Hva er MS (multippel sklerose) og hvordan kan man vite om det er det man har?

Sist endret: 25.01.2013




MS er forkortelse for multippel sklerose, som betyr at det har oppstått flere arr i hjernen. Disse arrene oppstår fordi personens eget immunsystem av ukjent grunn har gått til angrep på nervebekledningen. Når nervebekledningen skades klarer ikke nervene å sende signaler og det oppstår symptomer; akkurat hvilke symptomer avhenger av hvor i hjernen nerven kommer fra.

Ms symptomer
 

*  Nystagmus: Ses av legen under den nevrologiske undersøkelsen når du bes kikke helt mot venstre eller høyre. Dersom øyet beveger seg ("slår") hurtig frem og tilbake kalles det nystagmus.
**Optikusnevritt: Betennelse av synsnerven
. Et vanlig startsymptom ved MS og som gir tåkesyn eller dobbeltsyn på ene øyet. Dette symptomet kan starte flere år før andre symptomer oppstår.


MS kan gi enhver form for nevrologiske symptomer og forårsakes av at nervebekledningen i sentralnervesystemet er ødelagt av personens eget immunsystem. Noen nevrologiske symptomer er derimot vanligere i starten enn andre. Helt i starten, når pasienten så langt kun har hatt ett eller få symptomer kan diagnosen være vanskelig å stille. Symptomet kan dreie seg om slørete syn på ett øye, eller klossethet eller redusert følesans i en flekk av kroppen. Symptomet kan ha rukket å gå tilbake innen legesjekken. Men når symptom nummer to og tre dukker opp og den nevrologiske undersøkelsen viser at det er opplagt at symptomene ikke har tilhørighet til det samme området av hjernen bestilles det et MR, som da bekrefter diagnosen (lyse, harde flekker; sklerose). Er man i tvil kan man gjøre andre tester i tillegg.


Hva er MS?

Man vet ikke alt om MS idag, men man tror det skyldes en infeksjon. Infeksjonen gjør at forsvarsceller klarer å trenge gjennom hinnebarrierene til sentralnervesystemet, et område forsvarscellene (de hvite blodlegemene) ellers ikke har tilgang til. Dersom forsvarscellene er av en type som ser på hjernens nervebekledning som noe farlig eller fremmed, så går de til angrep på det. Personens eget immunsystem angriper altså noe som tilhører ens egen kropp. Vanligvis er meningen at immunsystemet bare skal angripe virus, sopp og bakterier som kommer inn i kroppen, men siden forsvarscellene aldri har vært i sentralnervesystemet før har de aldri lært at nervebekledning er noe de aldri må angripe. Da de aldri har sett denne type nervebekledning før (myelin) så er det for immunsystemet fremmed. Da angriper det. Angrepet kalles inflammasjon, eller betennelse, og betennelser danner arr når prosessen er ferdig. Dette kalles sklerose når det skjer i hjernen og kan ses på MR-bildet:

MR AV HJERNE MED MULTIPLE SKLEROSER: Immunsystemets forsvarsceller, de hvite blodlegemene, har klart å trenge gjennom den såkalte blod-hjerne barrieren og får der inne øye på myelin som det aldri før har sett og tror det derfor er fremmed for kroppen og må ødelgges. Betennelsesreaksjonen som oppstår medfører arrdannelse, som kalles sklerose når det skjer i hjernen. Multippel betyr flere. Sklerose betyr å bli hard (arrdannelse). Multippel sklerose betyr altså at man ser mange harde områder på MR. De sklerotiske områdene ses på MR-et som lyse flekker. Idag stilles MS-diagnosen nesten alltid ved hjelp av MR i tillegg fordi diagnosen da kan stilles raskere fordi det kan oppdages skleroser som ikke har gitt (merkbare) nevrologiske symptomer.


 

Typisk for MS er at de nevrologiske symptomene ikke har samme anatomiske tilhørighet i hjernen

Dersom legen finner ut at alle pasientens symptomer stammer fra ett lite område innenfor den samme hjernelappen er han ikke overbevist om at det dreier seg om MS. Kanskje trenger man flere symptomer, ta et MR eller bestille andre tester i tillegg. I tillegg er det vanlig at de nevrologiske symptomene kommer anfallsvis ved MS. Dvs at man i løpet av få dager kan oppleve ett eller flere nevrologiske utfall, som så helt eller delvis forsvinner igjen, før det kommer et nytt anfall, eller attakk som det kalles, om en måned eller to. Det som er typisk for MS er at de nye symptomene som kommer stammer fra forskjellige deler av hjernen. Det ser man tydelig på MR-bildet over. Arrene finnes i flere av lappene.


MS-symptomene og hvordan de utvikler seg over tid

Symptomene ved MS skyldes at myelinbekledningen rundt nervene har blitt ødelagt av immunsystemet. Uten myelinbekledningen klarer ikke nervene å sende nerveimpulsene raskt nok. Nerveledningshastigheten avtar og det oppstår såkalte nevrologiske utfall (svikt). Til slutt ødelegges hele nervecellen.

Den vanligste måten MS starter på er ved dobbeltsyn/redusert syn på ett øye (optikusnevritt), flekkvise følelsesbortfall, økt vannlatingstrang, svakhet og klossethet. Som regel utvikles symptomene i løpet av noen få dager for deretter å forsvinne igjen. Men forsvinner de før det har gått et døgn er det høyst sannsynlig ikke MS det er snakk om.

Noen ganger oppstår bare ett av symptomene, f eks ensidig synsforstyrrelse. Deretter, etter minst 24 timer kan symptomet forsvinne igjen (avhengig av hvilken type MS man har). Så går det tid (dager, uker, måneder eller år, men vanligvis 1-2 måneder) så oppstår ett annet nevrologiske utfall, for eksempel tretthet/slitenhet, klossethet eller koordinasjonsproblemer for å nevne eksempler. Noen opplever også strømstøtfølelse nedover ryggen fra nakken når nakken bøyes fremover (Lhermittes tegn). Når sykdommen har stått i mange år plages mange i tillegg av svimmelhet, smerter, redusert logisk tenkeevne, glemsomhet, inkontinens for urin eller avføring, forstoppelse, diaréer, hørselstap eller andre symptomer.

Det er i grunn ingen begrensninger for hvilke symptomer man kan få; det avhenger av hvilke deler av hjernen som angripes. Det som imidlertid er viktig for å stille diagnosen er at de nevrologiske utfallene ikke har det fellestrekket at de styres fra samme sted i hjernen. Balanse og koordinasjon styres fra lillehjernen, synsnerven ligger tydelig for seg selv, området som registrerer følesans ligger i et annet område (fremre delen av parietallappen) enn det som styrer bevegelser (bakre deler av frontallappen) etc. Utfallene må altså kunne spores til ulike deler av hjernen, de må ikke oppstå samtidig og man bør kunne se sklerose i de samme områdene som utfallene hører til i hjernen. Ved tvil om det foreligger utfall kan man gå videre med spesifikke tester, blant annet tester som sjekker nerveledningshastigheten (visuelt fremkalte responser). Ryggmargsvæsken kan testes i et elektrisk felt (elektroforese) for å sjekke om det er forsvarsceller i den.

HAR DU SPØRSMÅL TIL LEGE OM MS ELLER ANNET? SPØR LEGEN NÅ

MS er en utelukkelsesdiagnose

En gruppe personer med MS kan alle ha helt forskjellige symptomer. Dette gjør det vanskeligere for legen å stille diagnosen (tidlig). Dessuten er det mange andre lidelser som kan gi tilsvarende symptomer. Dette kan være borrelia, AIDS, hjerneskade etter alkoholmisbruk, hjerneslag eller drypp eller psykiatriske lidelser. Dette er derfor lidelser som i noen tilfeller må utelukkes før man kan sette MS-diagnosen.

LES OGSÅ: Hva er hjernslag og hvordan får man egentlig det?

For de fleste starter MS ganske akutt. Jo flere symptomer, desto enklere er det for legen å rette mistanken mot MS så et MR-bilde kan bestilles. Man må da bekrefte at de nevrologiske symptomene ikke skyldes en skade/lidelse i bare ett sted av hjernen, men i flere, og at MR-bildet viser sklerose i de områdene av hjernen som svarer til det området ute i kroppen som pasienten har symptomer fra. 

Det er forskjellige former for MS

Det er vanlig at det oppstår en rekke symptomer i løpet av noen dager (attakkvis MS, også kalt relapsing-remitting MS, dvs MS hvor symptomene kommer og går) og hvor symptomene vedvarer i minst 24 timer, hvorpå symptomene klinger helt eller delvis av. Deretter, vanligvis innen 1-2 måneder kommer et nytt attakk med nye symptomer. Noen har til da beholdt enkelte av de første symptomene, men i mildere grad. Etter hvert som dette pågår blir man stadig mindre og mindre frisk mellom attakkene og til sist kan tilstanden gå over til å bli gradvis forverrende (sekundær progressiv MS). Det betyr at de symptomene man har på det tidspunktet ikke forsvinner igjen, men blir bare gradvis verre og verre. Attakkene derimot forsvinner.
Noen har progressiv sykdom helt fra første stund. Da kalles det primær progressiv MS.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon