Forstoppelse hos barn

Sist endret: 20.04.2019




Barn har avføring flere ganger daglig eller bare fire ganger i uken. Alt kan være normalt. Daglig avføring utelukker ikke forstoppelse. Underliggende sykdom må utredes før langvarige tiltak iverksettes. Mange foreldre søker lege på grunn av mageplagene og spisevegringen. Dersom ikke-medikamentelle tiltak ikke har effekt benyttes medikamenter. Rekkefølgen på Klyster/Laxoberal, Movicol og Laktulose er viktig. Man skiller mellom start-/tømmingsregimer og vedlikeholdsbehandling.


Om forstoppelse hos barn

I motsetning til voksne hvor vi kaller det forstoppelse dersom det går mer enn tre dager mellom hver avføring så er 5-6 dagers intervall mellom hver avføring normalt for mange barn, dersom barnet ikke har noe besvær av å gå så lenge før det tømmer tarmen (magesmerter, kvalme og hard avføring som er vond å presse ut). På den annen side kan det godt foreligge forstoppelse selv om barnet er på do hver dag. Man må derfor se på avføringens konsistens i tillegg. Er den for hard betyr det at den har stått for lenge i tarmen og det medfører plager for barnet. Den er vanskelig og vond å presse ut. Og til sist, og kanskje det vanskligste å fortolke, er at små mengder med diaréliknende avføringskonsistens kan mistolkes som diaré og kanskje bli forsøkt behandlet som om det var det også, mens det i virkeligheten er tyntflytende, nyprodusert avføring som er det eneste som slipper forbi en svær forstoppelsessøyle av hard avføring (forstoppelsesdiaré).

LES OGSÅ: Forstoppelse hos voksne

Uten plager og med normal konsistens på avføringen trenger man ikke foreta seg noe da det ikke er unormalt med så mange dager mellom dobesøkene. Forstoppelse defineres altså ikke bare ut fra hvor lang tid det går mellom dobesøkene. I gjennomsnitt ser man dog at spedbarn ofte har fire avføringer per dag, i ettårs-alder et par ganger om dagen og senere utover i livet en til to ganger per dag som hos voksne.

Desto lenger tid avføringen blir stående i tarmen, jo hardere blir den fordi vann trekkes ut av den for å brukes i kroppen på nytt. Den blir  vanskeligere å få ut når den blir hard. Den trenger å være litt myk for å kunne presses ut av åpningen. I verste fall dannes sprekker (analfissur), hvilket er veldig smertefullt og fører til at barnet kvier seg for å gå på do. Da løper tiden enda mer og avføringen blir enda hardere og sprekkdannelsen vedlikeholdes ettersom de harde avføringene før eller siden må ut.

Ved sjelden avføring kan det kvitteres ut svært store mengder når det først kommer.

LES OGSÅ: Analfissur

Strever barnet på do eller har vondt, så må det tas grep før det blir sprekker (analfissur). Barn, akkurat som voksne, må ha regelmessige toalettvaner (ikke rase rett ut av huset for lek etter måltider, men vente på kroppens signal om toalettbesøk), være i aktivitet, få i seg fiber og drikke godt med vann. Disse grepene er førstelinje behandling av forstoppelse i alle aldersgrupper.

Både dovegring (pga smerter eller foreldremas) og spisevegring (pga økt mengde avføring i systemet skaper luft, trykk, kvalme og metthetsfølelse).

Tarmen vil kunne utvide seg etter lang tids forstoppelse. Dette kan føre til at tarmen har vanskeligere for å bevege seg når avføringen kommer, hvilket kan medføre økt forstoppelse.

Blod i avføringen er et hyppig funn ved forstoppelsestilstander, spesielt når det er oppstått sår.

Mange foreldre søker legekontakt for mageplagene og har ikke forstått at det er forstoppelsen som er forklaringen som ligger bak.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hyppighet

I løpet av en uke er gjennomsnittet at barnet tømmer seg mellom 4 og 21 ganger. Forstoppelse er vanligst i aldersgruppen 2-4 år og er vanligere hos gutter enn hos jenter, spesielt etter femårsalderen. Ved 10-års alder er det bare 1.6% av barna som sliter med forstoppelse.

Årsaker

Hyppigste årsaker

  • Barn kan la vær å gå på toalettet i protest. Riktig foreldrereaksjon her avhenger av situasjonen.
  • Barn kan være så engasjert i lek at de ikke har tid til å gå på do.
  • Sprekkdannelser (analfissur): Kvier seg for å gå på do pga smerter.
  • For dårlig inntak av fiber og/eller vann og/eller mosjon. Alle disse faktorene øker tarmbevegelsene og skyver avføringen frem til endetarmen, hvorpå signalet for å gå på do starter.
  • Mye melkedrikking
  • Mange medisiner kan føre til forstoppelse.
  • Årsak ukjent: Nesten 95 % av tilfellene faller inn under denne kategorien og det viser seg at disse tilfellene kan skyldes at barnet holder igjen. Det være seg frivillig eller ufrivillig. Mange barn lærer seg at bare man holder igjen en stund så kommer avføringstrangen sjeldnere og sjeldnere. Etter hvert kan dette gå over til en større og større frykt for å gå på toalettet, fordi besøket blir strevsomt, kanskje vondt. Kanskje er det mye negativ oppmerksomhet knyttet til toalettbesøk.

Sjeldne årsaker

  • En av sykdommene, og som gjerne oppdages på et tidlig stadium i livet, er Hirschprungs sykdom hvor nerveceller i tarmen mangler. Tarmen makter da ikke å bevege seg. Dersom barnet deres på ett eller annet tidspunkt har hatt hyppigere avføring kan man se bort fra denne sykdommen fordi mangelen på nervecellene er medfødt. Forstoppelse og magesmerter debuterer tidlig i livet ved denne tilstanden.
  • Mangelfull utvikling av tarmhulen. Når intet kommer ut oppstår oppkast og økende bukomfang. Tilstanden fanges opp rett etter fødselen.
  • Svulster i ryggmargen som trykker på tarmen utenfra. Dette vil gi nevrologiske symptomer i tillegg. Avsløres tidlig i livet.
  • Lavt stoffskifte (hypotyreose): Det testes for dette i tidlig alder da det er relativt vanlig.
  • Cystisk fibrose. Avføringen vil være fettete, illeluktende og vil flyte i toalettet. Barnet er mye sykt pga infeksjoner i lunger/luftveier. Det smaker klor av svetten på huden. En forelder med cystisk fibrose-barn vil nok reagere på andre besvær enn forstoppelse i første omgang.
  • Cøliaki: Magesmerter og diaré etter inntak av gluten. Kan ta mange år før blir diagnostisert. Legen må huske å teste for det.
  • Forhøyet kalsium i blodet. Sjeldent. Avsløres ved blodprøve.

Inspeksjon

  • Smertefullt sår/sprekk i endetarmsåpningen (analfissur) kan ses og oppdages ved å strekke forsiktig i endetarmsåpningen.
  • Smal avføring: Ses ved tilstandene Hirschprungs sykdom (medfødt manglende nerver i tarmen) og analstenose (medfødt trang endetarmsåpning).
  • Hemoroider: Bekrefter at det foreligger et forstoppelsesproblem.
  • Eventuelt ultralyd dersom man sterkt mistenker forstoppelse uten at man kan kjenne avføringsmassene gjennom å trykke på magen. Dersom ultralyden avdekker diameter større enn 3 cm tyder det på forstoppelse. Andre undersøkelser kan være aktuelle, men de er som regel i regi av barnelege, dvs barnet blir henvist.

Komplikasjoner

  • Sprekkdannelse (analfissur)
  • Når avføringen hoper seg opp kan massen etter hvert trykke på urinblæren. Dette kan føre til ufrivillig vannlating. De to besværene følger derfor ofte hånd i hånd.
  • Avføringslekkasje. Det er to årsaker til dette. En årsak kan være at tarmen kan ha utvidet seg og at det derfor er mekanisk vanskelig å holde på flytende (fersk) avføring. En annen årsak er det vi kaller forstoppelsesdiaré, som består i at nyprodusert, tynn, ennå flytende avføring klarer å renne forbi forstoppelsespluggen, og slik tyntflytende avføring er vanskelig å holde på.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Behandling

Ikke-medikamentell behandling

  • Barn må oppmuntres med belønning for vellykkede dobesøk. 
  • Dobesøkene må være regelmessige. Etter måltid, spesielt om de inneholder fiber, må man være oppmerksom. Ikke send barnet ut for lek med én gang etter måltidet, spesielt ikke etter det første måltidet for dagen.
  • Barnet må ha mye mosjon. For de fleste familier faller dette naturlig, men den moderne teknologien har blitt en stor fiende.
  • Rikelig med væske
  • Fiberrikt kosthold
  • Tone ned, eventuelt unngå melkeinntak i 4-8 dersom dette antas å ligge noe høyt og barnet har kjent tendens til allergi eller eksem.

Medikamentell behandling

Har det gått lang tid siden siste avføring kan avføringen ha blitt så hard at det trengs avføringsmiddel, men det gjelder å være flink med forebyggingen (ikke-medikamentell behandling) så man slipper dette.

  • Sjekk først om det sitter så harde knoller i åpningen at disse først må plukkes ut for hånd.
  • Dersom avføringen i det siste har vært svært hard har antakelig forstoppelsen stått lenge og man må starte tømming ved å drikke et olje-klyster kveld, eventuelt ta Laxoberal dråper kveld først, før man starter med tømming ovenifra (med Movicol/Laktulose). Klyx benyttes sjeldnere (tømming nedenfra med flaske med tut på).
  • Movicol: Førstevalg, både som tømmings- og vedlikeholdsbehandling. Avhengig av hvor mye man mistenker står i tarmen kan man starte med såkalt tømmingsregme (når det antas å stå mye på vent). Da tas 2-4 doseposer (avhengig av vekt), hver og en av dem blandet i 125 ml væske, gjerne iblandet noe søt saft eller juice. Maksimal dose er dog 1,5 gram Movicol per kilo kroppsvekt, per døgn. 1 dosepose veier 13 gram. Tømmingsdosen benyttes i 3-5 dager. Deretter trapper man ned til den mengden Movicol som kreves for å holde avføringens konsistens passe myk og barnet har avføring hver dag. Ikke rennende og ikke knollete eller for hard. Bedre litt myk enn litt for hard. Antallet med doseposer tas ikke alle på én gang, men fordeles jevnt utover dagen.  Vedlikeholdsdosen må opprettholdes i minimum 3 måneder, men må forlenges dersom tilbakefall. Ikke-medikamentelle tiltak skal alltid benyttes i tillegg.
    Det finnes en Movicol med halv styrke for barn, dvs med ca 6,5 gram med Movicol, men den sterkeste (13g/pose) kan og benyttes, selv om det står at den er kun for voksne. Junior benyttes ved lav vekt, da det gjør det enklere å dele opp den lave styrken i flere doseposer daglig. Man kan godt benytte voksenposen til de med lavere vekt, men da må man benytte dobbelt så mye vann for å oppnå samme styrke (halve styrken), og så mye væske klarer ikke barnet å få i seg
    Eksempel:
    • Barn på 20 kilo og 13g styrke: 1,5 x 20 = max 30 gram movicol per døgn. 30/13 = max 2,3 doseposer i døgnet. Vil man spe det ut i flere doser må man benytte Movicol Junior, som da blir 4,6 doseposer.
    • Barn på 10 kg og Junior (6,5 gram styrke): 1,5 x 10 = 15 gram Movicol Junior. 15/6,5 = 2,3 doseposer daglig
  • Laktulose: Dette drikkes, havner i tarmen, trekker inn i og mykgjør avføringen i tillegg til at den får vann til å entre avføringen som da utvider seg og trigger tarmbevegelsene. Dersom forstoppelsen er svært uttalt og har stått lenge, med hard avføringssøyle (knollete avføring eller må plukke ut biter med fingrene) start med klyster først. Dersom ikke riktig så ille, start tømmingsregime med Movicol. De lettere tilfellene, dvs det er kort tid siden nokså normal avføring og avføringsmengde kan det startes med Laktulose. Har det stått for lenge og det er en hard avføringssøyle lander laktulosen på toppen av denne uten evne til å trekke inn og nedigjennom hele avføringen og blir således ligge på toppen og gjære og bare skape gass og magesmerter, kvalme og tapt matlyst.
    Startmengde 1-2 ml/kg/dag. Poenget er at man skal dosere så mye at avføringen først blir flytende, deretter reduseres dosene til avføringen får den rette konsistensen i henhold til Bristolskalaen nedenfor, dvs naturlig formet; ikke hard, ikke knollete og ikke flytende, i 3-6 måneder, for deretter å trappe ned over noen uker. Dosene nedenfor er startdoser, dvs er ment å gjøre avføringen flytende, og er derfor høyere enn de som anbefales av felleskatalogen og ofte også fastlegen. Selv om avføringen ikke har blitt flytende på 40 milliliter bør man være forsiktig med å øke dosene til over 40-50 milliliter pga det kan føre til kolikk. Vurdér tømming med Movicol (evt klyster) før du forsøker med Laktulose på nytt:
    Eksempel:
    • 0-2 år: 5 ml morgen og kveld
    • 2-3 år: 10 ml morgen og kveld
    • 3-7 år: 15 ml morgen og kveld
    • > 7 år: 20 ml morgen og kveld
  • Flytende parafin: Benyttes i samme antall milliliter som laktulose per dag, men kun til barn over 2 år. Mange barn skal ikke benytte dette pga refluks eller svelgvansker.
    Eksempel:
    • 2-4 år:  5-10 ml/dag
    • 4-7 år: 10-15 ml/dag
    • >7 år:  15-20 ml/dag.
    • Opp til 3 ml/kg kan forsøkes ved manglende effekt.
  • Laxoberal dråper: Virker direkte på tarmens bevegelsesevne og stimulerer denne. Benyttes kun dersom metodene over ikke har effekt, og det i tillegg heller ikke står en hard avføringsplugg i åpningen (må kjenne etter). Står det hardt i åpningen betyr det at det bør benyttes et klyster først. Klyster er flytende løsninger som klemmes inn i avføringen via endetarmen fra flasker med en lang tut på. Laxoberal begynner å virke etter 6-12 timer og gis fortrinnsvis på kvelden, men kan gis to ganger daglig. Anbefalt dose er 5-10 dråper em til to ganger daglig. Man må ikke gi dette middelet ved tilstander med uavklarte magesmerter. Benyttes så kort tid som mulig før ovicol eller Laktulose overtar. Etter 1 ukes behandling bør doseringen trappes ned til annenhver dag i ca. 1 uke, deretter til hver tredje dag i ytterligere 1 uke, før full seponering. Dråpene kan blandes med både mat og drikke for at det skal kunne inntas.
  • NAF Olje-glyserol klyster: Reseptfritt. Virker etter 30 minutter til 6 timer, men gis på kvelden. Det kan være en fordel om pasienten ligger på siden ved innføringen. Bruk helst engangshansker. Rektalspissen innføres så langt som mulig i endetarmen og hele innholdet i flasken presses langsomt ut. Flasken holdes sammenpresset mens spissen trekkes ut, ellers vil rektalvæsken suges tilbake. Sett korken på rektalspissen, trekk engangshansken ned over spissen og flasken og kast alt sammen. Rektalvæsken holdes i endetarmen så lenge som mulig. Ved kronisk forstoppelse bør Olje-Glyserol rektalvæske bare brukes en gang i blant, som tillegg til ikke-medikamentell behandling.
    Eksempel:
    • 2-11 år: 30-60 ml en gang daglig
    • > 11 år: 60-150 ml en gang daglig. I denne aldersgruppen kan det og benyttes mengder opp til 240 milliliter dersom man ønsker å oppnå en fullstendig tømming. 240 ml kveld etterfulgt av saltvannsklyster morgenen etterpå, 10-15 ml/kg, max 1000 ml. Dette programmet praktiseres hovedsakelig på innlagte barn.
  • Klyx: En gang daglig max 6 dager.
    Eksempel:
    • < 6 år: 60 ml
    • > 6 år: 120 ml
    • Som tømmings klyster hos større barn kan 240 ml brukes.

Nedtrapping: Langvarig forstoppelse må behandles forebyggende med Laktulose/Movicol i 3-6 måneder etter forstoppelsen er løst. Deretter bør det trappes ned med gradvis reduksjon av dosene over flere uker.

Ha tålmodighet. Vær forsiktig med å avsløre frustrasjon overfor barnet. Sørg for at sykelige årsaker til forstopppelsen er utelukket. Dette er et besvær som kan ta tid. Har det vart lenge kan henvisning til barnelege vurderes.

Avføringens utseende endrer seg med inntak av væske og fiber og graden av mosjon

BRISTOLSKALAEN: Denne skalaen benyttes for å styre dosen av avføringsmiddel, men kan også benyttes for å justere kost, mosjon og fiberinntak. Øverst: For lite vann, fiber eller mosjon. Avføringen blir stående for lenge i tarmen og suges tørr for vann. Dosen vann, fiber og/eller mosjon må økes. For mye vann eller fiber kan gi for myk avføring eller rask tarmpassasje og kan gi for løs avføring.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon