Hvorfor må jeg ta antibiotikakuren helt ut?

Sist endret: 06.09.2010




Mange har idag hørt om multiresistente bakterier. Hva betyr det at en bakterie er resistent? Og hvordan vet legen når vi skal ha og ikke ha antibiotika? Hva skjer om vi ikke tar antibiotikakuren helt ut?

Fotolia 18819547 xs

 

Hva er forskjellen på bakterier og virus?

Det som skiller bakterier fra virus er at bakteriene har cellevegg. Uten cellevegg dør bakterien. Antibiotikaen angriper celleveggen og derfor virker antibiotika på bakterieinfeksjoner, men ikke på virusinfeksjoner som vanlig forkjølelse eller influensa.

Det finnes midler mot noen virus, men dette kalles ikke antibiotika, men antivirale midler. HIV er en virusinfeksjon som vi har funnet en delvis behandling mot. Den beste måten å sikre seg mot virus på, så lenge de ikke forandrer seg for ofte er å vaksinere seg mot dem. Vaksine betyr at man sprøyter inn en liten mengde død eller svekket virus av den typen man ønsker beskyttelse mot, for eksempel meslinger, røde hunder eller kusma. Den lille mengden med svekket eller dødt virusmateriale er nok til å få immunsystemet til å gjenkjenne det og å angripe, samtidig som virusmaterialet i vaksinen ikke er levende nok til å gjøre oss syke. Det fine med immunsystemet er at de forsvarscellene som var med i angrepet mot vaksineviruset formerer seg og står klart i hopetall om det virkelige viruset en dag skulle komme inn i samme kroppen. Viruset blir da i så fall slått rett i bakken av de ventende troppene og vet aldri hva som traff det.

Virus som forandrer seg regelmessig, slik som influensaviruset må vi lage nye vaksiner mot hvert år. Bra er det derfor at influensaen starter på den andre siden av kloden så vi rekker å lage vaksinen før den kommer hit. Vi trenger først å fange noen av virusene for å kunne lage vaksinen siden vaksinen består av svekket eller dødt virus. Rekker vi ikke å lage vaksinen før viruset rekker frem til Norge pleier vi å bruke fjorårets vaksine, for viruset pleier ikke å forandre seg veldig mye fra ett år til et annet. Fjorårets vaksine kan holde fortet mens vi arbeider med den ferske vaksinen. På grunn av at viruset kan reise med fly kan det by på utfordringer å lage vaksiner i tide. Spesielt om viruset smitter raskt.

VIRUS

Hvordan virker antibiotika?

Forskjellige antibiotika angriper forskjellige deler av celleveggen. Klarer bakterien å utvikle metoder som endrer celleveggens utseende eller funksjon slutter antibiotikaen å virke. Om en slik nylig motstandsdyktig (resistent) bakterie får anledning til å vokse opp kan den etablere seg i pasienten og pasienten får et alvorlig problem, potensielt dødelig. Pasienten kan smitte andre og etter kort tid har hele miljøet han ferdes i et alvorlig problem. Antibiotika virker jo ikke på den resistente bakterien.

Hvordan oppstår resistente bakterier?

Resistent betyr motstandsdyktig og viser til bakteriens evne til å bryte ned antibiotika, eller til å forskanse seg mot den ved å forsterke celleveggen sin. Bakterier har nemlig cellevegg, til forskjell fra virus. Det er celleveggen som er angrepsmålet til mange av de forskjellige typene av antibiotika.

Bakteriegenene, akkurat som menneskers og dyrs gener muterer regelmessig hvilket vil si at genene kan forandre seg så de blir i stand til å produsere tykkere hud, bedre syn, sterkere hjerte eller hva det måtte være for at arten skal kunne overleve selv om miljøet eller konkurransen endrer seg. Mutasjon behøver med andre ord ikke å være ufordelaktig, men om de finner sted i gener som styrer celledelingen i kroppen vår så kan dette være første steget mot kreft om mutasjonen gjør at cellen slutter å lystre kommandoer om når den skal slutte å dele seg.

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

Derfor er det viktig å ta antibiotikakuren helt ut

Blir man satt på antibiotika må man ta hele kuren ut. Symptomene avtar allerede etter tre-fire dager etter oppstarten, mens kurene gjerne varer 7-14 dager. Avbryter man med én gang symptomene forsvinner så er det fortsatt bakterier igjen, og dette er de sterkeste; de bakteriene som har kommet lengst på vei til å utvikle motstandsdyktighet (resistens) mot antibiotikaen. Å avbryte antibiotikakurer for tidlig kan derfor være første skrittet mot at bakteriene utvikler resistens.

BAKTERIER

Gir legene antibiotika unødvendig ofte?

Mange steder i verden er nok svaret på dette ja. Pasienten kommer til legen med håp om å bli frisk og forventer å få antibiotika bare man er syk nok. Det er ikke å forvente at pasientene skal klare å skille mellom virus og bakterier så her må legene bli flinkere til å ta seg tid til å forklare forskjellen og hvorfor det ikke er noe poeng i å gi antibiotika mot forkjølelser, som jo er en virussykdom.

Det kan være belastende for en lege å måtte forklare hvorfor den syke ikke kan få antibiotika og derfor kan det være fristende å gi etter for forventningspresset. I Norge har legene til nå vært ganske gode på å stå imot og heller tatt seg tid til å forklare forskjellen på virus- og bakteriesykdom.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon