Kan øresus (tinnitus) behandles?

Sist endret: 07.12.2011




Øresus kan skyldes tilstander som enkelt kan behandles slik som lav blodprosent, lavt stoffskifte, høyt blodtrykk eller noe så enkelt som ørevoks. En tur til legen kan avklare årsaken og muligheten for om lindring eller kurering er til stede. Hos noen har man ennå ikke klart å finne årsak eller behandling, men forskningen vinner stadig frem med nye oppdagelser.

 


Hva menes med tinnitus, eller øresus?

Øresus betyr at en person til tider, eller konstant hører en sus, lys tone eller brumming i ett eller begge ører.

Ca 1% av alle nordmenn plages så mye av øresusen at det forstyrrer livskvaliteten. 

 

 

 


Hva er årsaken til øresus?

Øresus kan komme av opplagte årsaker som øreverk, tette luftekanaler til mellomøret (øretrompetene) under forkjølelser, støyskader eller enda vanligere: Ørevoks.

  • Tilstander som kanskje kan lindres
    • Støyskade eller alder: Kan ikke kureres, men man kan benytte et høreapparat for å forsterke de lydene man fortsatt kan høre.
    • Slitasjeforandringer på nakkens ryggvirvler: Dette kan ikke behandles, men vondter og spenninger bør lindres og løses opp i med tanke på øresus, bevegelighet og velvære forøvrig.
    • Åreforkalkning: Det er viktig å hindre videre utvikling. Blodtrykket og kolesterolet må behandles.
  • Tilstander som kan behandles
    • Øreverk: Behandles med antibiotika
    • Tett luftekanal til mellomøret som følge av forkjølelse eller trykkforandringer ved bilkjøring over fjelloverganger, dykking eller flyreiser. Kan behandles med slimhinneavsvellende medisiner som for eksempel Rinexin.
    • Stress/depresjon. Overanstrengelse kan skape spenning i muskulatur. For å demonstrere et eksempel på dette kan man bite tennene godt sammen. Da kan man høre at det oppstår en lys tone.
    • Høyt blodtrykk: Høyt blodtrykk gir som regel ikke symptomer før det er blitt svært høyt. Øresus, tretthet, hodepine, ustøhet og kanskje neseblødning kan i så fall være noen av de uklare plagene. Måling av blodtrykket er en viktig del av utredningen av øresus.
    • Ørevoks: Ses enkelt når legen titter inn i ørekanalen (otoskopi). Voksen bløtgjøres med olje  tre dager. Deretter kommer du tilbake for å skylle voksen ut. En befriende følelse.
    • Otosklerose: Lydbølgene som når øret vårt treffer først trommehinnen og setter denne i bevegelse i samme frekvens som lydbølgene. Dette setter hammeren på innsiden av trommehinnen i samme bevegelsesfrekvens. Ambolten er festet til hammeren og denne overfører svingningene til stigbøylen som i sin tur overfører "lyden"/svingningene til det indre øret gjennom det ovale vinduet i sneglehset. Ved otosklerose, dvs forbening av ørebenskjeden så er stigbøylen vokst seg fast (forbenet). I noen tilfeller kan man bore et hull i stigbøylen og sette et beveglig materiale (en "duk")  i hullet i stedet. Duken vil kunne bevege seg i takt med svingningene fra hammeren og ambolten og overføre lyden til det indre øret.
    • Ménières sykdom: Symptomene på denne lidelsen er redusert hørsel, øresus og svimmelhet. Man kan "vokse den av seg", men det kan ta tid. Noen kan ha nytte av operasjon eller medisiner (vanndrivende, eventuelt medisin som sprøytes inn i indre øret), mens de fleste kan lindres av regelmessig hvile, sunn kost og mosjon.
    • Bivirkning av medisin: Sjekk tabellen i bunnen av artikken for en liste over de fleste av medisinene som kan gi øresus.
    • Blodfattighet (anemi): Her er behandlingen å gi jern, men først etter at årsaken til den lave blodprosenten er oppdaget.
    • Sukkersyke: Tablett-, sprøyte, eller livsstilsbehandling.
    • Lavt stoffskifte: Tablettbehandling
    • Svulst på hørselsnerven. Dette kalles akustikusnevrinom. Diagnosen stilles med MR etter at man ikke har funnet årsaken til hvorfor pasienten har fått et  stadig forverrende hørselstaå på det ene øret. Man må henvises til spesialist som vurderer om svulsten skal opereres. Den skal vurdereså opereres dersom den er av cystisk type, om den vokser med mer enn 2 cm i året eller om symptomene blir for ille. Svulsten kan klemme på andre strukturer (i hjernestammen) og forårsake andre symptomer i tillegg til hørselstapet.
    • Utposning på blodåre i området (aneurysme).
    • Unormal forbindelse mellom arterie (pulsåre) og vene (samleåre): Dette gjør at arterielt blod med høyt trykk kan strømme fra godt isolerte og trykkmotstandsdyktige blodårer til dårlig isolerte blodårer med dårlig motstandsdyktighet for trykk.
    • Innsnevring av pulsåre i halsen (karotisstenose)
    • Enkelte nevrologiske og reumatiske lidelser (gikt- og bindevevssykdommer)
  • Hos mange finner man dessverre ikke årsaken, men senere forskning har vist at det kan foreligge en form for overaktivitet i hørselssenteret hos disse. Kanskje spesielt hos dem som er hørselsskadet. Ved hørselsskade mistes de lyse tonene først. Hjernens hørselssenter responderer på samme måte etter hørselsskade som vi gjør om vi synes TV-en eller radioen står for lavt på; skrur opp lyden. Men når lyden skrus opp vil også bakgrunnsstøyen høres. Dette blir tinnitus. Selve skaden kommer altså utenfra, mens lyden oppstår inne i hjernen. Behandlingen de søker etter tar sikte på å bryte nervesignalene (den økte bakgrunnsstøyen) medikamentelt eller å øve opp hjernen til å  fokusere på andre frekvenser. Idag må disse pasientene nøye seg med maskeringsteknikker i form av selvvalgte lydfrekvenser som leveres gjennom høreapparatanordninger.

Hvordan utredes øresus?

  • Blodprøve: Blodsukker, stoffskifte, blodprosent, evt giktprøve.
  • Blodtrykket måles: Men det skal høyt blodtrykk til for at det skal oppstå symptomer av noen art. Undertrykket må overstige 120 mmHg.
  • Otoskopi: Legen kikker i øret med et instrument med lys. Her kan legen se om vedkommende har ørevoks (skylles enkelt ut), arr på trommehinnen eller betennelse på mellomøret. Legen kan også oppdage om luftekanalene erOtoskopi tette på denne måten.
  • Hørselstest: Ved mistanke henvises du til hørselstest (audiometri). Høreapparat kan være aktuelt.
  • Stemmegaffelprøve: Ved denne metoden kan legen få mistanke om det er betennelse på mellomøret, dårlig lufting av mellomøret eller otosklerose.
  • MR eller CT: Spesialist i øre-nese-hals er nok inne i bildet når dette blir aktuelt. Ved slike billedundersøkelser kan man oppdage utposninger på blodårer, slitasjer i ryggvirvler, svulster på hørselsnerver eller omkringliggende strukturer eller unaturlige koplinger mellom blodårer (fistler). Det benyttes også MR/CT ved utredning av Menieres sykdom som er en sykdom vi fortsatt ikke vet nok om og hvor man anfallsvis opplever øresus og redusert hørsel. Man mener årsaken kan finnes i det indre ørets bueganger.
  • Gjennomgang av medisiner: Enkelte medisiner er kjent for å gi øresus: For en liste over legemidler som kan gi øresus se bunnen av artikkelen.
  • Samtale om stress, depresjon, livsforhold.
  • Henvisning til øre-nese-halslege
Noen av medisinene som kan gi øresus (tinnitus)

Abboticin

Almogran

Anafranil

Aprovel

Arcoxia

Arthrotec

Azitromax

Azopt

Bactrim Blocadren

Botox

Brufen Retard

Buspiron

Carboplatin Cardizem Carduran Cataflam C elebra Champix Cilox Cipralex Cipramil

Ciprofloxacin Cisordinol Clarithromycin Cosopt Cozaar Cozaar Comp Cymbalta

Desferal

Diovan

Diural

Efexor

Exforge

Fontex

Furix

Furix Retard

Furosemid

Globoid
Humira
Klacid

Lasix Retard

Levitra

Lipitor

Meloxicam

Mifepristone

Napren-E Naprosyn Naproxen

Neurontin

Nobligan

Noritren

Norspan

Norvasc

Orudis (kapsler)
Parlodel Plaquenil Postafen
Questran
Relifex Relpax Reminyl Renitec Renitec Comp Renitec Comp Mite Risperdal
Salazopyrin Sarotex Sarotex Retard Selo-Zok Seloken Seroxat Sinequan
Tegretol Timosan Topimax Triatec Trimonil Retard
Vancomycin Viagra Voltaren Voltarol
Wellbutrin Retard
Xalcom Xylocain (sprøyter)
Zoloft Zyban

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon