, sykdomsfølelse, plager som ikke hjelper med syrehemmende, økende svelgvansker og/eller tidlig metthetsfølelse, langvarig og uforklarlig feber bør gastroskoperes, uansett alder for å utelukke at såret/betennelsen har stått så lenge at det har gått kreft i det.

Nyoppståtte symptomer hos personer over 40-45 år bør også føre til gastroskopi.

Behandlingen avhenger av om det påvises magesårbakterie eller ikke. Dersom magesårbakterien påvises gis det to typer antibiotika i tillegg til syrehemmende medisin. Dersom magesårbakterien ikke påvises antar man det er betennelsesdempende medisin som har påført pasienten såret og denne medisinen må avbrytes samtidig som syrehemmende medisin gis. Hvor lenge syrehemmende gis i slike tilfeller avhenger av om det har vært gjennomtrengende hull og blødning eller om det var komplikasjonsfritt. Behandlingenkan være fra 2-4 uker i de fleste tilfellene, men noen må ha atskillig lenger behandling, men da med halv dose.For de som absolutt må ha et NSAID-medikament kan man vurdere å fortsette med dette, men da bør det tas en halv dose med syrehemmer i tillegg eller benytte tabletter som er en kombinasjon av syrehemmer og NSAID, slik som Artrhrotec eller Vimovo.

Hvordan påviser man magesårbakterien?

Behandlingen av magesår eller magekatarr avhenger av om årsaken er betennelsesdempende medisin (NSAIDs som Ibux, Voltaren eller Ibuprofen etc) eller magesårbakterien. Derfor må man alltid lete etter denne:

  • Magesårbakterien kan oppdages på blodprøve som fastlegen kan ta. Blodprøven oppdager antistoffene som kroppen har laget mot magesårbakterien.
  • Fastlegen kan også henvise til en pusteprøve. Ved pusteprøven inntar pasienten et stoff som kalles urea, og til urea er det koblet et merket karbonmolekyl. Karbonmolekylet frigjøres dersom urea brytes ned i magen og urea brytes bare ned i dersom det er magesårbakterie der.
  • Hurtigtest: Rett etter gastroskopien kan legen utføre en hurtigtest på vevsprøven for å påvise bakterieaktivitet.
  • Sende vevsprøven til patolog: Patologen ser på vevsprøven i mikroskopet og leter etter bakterien direkte. Det er viktig å opplyse til den legen som skal utføre gastrosopien om det har blitt inntatt protonpumpehemmer (Nexium etc) siste to ukene da dette får magesårbakterien til å flytte seg høyere opp mot spiserøret (mindre syrehemming der oppe). Hvis ikke er det ikke sikkert legen tenker på å ta vevsprøve så høyt oppe.

Kan jeg ha magesår selv om jeg ikke har sure oppstøt?

Sure oppstøt og magesår/magebetennelse er forskjellige tilstander. De opptrer uavhengig av hverandre, men samme person kan ha begge tilstander. Sure oppstøt skyldes at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er for slapp eller  Spiseroersbrokk det skyldes et lite spiserørsbrokk. Brokket forstyrrer lukkemuskelen. Når lukkefunksjonen er forstyrret eller svekket får magesyren tilgang til spiserøret, noe som kan gi liknende symptomer som ved magesår/magebetennelse. Sure oppstøt har imidlertid ingenting med magesårbakterien eller betennelsesdempende midler å gjøre. Svekket lukkemuskel og/eller spiserørsbrokk (bildet til høyre) oppdages på gastroskopi.

LES OGSÅ: Sure oppstøt og halsbrann. Hvorfor hjelper ikke tablettene?

Hva om jeg har alle symptomer på magesår, men de ikke finner noe?

Dersom verken prøvebehandling hjelper (behandling uten gastroskopi; kalles også "test and try") eller gastroskopi eller prøvetaking avdekker årsaken til plagene (ikke sår, betennelse, svekket lukkemuskel eller spiserørsbrokk), men symptomene er nesten helt like eller umulig å skille fra dem som ved magesår/- betennelse kalles det non-ulcer dyspepsi dreier det seg gjerne om stress. Siden behandling mot betennelse eller sår ikke hjelper vil man før eller senere bli henvist til en gastroskopi. Denne viser intet galt. Det kan også være aktuelt å ta ultralyd av naboorganene da sykdom der kan gi tilsvarende symptomer.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon