Jernmangel

Sist endret: 08.11.2019




Jern er nødvendig blant annet for å lage røde blodlegemer, og røde blodlegemer er nødvendige for å frakte oksygen fra lungene og ut til cellene. Jernmangel kan etter hvert føre til lav blodprosent og de symptomene det fører med seg. Jernmangel kan skyldes at tarmen suger opp for lite jern, at maten en spiser inneholder for lite jern eller at man taper jern gjennom å blø fra et sted. Årsaken forsøkes å finnes ved hjelp av blodprøver og en kjemisk test av avføringen. Man skal ikke starte med jernbehandling før man har funnet årsaken til den.

 

Røde blodlegemer

Generelt

De fleste får nok jern via kosten Et norsk kosthod tilfører mest jern via kornprodukter, deretter kjøtt og til sist frukt og bær. Jernet suges opp i tynntarmen og sykdommer her, og enkelte overvektsoperasjoner, vil gi lavere eller intet jernopptak. Disse pasientene må ha tilskudd om ikke grunnlidelsen kan behandles (cøliaki til eksempel). Når jernet er sugd opp blir det værende i tarmcellen og levert rundt i kroppen etter behov. Mye går til benmargen til produksjonen av de røde blodlegemene. Jern som frigjøres fra døde røde blodlegemer spises av opprydningsceller i alle kroppens hjørner kalt makrofager ("storspisere"). Makrofagcellene er altså en viktig del av kroppens jernlager. En finner dem spesielt i lever, milt og benmarg.

Her finner man jernet:
Jernmangel: Her finner man jernet i kroppenDet er depotjernet/jernlageret, dvs jernet inne i makrofagcellene vi måler med ferritin-blodprøven. Fra jerndepotet (ferritin) leveres jevnlig ut jern (s-Fe)  til blodets jerntransportør transferrin, som avleverer jernet videre til de røde blodlegemene, myoglobinet og øvrig vev (enzymer i celleåndingen). Alle celler, siden alle celler driver med celleånding, har mottaker for transferrinet (transferrinreseptor).

Årsak

Spiser man som anbefalt får man ved et norsk kosthold tilført omkring 10 mg jern hver dag (5 mg jern per 1000 kcal anbefalt kost), men kroppen suger bare opp ti prosent av dette, altså 1 mg per dag. Jernet finnes i kjøtt (rødt mer enn hvitt), innmat (lever, leverpostei, torskerogn, blodpølse, blodpudding), frukt, grønnsaker, tørket frukt (rosiner, aprikos, fiken), egg og korn. Brunost er ikke tilsatt jern lenger. Dersom man er dårlig til å spise slike matvarer forsøker kroppen å doble oppsugingen av jern fra tarmen for å kompensere.

Vi taper også 1 mg jern hver dag. Dette var samme mengden som tarmen suger opp ved et normalt kosthold. Vi må derfor sørge for å spise mat med jern hver dag. Dersom vi skulle få en blødning (f eks magesår, eller tarmkreft) vil jerntapet oppstå mye raskere. Kvinner taper blod i varierende grad gjennom menstruasjonen og enkelte kvinner må derfor benytte jerntabletter for å holde blodprosenten oppe. Andre kvinner benytter heller tabletter som reduserer blødningsmengden ved hver menstruasjonen (p-piller, eller cyklokapron).

LES OGSÅ: Uregelmessig menstruasjon. Hva betyr det om menstruasjonen har forandret seg?

Den vanligste årsaken til jernmangel her til lands er enten dårlig kost eller at tarmen er dårlig på å suge opp jernet. Andre igjen har tarmer som suger opp alt for mye jern. Disse får opphopning av jern i kroppen og får en sykdom som kalles hemokromatose.

Andre årsaker til jernmangel enn dårlig kosthold eller dårlig oppsuging:

  • Albyl-e og betennelsesdempende tabletter som ibux, voltarol, voltaren, ibuprofen osv. kan hos noen forårsake småblødninger i mage eller tarm. Dette blør som regel lite og jernmangelen vil derfor utvikle seg gradvis. Symptomene vil derfor også oppstå gradvis og vil ikke være så lett å legge merke til siden man litt om litt tilpasser seg. Mørkt (evt svart) blod i avføringen kan være et tegn, men er ikke alltid synlig med det blotte øyet og må oppdages ved hjelp av kjemiske tester (kjemikalier som dryppes over avføringen og som skifter farge om det er blod i den).
  • Tarmsykdommer som reduserer oppsugingen av jernet fra tarmen: Cøliaki, Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt. Gir magesmerter, luftplager og diaré i tillegg til slappheten som følger den lave blodprosenten.
  • Blødning: Menstruasjon. Spiralbruk.
  • Graviditet: Behovet for jern er økt i graviditeten. Øker ikke den gravide jerninntaket blir dette for lavt i forhold til det økte behovet.

LES MER: Cøliaki

Symptomer

Jernmangel betyr at lageret av jern i kroppen er for lavt. Jern er en byggesten til de røde blodlegemene så uten nok jern klarer ikke benmargen å lage nok blod. Først må jernlageret (ferritin) gå tomt (< 12 ug/L)  før lav blodprosent utvikles. Dette kalles jernmangelanemi. Man må ikke få anemi for å utvikle symptomer. Man kan utvikle symptomer før anemien oppstår. Symptomer på ren jernmangel (uten anemi) er først og fremst nedsatt fysisk yteevne. Toppidrettsutøvere ønsker å ha et ferritinnivå på minst 100 ug/L.

Man spekulerer på om for lavt jern også kan gå ut over evne til konsentrasjon, læreevne, skoleprestasjoner og humør hos barn.

Blir jernlageret tømt eller ekstremt lavt, spesielt under 10-12 ug/L oppstår altså anemi, og symptomene på anemi kommer da i tillegg til symptomene på jernmangelen. Det betyr at den fysiske yteevnen blir enda mer redusert i tillegg til at man blir mer trett, tungpusten, blek, frysen, hodepine, svimmel, hjertebank, raskere puls og i verste fall også angina/hjertekrampe, eventuelt hjerteinfarkt. Sistnevnte dersom anemien er så uttalt at det ikke er nok hemoglobin i de røde blodlegemene til å frakte nok oksygen til det arbeidende hjertet. Da kan det bli melkesyreopphopning i hjertet pga anaerob forbrenning (angina/hjertekrampe) eller gå koldbrann i deler av hjertet (hjerteinfarkt).

Symptomer på lav blodprosent avhenger av hvor raskt den oppstår og hvor lav den blir. Ved jernmangel oppstår den lave blodprosenten gradvis. Dette medfører at kroppen klarer å venne seg til den lave blodprosenten og det utvikles ikke symptomer før blodprosenten er blitt veldig lav. Lav blodprosent som følge av en blødning vil oppstå mye raskere og symptomene oppstår tidligere, mens blodprosenten fortsatt er relativt høy.

Symptomer på lav blodprosent uansett årsak

I tillegg kan det oppstå symptomer fra selve årsaken, dvs magesmerter, diaré og luftplager ved Cøliaki eller synlig blod i avføringen ved tarmkreft, betennelsestilstander eller magesår (blodfortynnende eller amagesårbakterie).

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

Diagnose

  • Intervju: Legen vil for det første notere seg om pasienten er slapp og blek og lytte til sykehistorien (symptomer, symptomutvikling, kost, blod i avføring, menstruasjon, operasjoner…). Lager kroppen for lite blod (sjeldne tilfeller; svulst i benmargen)? Mister kroppen blod (magesår, kreft, menstruasjon, medisinbruk)? Suger ikke tarmen opp nok jern (operert, tarmsykdom)?
  • Tester: Deretter tas det blodprøver for å måle blodprosent og jernlager. Mistenkes annen sykdom å ligge under tas det blodprøver også med tanke på disse, f.eks cøliakiprøver eller test for blod i avføring.Fotolia 2786813 s

Blodprøver

  • Ferritin: Jernlageret. Ferritin er et stort molekyl med et hulrom plass til 4500 jernatomer. Molekylet finnes inne i en immuncelle kalt makrofager og som finnes spesielt i lever, milt og benmarg. Ikke noe annet enn jernmangel fører til lavt ferritin, slik at lavt ferritin/jernlager betyr at man har for lite jern (jernmangel). Motsatt, høyt ferritin, kan forårsakes av mer enn bare for mye jern i kroppen. Enhver inflammasjon, eller leverlidelse og kreftsykdom kan gi økt ferritin, men uten aktiv betennelse, kreft eller leversykdom i kroppen er ferritin et godt mål på kroppens jernlager og som vanligvis måler omkring 30 (10-110) ug/L hos kvinner og 90 (25-200) ug/L hos menn.1 ug/L ferritin tilsvarer cirka 10 mg lagret jern. Dagsbehovet er 5-18 mg/dag (menstruerende kvinner > menn). Vi taper kun 1-1,5 mg jern per dag, men dagsinntaket må være 10-15 mg per dag siden bare 10% av det som entrer tarmen suges opp. Har man ferritin på 15 ug/L tilsvarer dette 150 mg jern, og med et forbruk på la oss si 10 mg/dag så holder dette i et par uker før jernlageret er tomt dersom man sluttter å innta jern helt. Jernbehandling i tablettform tilfører ca 20-40 mg jern per dag, men da bare 10% suges opp betyr det at ferritin/jernlager ikke øker med 2-4 ug/L per dag, men 0.2-0.4 ug/L per dag. <ønsker man å øke jernlageret med f eks 30 ug/L må man ta jerntilskuddet ca 30/0.3 = 100 dager, altså en tre måneders tid om man starter med et lager på 0. Det aller sikreste målet på hvor stort jernlageret virkelig er oppnår man gjennom å farge benmargsprøve (biopsi) med spesialfargestoff som markerer jernet, eller, enklere, ved å måle antall transferrinreseptorer i blodet (mer om dette i neste punkt.
  • Transferrinreseptor: Alle celler trenger jern, men ingen trenger mer jern enn unge, røde blodlegemer i utvikling. Transferrinreseptorene (mottakerne for jerntransportøren transferrin i blodet, se neste punkt) til de røde blodlegemene spaltes av når cellene er blitt modne og de ikke trenger mer jern til hemoglobindannelsen. Mengden med slike avspaltede mottakere/reseptorer for transferrin er derfor et godt mål på jernmengden i de røde blodlegemene. Ved jernmangel trenger de røde mer jern og det dannes derfor flere reseptorer. En økning til mer enn fem ganger øvre referanseverdi betyr alvorlig jernmangel. Man ser derimot også økte verdier når blodlegemedannelsen er økt, slik som når blodlegemer ødelegges av forskjellige årsaker (hemolytisk anemi). Da er det ikke flere transferrinreseptorer på hvert blodlegeme som ved jernmangelanemi, men det er flere antall blodlegemer og derfor flere reseptorer totalt av den grunn. Lave verdier av reseptoren kan ses i tilfeller hvor det ikke lages røde blodlegemer i benmargen. Referanseområde: Kvinner 1,9-4,4 mg/ml, menn 2,2-5,0 mg/ml
  • Transferrin: Dette er transportøren til serumjernet i blodet. Transferrin kan binde opptil 2 jernmolekyler om gangen. Molekylet fester seg til celler som har transferrinreseptor (mottaker) på overflaten sin, så tas både transferrinet og jernet opp i cellen. Jernet frigjøres og transferrinmolekylet slippes løs igjen. Denne blodprøven bestilles bare av legen dersom legen selv ønsker å beregne blodets jernbindingskapasitet og transferrinmetning.
    Lave verdier ved akutt og kronisk inflammatorisk sykdom, arvelig transferrinmangel (hypotransferrinemi), nefrotisk syndrom (proteintapende nyresykdom), underernæring samt lett-moderat nedsettelse ved hemokromatose.
    Høye verdier ved jernmangel som har stått en stund, samt ved tilstander med økt østrogen. Jo lenger jernmangelen står ubehandlet, desto mer transferrin lages det, dvs blodets jernbindingskapasitet øker jo lenger jernmangelen står ubehandlet.
  • Jernbindingskapasiteten (TIBC): Jernbindingskapasitet (umol/L) = transferrin (umol/L) x 2. Høye og lave verdier som for transferrin. Referanseområde 49-83 umol/L (kvinner og menn). Testen er fin å benytte for å finne ut hvor lang tid en jernmangel har stått.
  • Transferrinmetningen: Transferrinmetning (%) = (s-Fe umol/L x 100%) / jernbindingskapasiteten (umol/L). Tidligere mye benyttet i jernmangelanemidiagnostikken, men ferritin har overtatt for denne. Derfor er også transferrinmetningen, akkurat som TIBC mindre viktige ved utredningen eller oppfølgingen av jernmangelanemi, mens de benyttes i forbindelse med jernbelastningstest, samt ved utredning av hemosiderose (jernoverskuddssykdom). Ønsker man allikevel å benytte testene for tolkning gjelder følgende: TIBC øker ved jernmangel, slik at transferrinmetningen synker tilsvarende (studer likningsbrøkene). Referanseområde 10-50% (kvinner) og 15-60 % (menn). OBS: Vær oppmerksom på forhold som kan øke nevneren i brøken (f eks økt østrogen -> p-pille eller graviditet). Østrogen øker transferrin. Transferrin x 2 = TIBC og TIBC er nevneren i transferrinmetningsbrøken. Dette vil gi et inntrykk av at metningen er lavere enn den i virkeigheten er. I den situasjonen er det altså østrogenet og ikke jernmangelen som har ført til økt transferrinproduksjon. Merk også at transferrin reduseres ved akutt sykdom. Dette kunne også gitt falskt lav metning, men transferrin synker tilsvarende og forholdstallet forblir konstant.
    Høye verdier ved hemokromatose (arvelig jernopphopningssykdom) -> metning > 50%. Transferrinmetningen stiger lenge før ferritin (jernlageret) begynner å stige. Flere år. Leter man etter hemokromatose ved hjelp av ferritin alene forsiinkes derfor diagnosen med flere år! Blodprøven øker også ved leverskade, visse anemier (sideroblastanemi, hemolyse) samt etter jernbelastningstest dersom tarmen er i stand til å ta opp jern og man hadde jernmangelanemi.
  • s-Fe: Blodprøve som måler jernet i blodet behøves for å regne ut transferrinmetningen. Grunnen for å bestille serumjern er derfor den samme som å bestille transferrinmetning, dvs først og fremst for å vurdere respons på jernbelastning (noe som gjøres i utredningssammenheng for jernmangelanemi) samt i anledning hemokromatoseutredning. Da jernet er bundet til transferrin så finner man lave verdier dersom transferrinmengden er redusert, og motsatt, høye dersom transferrin er økt.
  • Transferrinreseptor: "Jerntransportør-mottakeren".
    Alle celler trenger jern, men ingen trenger mer jern enn unge, røde blodlegemer i utvikling. 80% av de transferrreseptorene vi måler i blodprøven stammer fra de røde blodlegemene. Transferrinreseptorene (mottakerne for jerntransportøren transferrin i blodet, se neste punkt) spaltes av når cellene er blitt modne og de ikke trenger mer jern til hemoglobindannelsen. Mengden med slike avspaltede mottakere/reseptorer for transferrin er derfor et godt mål på jernmengden i de røde blodlegemene.
    Høye verdier: Ved jernmangel trenger de røde mer jern og det dannes derfor flere reseptorer. En økning til mer enn fem ganger øvre referanseverdi betyr alvorlig jernmangel. Man ser derimot også økte verdier når blodlegemeproduksjonen er økt, f eks pga at blodlegemer ødelegges av forskjellige årsaker (hemolytisk anemi), eller pga kreft i benmargen (polycytemia vera). Da er det ikke flere transferrinreseptorer på hvert blodlegeme som ved jernmangelanemi, men det er flere antall blodlegemer og derfor flere reseptorer totalt av den grunn.
    Lave verdier: Ses i de tilfeller hvor det ikke lages røde blodlegemer i benmargen (aplastisk anemi).
    REFERANSEOMRÅDET TIL TRANSFERRINRESEPTOR: Kvinner 1,9-4,4 mg/ml, menn 2,2-5,0 mg/ml
    HVORFOR TAS PRØVEN? Man klarer seg sm regel med ferritin sammen med de andre jernparametrene, men man kan aldri være helt trygg på at ferritin ikke er falskt forhøyet pga en samtidig sykdom i kroppen. Ferrritinsvaret øker dersom blodprøven tas når det er infeksjon i kroppen når prøven tas. Ikke alle infeksjoner er like enkle å legge merketil, og kanskje fortalte ikke pasienten det til legen heller. Ferritinverdien kan altså vise høy verdi uten at den egentlig er det. Dette kan skjule en egentlig lav verdi. Transferrinreseptor ("løselig transferrinreseptor") er derfor en tryggere prøve, og en nødvendig prøve når sykdom under blodprøvetakingen mistenkes.
    FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Ingen

LES MER OM JERNPRØVENE

Hva gjør man om man påviser blod i avføringen?

Ved mistanke om blod i avføringen tas det en Hemofectest eller en test som kalles FOB; begge påviser usynlige mengder med blod i avføringen. Påviser denne testen blod i avføringen er neste skrittet gastroskopi, en kikkertundersøkelse av mage og spiserør (man "svelger" en kameraslange) som avdekker om man har sår eller betennelse i magen eller tolvfingertarmen. Man kikker på slimhinnnen gjennom et lite rør via munnen og svelget. Finner man ikke blødningen ved denne metoden blir det å undersøke med koloskopi i neste omgang. Koloskopi er en kikkertundersøkelse lik gastroskopi, men fra endetarmen. Finner man heller ikke ved denne undersøkelsen noe blødningssted kan man ta røntgen/MR av tynntarmen, det eneste området som til nå ikke er sjekket. Man kan også svelge et knøttlite kamera (på størrelse med en liten kapsel) som tar bilder underveis og hvor bildene sendes over til en mottakerboks pasienten bærer på seg. Kameraet tapes med avføringen når det kommer så langt.

Behandling

Dette avhenger av årsaken til jernmangelen:

  • Dårlig kost: Endre kostholdet. Jerntabletter og juice i mellomtiden.
  • Blødning: Finne årsaken; fjerne spiral, slutte med skyldig medisin, behandle evt kreft (sjelden årsak), behandle sår, ta medisin for å redusere menstruasjonsblødninger. Denne medisinen heter cyklokapron og man tar 2-3 tabletter om gangen 3-4 ganger daglig i 3-4 dager hver menstruasjonsperiode. En annen løsning kan være å ha menstruasjonsfrie perioder ved å benytte p-piller kontinuerlig, altså uten opphold eller sukkerpiller/juksepiller. Det er ikke farlig å ta p-piller kontinuerlig, men enkelte spesialister anbefaler at man har menstruasjon i det minste et par ganger i året slik at slimhinnene inne i livmoren ikke bygger seg så store at du får plager med uforutsigbare gjennombruddsblødninge. 
  • Jerntabletter og C-vitamin: Uansett årsaken til jernmangelen så må jernlageret bygges opp igjen. Jerntilskudd, samt C-vitamin for å øke jernoppsugingen fra tarmen er derfor nødvendig.

LES OGSÅ: Jernmangel



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon