Hvordan skiller jeg ufarlig hjertebank fra alvorlig rytmeforstyrrelse?

Sist endret: 01.03.2014




Urolig hjerte kan bety alvorlig sykdom som krever blodfortynnende medisin, utblokking, bypass, tabletter eller pacemaker, eller det kan være ufarlige ekstraslag som følge av stress, feber eller inntak av adrenalinliknende substanser som kaffe eller energidrikk. Hvordan går legene frem for å finne ut om vedkommende tilhører risikogruppen som skal henvises til videre utredning?

Stress kan gi hjertebank (ekstraslag)

Musklene i kroppen trekker seg sammen dersom vi ønsker det. Vi kan bestemme oss for å spenne f eks lårmuskelen. Da gjør den det. Andre ganger forbereder vi oss på å måtte spenne musklene veldig snart, raskt og voldsomt. Et eksempel er når vi står på startstreken i en konkurranse. Vi er så klare på å benytte musklene at enkelte av nerveimpulsene lekker ut, og for hver gang dette skjer så trekker muskelen seg sammen. På startstreken skjer det nokså ofte. Da skjelver vi. Det samme gjelder hjertet. Dersom vi er under sterk eller langvarig stress lekker det over nerveimpulser fordi vi er i en klar-til-start (eller -flukt) situasjon. Hjertemuskelen trekker seg sammen, dvs hjertet slår et ekstra slag for hver gang det lekker over en impuls. Jo mer stress, desto mer aktiveres kroppens klar-til-flukt mekanismer og desto flere ekstra slag slår hjertet. Så fort stresset forsvinner, for eksempel etter julestria, etter eksamen eller etter et tannlegebesøk så begynner hjertet å slå normalt igjen.

Siden hjertet slår omkring 80 000-100 000 slag i døgnet kan man ha flere (titalls) tusen ekstraslag i døgnet. De opptrer gjennom hele døgnet, men kjennes best utover kveld og natt fordi man ikke er distrahert av andre ting da.

Slik slår hjertet når alt er normalt

HJERTETS IMPULSSPREDNING: Normalt skal de elektriske impulsene som får hjertet til å slå starte i sinusknuten. Derfra skal impulsene spre seg til høyre og venstre forkammer og øyeblikket senere også til hovedkamrene via ledningsfibre. Så lenge det er ledningssystemet som styrer impulsene slår hjertet klokkereint, men om muskelceller utenom ledningssystemet begynner å lage sine egne impulser vil det oppstå ekstra slag som følge av dette. På et EKG kan man se om ekstraslaget startet i forkammeret eller hovedkammeret, men det har som regel ikke så stor praktisk betydning å skille mellom dette.


LES OGSÅ: Uregelmessig hjerterytme – supraventrikulær takykardi

Kjenn etter din egen puls

Hjertet kan slå normalt, for raskt, for langsomt, uregelmessig eller en kombinasjon av dette. Man kan kjenne etter selv ved å legge fingrene over halspulsåren eller over pulsåren i håndleddet. På den måten kan man finne ut hvor mange slag hjertet slår i løpet av et minutt, om det slår regelmessig, har pauser eller slår med forskjellig styrke. Alt dette kan være verdifull informasjon for legen.

Ekstraslag kalles også ekstrasystoler

 VES: Ventrikulære ekstrasystoler. Dette er ekstraslag som oppstår i hovedkammeret. Bildet viser et lite utsnitt av en EKG-remse. EKG kan man ta hos fastlegen og fastlegen klarer å tolke disse remsene. Spørsmålstegnet på figuren angir hvor det neste hjerteslaget egentlig skulle ha oppstått, men som du ser så kom slaget litt før. Som oftest skyldes dette stress. Siden ekstraslaget kommer før det skulle tar det lenger tid før det neste normale slaget kommer (hjertet har en obligatorisk hvilepause/ladetid etter hvert slag). Hjertet vil da få tid til å fylle seg med mer blod enn det pleier og det er dette neste normale slaget som vil få et kraftigere dunk. Det er altså dette slaget vi kjenner og ikke ekstraslaget, med mindre vi går inn for å kjenne etter det. Gjør man det så kan man faktisk kjenne selve ekstraslaget også, som et veldig beskjedent dunk som kommer tidligere enn man ventet det, deretter en lenger pause enn vanlig; og så kommer det neste normale, men kraftige slaget. Selve ekstraslaget føles altså mindre enn et vanlig hjerteslag siden det kommer for tidlig og hjertet ikke har rukket å fylle seg skikkelig. Det er denne type ekstraslag som ses ved følelsesmessig stress. Dette betyr som regel ingenting i et friskt hjerte, men i et sykt hjerte (f eks under et hjerteinfarkt) er det et dårlig tegn da ekstraslag kan trigge alvorlige rytmeforstyrrelser i disse hjertene.

SVES: Supraventrikulære ekstrasystoler. Dette er ekstra slag som oppstår i forkammeret. Pilen på tegningen viser der hvor det neste slaget egentlig skulle ha kommet, men som figuren viser så kommer slaget litt før dette. Ekstraslaget kjennes ikke så enkelt, mens det neste normale vil kjennes godt. Man klarer ikke å kjenne om et ekstraslag oppstår i forkammeret eller i hovedkammeret, men man ser det på EKGet. Ekstraslag fra forkammeret viser kurvetopper like smale som alle de andre kurvetoppene, men ser du på tegningen over så ser du at ekstraslag som kommer fra hovedkammeret er bredere enn de normale slagene.

Hjertebank hos hjertesyke må diagnostiseres raskt

Både VES og SVES (se under) oppstår som følge av stress, lite søvn, koffein, tobakk og enkelte medisiner eller gifter. Så lenge EKGet er normalt, legen ikke hører bilyd over hjertet, man ikke har symptomer under hjertebanken (tungpust i hvile, besvimelse eller brystsmerter) og ikke har hjertesykdom i egen eller nær families sykehistorie er disse ekstraslagene ufarlige. Hjertesykdom i familien som kan være relevant i denne sammenheng er tidlig forekommende hjerterytmefeil, eller: hjerteinfarkt, blodpropp, angina eller slag hos førstegradsslektninger (foreldre/søsken) før fylte 55 år (menn) eller 65 år (kvinner).

Hva er kjennetegnet på unormal hjerterytme?

Kjenner du en hel serie med hjerteslag som kommer i raskt tempo hvor hjertet bare "jager" avgårde, tar lengre pauser eller står og "rister", i motsetning til bare ett og annet ekstra slag innimellom kan det dreie seg om en eller annen form for rytmeforstyrrelse som krever behandling. Eksempler på slike tilstander er atrieflimmer, atrieflutter, AV-blokk, SA-blokk og paroksysmale (plutselige) takykardier. De fleste hjerterytmeforstyrrelser som krever behandling bærer med seg symptomer som tungpust, tretthet, redusert arbeidskapasitet eller svimmelhet, men f eks AV-blokk og atrieflimmer/atrieflutter kan høre til unntakene. Derfor bør terskelen være lav for å reise til fastlegen for et EKG om du har en udiagnostisert hjertebank. Gir den samtidige symptomer, eller du har egen hjertesykdom eller førstegradsslektningene har hjertesykdom, så du til lege.

Ufarlige ekstraslag har i utgangspunktet ingen symptomer, men kan gi angstsymptomer (tungpust, prikker i synsfeltet eller prikkende følelse i huden og fryktfølelse). Det er aldri feil å reise til legen for å få tatt et EKG og diagnostisert hjerterytmen selv om det kun er enkelte ekstraslag. Det kan kanskje avdekkes noe ved livsstilen som kan endres. Kanskje er det en medisindose som bør justeres. Turen er sikkert ikke forgjeves selv om det viste seg å være ufarlig. Turen var slettes ikke forgjeves om det viste seg å ikke være ufarlig.

LES OGSÅ: Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling 

Hvordan utredes hjertebank?

Legen måler blodtrykket, kjenner på pulsen, tar EKG og snakker med pasienten for å høre om det dreier seg om ett og annet enkeltstående ekstraslag eller om det er en serie med ekstraslag. Dersom det dreier seg om kontinuerlige, eller serier av ekstraslag så er det svært viktig å finne ut om serien banker regelmessig eller uregelmessig. Uregelmessig puls kan være atrieflimmer og dette må behandles. Lar den seg ikke helbrede må den medisineres.

Deretter må en kanskje henvises til Holtermonitorering eller R-test som er EKG-opptak av hjerterytmen over tid (langtids-EKG) og hvor en bærer på seg opptaksutstyr døgnet rundt. Dette er nødvendig om ikke hjertearytmienHolter: Langtidsmåling av EKG. Nyttig dersom urytmen ikke er der hele tiden. er til stede under timen hos fastlegen.

Videre tas det blodprøver for blodprosent, blodsukker, elektrolytter og stoffskifte og eventuelle medisiner gjennomgås. Legen lytter over lungene og ser på bena etter hevelser (kan bety hjertesvikt).

Etter utredningen ender noen opp med blodfortynnende behandling, rytmestabiliserende tabletter eller en sjelden gang pacemaker, som er en batteridrevet anordning som hjelper hjertet til å slå som det skal. De fleste trenger bare en betryggelse på at dette er en ufarlig tilstand. De enkeltstående ekstraslagene er som nevnt helst ufarlige, men kan tas som et varsel på at livsstil burde endres (stress, røyk, søvn, alkohol…).

Noen ganger skal også enkeltstående ekstraslag utredes

En sjelden gang hender det at det er behov for videre utredning av ekstraslag også. Det er dersom de ikke forsvinner når man belaster seg fysisk eller dersom EKG viser at de oppstår samlet (to og to, tre og tre etc) eller opptrer svært hyppig.

LES OGSÅ: Er det ekstraslag under belastning jeg har hatt? Er det slik at dette er farlig?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon