Hva er forskjellen på kreft, svulst, tumor og metastase?

Sist endret: 19.01.2012




Det går kaldt nedover ryggen når legen forteller at det er oppdaget en svulst. Men betyr svulst at man nødvendigvis må ha fått en ondartet og potensielt dødelig kreftsykdom? Når skal vi bekymre oss for svulster? Og hva er forskjellen på godartet og ondartet svulst? Hva betyr det at en kreft har spredt seg?

 

DNA styrer når en celle skal dø og når en celle skal dele seg

Istock 000005676353xsmall Til venstre ser du en modell av et fullt utstrakt DNA-molekyl. Vanligvis er disse molekylene tett sammenpakket inne i cellekjernen og kalles da kromosomer. DNA-molekylet inneholder kodene for hvilke stoffer en celle skal produsere. DNA-et i en nervecelle gir cellen beskjed om å lage signalstoffer. DNA-et i en spyttkjertelcelle gir cellen beskjed om å lage spytt.

DNA-molekylet inneholder også koder (gener) for når cellen skal dø og når den skal dele seg. Dersom det blir uheldig mutasjon/skade i et slikt gen styres ikke lenger cellen av de normale signalmekanismene som forteller den når den skal dø og når den skal dele seg. Den kan fra da av dele seg gang på gang og vil aldri dø. Det er dette som er kreft. Cellen dør ikke når den skal og slutter ikke å dele seg når den skal fordi genet som gir beskjed om dette er ødelagt (mutert).

Mutasjon fører til kreft. Hva er en mutasjon?

Se på modellen over. Tre av trinnene i "virveltrappen" er én kode. Ett gen består av mange koder (et stykke av stigen). Skjer det en skade (mutasjon) i et gen så er resultatet ett av tre:

  1. Ingenting skjer. Fordi genet som muterte ikke var slått på i akkurat denne cellen. Alle celler inneholder de samme genene, men har bare slått på de genene som er nødvendig for dens egne oppgaver. En nervecelle har for eksempel ikke slått på genene for å lage spytt, hår eller muskler. Alle celletyper har altså alle typer gener (koder), men det er kun de genene som er viktige for å gjøre sin egen jobb som er slått på. Skjer det en mutasjon (endring av et gen) i et gen som ikke er virksomt i cellen skjer det ingen ting.
  2. Mutasjonen kan være fordelaktig. Det er blant annet fordelaktige mutasjoner som gjør at vi mennesker har utviklet oss til hva vi er idag. Vi er oppreiste. Vi ser og hører godt. Vi er intelligente etc. Alle levende vesener muterer. Planter kan for eksempel mutere så de tåler et tøffere klima, mens andre mutasjoner i planten kan føre til at den for eksempel mister evnen tilø å suge opp vann og dør (ufordelaktig mutasjon). Ved at vi og alt annet levende muterer kontinuerlig sikrer vi at det alltid er noen som tåler en forandring av miljøet. I Afrika var det en gang noen som muterte så de kunne produsere mer beskyttende pigment i huden. De ble mørkhudet og overlevde hudkreft i forhold til de bleke som døde av hudkreft før de rakk å formere seg. Egenskapen mørk hud ble derfor ført videre.
  3. Mutasjonen er ufordelaktig. Skjer dette allerede i fosterlivet ender det oftest med spontan abort. I motsatt fall fødes barnet med sykdom (arvelig sykdom). Ufordelaktige mutasjoner kan også skje i voksenlivet. Dersom mutasjonen (DNA-forandringen) skjer i de delene av DNA-molekylet som styrer når en celle skal dele seg eller dø fører det til at cellen deler seg raskere enn den skal i tillegg til at den ikke dør når den får beskjed om det. Det oppstår da en svulst/tumor/kul med celler som alle stammer fra den ene som en gang muterte. Alle cellene i kulen er derfor i familie med den første som muterte. Svulst og tumor er samme sak og betyr bare en kul. Når leger snakker om svulst og tumor kunne de like gjerne sagt en kul. Det er først når svulsten/kulen/tumoren er ondartet at det heter kreft, eller ondartet svulst. Det som skiller ondartet fra godartet er at den ondartede kan spre seg (metastasere), mens den godartede svulsten kun kan vokse på stedet (Det behøver derimot ikke bety at de ikke kan forårsake problemer.)

Det er to typer svulster. Godartede (benigne) og ondartede (maligne).

Når en celle (som følge av mutasjon i et gen som styrer vekst og død) begynner å dele seg uhemmet og får forlenget liv, dannes det en svulst, en kul; en opphopning av denne cellen og alle dens kopier (datterceller). Svulst betyr ikke nødvendigvis det samme som kreft. Om det viser seg at svulsten er ondartet (kan spre seg) så kalles det kreft. Både godartet og ondartet svulst vil føre til en kul i vevet den vokser i, men det er kun den ondartede varianten som klarer å spre seg.  Godartede, også kalt benigne kuler kan også bli svært store, men cellene klarer ikke å spre seg vekk fra kulen. De forblir på samme stedet. Godartede svulster kan allikevel by på problemer dersom det blir trangt for vevet som ligger rundt.

Godartede svulster

Godartede svulster er enklere å fjerne fordi de ikke har vokst inn i og sitter fast i vevet rundt. Godartede svulster kan derfor ofte fjernes i sin helhet. Man fjerner hele kulen i ett siden den ofte ligger innkapslet.

Ondartede svulster

De ondartede svulstene kan være atskillig mer problematiske å bli kvitt, spesielt dersom de har rukket å spre seg før de oppdages. De produserer stoffer som bryter ned vevet rundt så de klarer å ta seg gjennom til blodårer og lymfekanaler. De kreftcellene som løsner og havner i slike transportårer flyter med strømmen til de setter seg fast. Dette er steder hvor blodårene blir for trange eller der hvor lymfekanalene ender opp i en lymfeknute. Blodårene blir nemlig tynnere og tynnere jo lenger man følger blodstrømmen. Til slutt blir de så tynne at kreftcellen setter seg fast. Leveren, lungene, benbygningen og hjernen er organer med nettverk av slike tynne blodårer. Dette forklarer hvorfor kreft ofte sprer seg dit. Det er fordi kreftcellene ikke kommer lenger. Når så kreftcellen setter seg fast fortsetter den ukontrollerte celledelingen på det nye stedet. Blodåren brytes ned ("spises opp") og cellene sprer seg inn i hjernen, lungen, benvevet, leveren eller lymfeknuten. Kreftpasienten har nå den opprinnelige ondartede kreftsvulsten for eksempel i brystet, prostataen eller tarmen, samtidig som den har metastasert (spredd seg) til hjerne og/eller lunge og/eller ben og/eller lever. Det kan oppstå symptomer fra begge steder. Noen ganger er det symptomene fra det stedet kreften har spredt seg til som avslører den. Eksempler på dette kan være forstørrede bryster hos en mann med metastasert testikkelkreft eller ryggsmerter hos en mann med metastasert prostatakreft.

KREFTEN SPRER SEG: Her er et eksempel på en ondartet føflekkreft eller hudkreft som sprer seg. I dypet spiser den seg til slutt gjennom til blodårer og lymfeårer. Derfra vandrer kreftcellene som slippes løs med strømmen til de setter seg fast. De godartede svulstene kan også vokse, men ikke spre seg. En godartet svulst skyver unna vevet omkring seg idet den vokser. Dette kan bety at det kan bli ganske trangt for nerver og blodårer hvilket kan gi symptomer. En godartet svulst inne i hodet vil gi ekstra svære og tidlige symptomer siden skallen gjør at alt trykket forplanter seg mot hjernevevet og blodårene. En godartet svulst i hjernen kan derfor være alvorlig.


Når en kreft har spredt seg må man behandle hele kroppen (cellegift) fordi man kan aldri være helt sikker på hvilke steder den har spredt seg til.

LYMFEKNUTEN: Lymfeknuten kan være siste stoppested for kreftens vandring, men også derfra kan kreften spise seg videre om den får sitte lenge nok. Ofte er forstørrede lymfeknuter første tegnet på en kreft i kroppen. Da er det forskjellige måter å gå frem på, men noe som er vanlig er å ta en prøve av lymfeknuten og se på kreften i mikroskop. Patologene som kikker på kreften i mikroskopet kan fortelle kirurgen hvor kreften har spredt seg fra. Deretter fjerner kirurgen det stykket av f eks tarmen, brystet eller prostataen hvor kreften sitter, pluss de nærmeste lymfeknutene. Man håper da at man får med seg alle lymfeknutene som kreften har spredt seg til.

Jeg kjenner en kul. Hvordan kan jeg vite om den er ondartet eller godartet?

Siden godartet kreft ikke klarer å spre seg og dessuten er innkapslet kjennes den glatt og avgrenset ut. En ondartet svulst spiser seg inn i vevet omkring og lar seg ikke enkelt bevege på og den kan dessuten være knudrete i motsetning til glatt. En fettkul (lipom) er et eksempel på en godartet svulst. Her har celledelingen og celledødstidspunktet til én fettcelle kommet ut av kontroll (pga mutasjon/forandring i den delen av genene dens som styrer deling og død) og den samme cellen deler og deler seg raskt hvorpå det snart dannes en kul. Den som har kjent en fettkul har kanskje lagt merke til at den lar seg rulle i huden, eller bevege på underlaget som man sier. Det er fordi den ikke vokser inn i omkringliggede vev og dessuten er kapslet inn. Slike fettkuler fjernes oftest hos fastlegen. Fjernes ikke absolutt alle cellene vil fettsvulsten returnere, siden hver eneste av cellene i svulsten er etterkommer til den første som ble mutert og er derfor en nøyaktig kopi av den og er en svulstcelle på linje med den.

Hva er symptomene på kreft?

Enkelte av symptomene på kreft er mer eller mindre like uansett krefttype, mens andre symptomer avhenger av hvor i kroppen kreften sitter. Dersom svulsten er ondartet og har spredt seg, kan du ha symptomer både fra der den startet og fra de stedene/det stedet den har spredt seg til (metastasert).

I begynnelsen kan symptomene fra godartede og ondartede svulster være nokså like og forårsakes av det trykket svulsten utgjør på det organet den ligger i om det i det hele tatt gir noen symptomer. Er derimot svulsten ondartet kan den spise seg gjennom til innsiden av blodårer og gi blødning (fra skjede, brystvorte, lunge, tarm etc) eller spre seg til andre organer og gi trykksymptomer derfra eller organsvikt (leversvikt, lungesykdom, forvirring). Selve trykket kan få organet til å slutte å fungere som det skal, siden det blir sammenpresset eller mister blodtilførselen. Dette kan gi forskjellige symptomer alt etter hvilket organ svulsten sitter i og hvor god plass det er i området. En svulst inne i hjernen vil for eksempel gi trykksymptomer nokså tidlig siden skallen ikke kan utvides, mens en svulst på en eggstokk kan bli flere kilo  tung og stor som en fotball før vedkommende fatter mistanke og søker lege. En ondartet svulst, derimot blir sjelden flere kilo siden den ikke bare utvider seg, men spiser seg gjennom organet og sprer seg og gir symptomer fra flere steder.

Enkelte ganger er ufrivillig vekttap (ondartet kreft vokser raskt og krever mye energi), kul i lymfeknuteområde (armhule, lyske, hals m.m.), utmattelse (kreftveksten har stjålet energien), blødning (kreften har spist hull på blodårer) eller utflod (irritasjon) årsaken til legebesøket, hvorpå det er legen som må fatte mistanke og finne svulsten (endetarmsåpningen, gynekologisk undersøkelse, ved å kjenne på prostatakjertelen, testiklene eller brystene etc).

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon