Hva må jeg vite om pacemakeren min?

Sist endret: 21.08.2011




Hvem trenger pacemaker og hvordan legges den inn? Hvor ofte må man til kontroll? Kan en med pacemaker trygt passere tyverialarmer og metalldetektorer? Hva med ultralydbehandling hos fysioterapeuten, eller MR-undersøkelse? Og hvordan vet man om det er på tide å skifte ut batteriet?


PacemakerenPACEMAKEREN: En rytmeboks som slår inn dersom hjertet ikke gjør jobben sin som det skal. Tar det f eks for lang tid mellom slagene kan pacemakeren overta. Den gir da litt strøm til hjertekamrene via ledninger som tres gjennom blodårer som går til hjertet. Strømmen får hjertet til å slå. Pacemakeren festes ofte under venstre krageben. Elektrodene via venene som vist, og ender i høyre for- og hovedkammer. Det er også mulig å føre elektroder til venstre hjertehalvdel (til høyre på bildet) i tillegg, via en vene som kalles vena sinus coronarius (ikke avbildet).


Hvilke symptomer gir mistanke om at jeg kan trenge pacemaker?

Dersom hjertefrekvensen har blitt vesentlig tregere, raskere eller uregelmessig må man, uavhengig av hvilke symptomer en måtte ha eller ikke ha, reise til legen for å få tatt et EKG. Har man ikke hjerterytmeforstyrrelsen akkurat når man er hos legen kan legen henvise vedkomende til en Holter-test som er en metode hvor EKG-utstyret bæres av pasienten et helt døgn, eller en R-test som er det samme, men hvor utstyres er enklere og bæres i mye lenger tid. Ved både Holter og R-test følger det med en knapp man skal trykke på om man føler relevante symptomer eller hjerterytmeforstyrrelse.

Oppleves plutselige svimmelhetsanfall eller besvimelser uten at man har registrert eller husker noen hjerterytmeforstyrrelse må man også søke lege. Det kan, i tillegg til mye annet, tenkes å ligge en pacemakerkrevende hjerterytmeforstyrrelse bakenfor.

HOLTERMONITORERING: En pasient har fått påkoblet en Holtertest. Elektrodene er som de man får på seg ved et vanlig EKG. Ledningene fører ned til boksen som bæres i en reim rudt overkroppen og alle målingene registreres. Sjansen for å fange opp en hjerterytmeforstyrrelse er nå betydelig økt. I mange tilfeller kan legen be pasienten om å utsette seg for situasjoner som mistenkes å kunne utløse hjerterytmeforstyrrelsen dersom det oppfattes som trygt; vVisse hjerterytmeforstyrrelser kan jo føre til svimmelhet eller besvimelse og medføre fare for fall skader, trafikkulykker og annet. Det som er bra med Holtermonitorering, eller Langtids-EKG som det populært kalles, er at det tar EKG hele tiden. Det er mest hensiktsmessig å benytte denne metoden dersom du har symptomer daglig, eller i det minste flere ganger per uke. Da er det stor sjanse for å fange opp uregelmessiheten i løpet av det døgnet målingen pågår. Man bruker også Holter når man skal vurdere om pacemakeren fungerer som den skal.


R-TEST: R-test er mer brukervennlig og kan bæres i atskillig lenger tid; omkring en ukes tid. Den lagrer bare det den er programmert til å oppdage (uregelmessig puls, rask eller sen puls, pauser etc), i tillegg til at den lagrer EKG fra perioden før og etter pasienten trykker på symptomknappen.


Hva er en pacemaker?

Hjertet har egentlig sin egen pacemaker kalt sinusknuten (sinoatrial node). Denne knuten består av spesialiserte hjertemuskelceller.

Sinusknuten er et mikroskopisk område med spesialiserte hjertemuskelceller som sitter oppe i høyre hjørnet (sett fra pasientens side) av det høyre forkammeret. Den sender automatisk ut elektriske signaler til resten av hjertemuskulaturen og får hjertet til å slå omkring 70 ganger i minuttet dersom ikke nerve- eller hormonsignaler gir beskjed om noe annet (f eks fysisk aktivitet eller stress).

Fra sinusknuten vandrer de elektriske signalene utover til alle hjertemuskelcellene. For å komme raskt til de mest avsidesliggende områdene av hjertet vandrer impulsene i tillegg gjennom nervetråder ("elektriske ledninger"). På tegningen kalles disse nerveledningene for Bundle branches og Purkinje fibers. Hjertet trekker seg sammen der impulsen ankommer. Impulsene kommer først til spissen av hjertet. Denne delen trekker seg derfor først sammen. Deretter områder stadig høyere opp. I motsatt fall ville ikke alt blodet blitt pumpet ut.

Når muskelvev skades må områder nedenfor overta

Dersom det oppstår bindevev (arrvev) som følge av et hjerteinfarkt, betennelse, redusert blodsirkulasjon (tette kransårer/angina) eller operasjon nedenfor sinusknuten så vil ikke impulsene kunne overføres fra knuten og til resten av hjertet. Hjertet ville da sluttet å slå om ikke naturen hadde utstyrt det med reserve pacemakerceller. Sinusknuten er altså ikke det eneste området vi har pacemakerceller. Faktisk kan alle hjertemuskelceller fungere som en pacemaker, men de er ikke like raske til å opprette impulser. Jo lenger nedenfor sinusknuten reservepacemakercellene befinner seg, desto tregere er de til å skape impulser. Eksempel: Dersom det dannes arrvev like under sinusknuten som hindrer impulsene fra knuten (pacemakeren) så vil celler rett nedenfor dette arrområdet overta pacemakerrollen, men de vil få hjertet til å slå noe saktere, kanskje omkring 50 slag i minuttet i stedet for de 70. Dersom det blokkerende arrvevet er enda lengre nedenfor sinusknuten vil reserve-pacemakerceller som får hjertet til å slå enda tregere overta hjerterytmen og personen må leve med en hjerterytme på kanskje bare 30-40 slag i minuttet. Man kan jo spørre seg hvorfor også ikke reservepacemakercellene kunne slå like raskt som de i sinusknuten. Grunnen til dette er: Hvem skulle da bestemt hjerterytmen? Det ville bare blitt rot og en uregelmessig hjerterytme.


 

PACEMAKER: Pacemakeren du ser her er omtrent i naturlig størrelse. Fra toppen av den går det ledninger ned til hjertet.


Når må man ha pacemaker?

Når signalene fra sinusknuten for eksempel hindres i å vandre til resten av hjertet overtar områder nedenfor oppgaven, men de får ikke hjertet til å slå raskt nok. Man overlever, men livet blir ikke tilfredsstillende. En kunstig pacemaker kan da implanteres for å overta den opprinnelige sinusknutens rolle.

  • AV-blokk: Noe hindrer signalene fra sinusknuten i å vandre til resten av hjertet
  • Syk sinussyndrom: Sinusknuten sender ikke regelmessige signaler, men noen ganger for raskt, andre ganger alt for sakte, kanskje med faretruende lange pauser.
  • Visse typer atrieflimmer som får hovedkamrene til å slå sakte.
  • Visse ganger implanteres pacemaker ved hjertesvikt
  • Annet: F eks ARVC

Årsaker kan være, som nevnt over, arrdannelser som følge av inngrep, infeksjoner og hjerteinfarkt, eller avleiringssykdommer som hemokromatose og amyloidose.

Hvordan opereres en pacemaker inn?

En pacemaker settes inn i løpet av en time eller to og under lokalanestesi. Pasienten kan reise hjem i løpet av et par dager. Operatørene bruker et røntgenapparat som står på hele tiden. Dette kalles gjennomlysning og betyr at alt de foretar seg i hjertet og blodårene ses som en svart-hvit film på en skjerm. I tillegg til lokal bedøvelse (lokalanestesi) fås beroligende medisin. Dosen er stor nok til å gjøre en rolig, men ikke så stor at man sovner. Det er en fordel for alle at pasienten ligger rolig og har det godt. Det kan tenkes at håndleddene bindes svært lett og romslig til sengekanten så de ikke i refleks og også mot pasientens vilje farer opp i luften og kommer borti sterilt utstyr. Noen, avhengig av hvilken hjerterytmefeil vedkommende har, får en midlertidig pacemaker som beskytter inntil den endelige (permanente) er innoperert og slått på.

Alle får antibiotika forebyggende fordi, som mange har lest i media; det er mulig å få infeksjoner selv under en "steril" operasjon.

De lokalbedøver området pacemakerboksen skal settes inn. Som regel er dette like i underkant av venstre krageben. Etter 5-10 minutter har bedøvelsen begynt å virke. De snitter da en lomme for å gjøre plass til pacemakeren.

Deretter lages et lite hull i blodåren (venen) som elektrodene skal føres inn i. Dette er blodårer som går til hjertet, såkalte vener (blodårene som fører blodet tilbake til hjertet). Elektrodene føres gjennom disse venene til deres blivende plassering i høyre forkammer og/eller hovedkammer av hjertet. Pacemakeren testes før prosedyren avsluttes.

Selve pacemakeren implanteres som regel under huden rett nedenfor venstre kragebenet. Ledningene gror seg fast i hjerteveggen og blir sittende, mens batteriene i boksen skiftes hvert 8.-15. år. I tillegg går du til regelmessige kontroller. Litt hyppigere i starten.

Skal det byttes en pacemaker så gjøres også dette i lokalbedøvelse. Det er som regel bare kannen (boksen) som skiftes. Ledningene kan brukes om igjen. De er dessuten grodd fast så skader eller slitasje skjer nesten aldri.

Hvordan virker en pacemaker?

Pacemakere kan stimulere hjertet til å slå hele tiden eller bare dersom pulsen blir lavere enn en viss frekvens. Pacemakerne idag registrerer til og med pustefrekvens og "skjønner" når du sover og kan sende impulser saktere, og de kan registrere aktivitet slik at de kan sende impulser raskere (og få hjertet til å slå raskere) når du trener. 

RØNTGENBILDE AV PACEMAKERPOSISJONEN: Pacemakerposisjonen sett på et røntgenbilde. Selve boksen kalles "kannen" og sitter rett under huden, mens ledningene føres inn i hjertekamrene via blodårer som går fra hjertet.


Hva bør man unngå hvis man har pacemaker?

  • Ødelagte elektriske apparater kan endre pacemakerfunksjonen, men bare midlertidig.
  • Diatermi: Det samme skjer ved diatermi, et elektrisk apparat som benyttes til å skjære i hud med. I utgangspunktet skal man være forsiktig med å føre diatermiapparater nært pacemakeren da den i verste fall kan slutte å virke. Pacemakeren har en "back-up mode" som gjør at den fyrer av signaler med en fast frekvens dersom den slås ut, men denne modusen er bare ment å holde deg i live til du får fikset problemet.
  • Metalldetektor-porten på flyplasser utløser alarmen og du må vise pacemakerbeviset, ellers er det uproblematisk å gå rett gjennom de. Enkelte av de håndholdte detektorene kan sette pacemakeren ut av spill dersom den holdes over pacemakeren i lengre tid.
  • Husholdningsapparater, mikrobølgeovner og høreapparater har ingen innvirkning på pacemakerfunksjonen. Du kan oppholde deg så nært du bare ønsker slike apparater.
  • Medisinsk utstyr:
    • MR: De med pacemaker skal ikke ta MR på grunn av magnetfeltet som disse apparatene skaper, men fra 2010 er det noen som har fått pacemaker som tåler MR.
    • Lithotripsiapparatar: Apparater for knusing av nyresten (spesialiserte ultralydsapparater; "lithotripsiapparater") må ikke sende ut bølgene sine nærmere enn 10 cm fra pacemakeren.
    • Defibrillator: Gjenoppliving ved hjelp av såkalt defibrillator påvirker ikke pacemakeren med mindre de legger platen rett oppå pacemakeren. Pacemakeren synes godt der den ligger under huden slik at dette ikke skulle by på noe problem. Problemet vil først og fremst være at enkelte leger kvier seg for å gi pasienten støt i frykt for hva som kan skje med pacemakeren; vil den eksplodere? Stoppe? Slike vurderinger kan koste verdifull tid.
  • Sveiseapparater kan påvirke pacemakere på noenlunde samme vis som MR, men i noe mindre grad. Påvirkningen er uforutsigbar.
  • Mobiltelefoner må holdes minst 20 cm unna pacemakerkannen ("boksen" under huden). Har man den i lommen under kontrollen for å justere pacemakeren må den slås av så støyfrekvensene fra den ikke fører til feil innstillinger.
  • Tyverialarmer i butikkene: Nyere pacemakere er bedre beskyttet, og spesielt om man bare går raskt gjennom porten fører det aldri til noe problem. Har en derimot en pacemaker av eldre type og blir stående i porten med ryggen inn mot en av stolpene kan spenningen fra denne hemme pacemakeren. Man bør av denne grunn for sikkerhets skyld alltid gå rett gjennom tyverialarmene for å unngå problemer.
  • Ultralydbehandling: Denne skal ikke foregå rett over pacemakeren da den kan overopphetes og ødelegges.
  • Bilmotorer: Uproblematisk, men man skal allikevel ikke henge over motoren til en bensindrevet bil når motoren starter da tenningsgnisten fra disse kan hemme pacemakeren. En tenkt situasjon er når man hjelper til med å starte en bil ved hjelp av startkabler.

Hvordan vet jeg når batteriet begynner å bli dårlig?

Siden pacemakerkontrollene er cirka annethvert år blir som regel et dårlig batteri oppdaget da. Ellers vil en kunne merke et dårlig batteri ved at pacemakeren ikke justerer hjerterytmen i forhold til søvn og aktivitet. Pulsen vil altså ikke reduseres ved søvn eller øke ved aktivitet. Hjertefrekvensen blir dessuten lavere gjennom hele dagen.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon