Kyssesyke (mononukleose)

Sist endret: 25.02.2020




"Kan jeg ha fått kyssesyken? Er det derfor jeg aldri blir helt bra?" Kyssesyken starter med influensaliknende symptomer. Etter en ukes tid oppstår kraftig halsbetennelse. Den generelle sykdomsfølelsen kan vedvare i flere uker etter halsbetennelsen er overstått. Tilstanden må skilles fra streptokokkhalsbetennelse som er en bakterieinfeksjon som skal behandles med antibiotika. Kyssesyken kan gi forstørret lever og milt og gir en leverbetennelse. Det finnes ingen behandling mot kyssesyke. Den smitter ikke lett, men siden den smitter lenge får den mange forsøk og sprer seg allikevel.


Kyssesyken kjennetegnes ved at pasienten først gjennomgår noen dager med influensaliknende symptomer før det utvikles en svært ubehagelig halsbetennelse med belegg på mandlene, store og ømme lymfeknuteforstørresler i halsen og eventuelt magesmerter (leverbetennelse eller miltforstørrelse).


Hva er kyssesyke?

Kyssesyke er en virusinfeksjon forårsaket av et virus som først gir influensasymptomer noen dager før en kraftig halsbetennelse setter inn. Det er ikke uvanlig å få langvarige tretthetssymptomer i etterkant. Noen får forstørret milt og må ta forhåndsregler i forhold til dette. Sykdommen gjennomgås av de fleste symptomfritt tidlig i livet og smitter ikke lett, men smitter allikeve fordi den smittede skiller ut virus i lang tid, også når en er symptomfri.

Symptomer

De første dagene har man gjerne influensaliknende symptomer. Da er det ikke så mange som reagerer, men når den vonde halsen slår til, eller når det viser seg at symptomene aldri ser ut til å gå over, da er det flere som reiser til legen. Ofte er det pasienten selv som spør om det kan være kyssesyke, kanskje fordi man har hørt at det går på skolen.

Oftest er det unge mennesker, spesielt tenåringsungdom som får symptomer. Voksne behøver ikke å få (tydelige) symptomer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Sykdommen smitter ikke lett, men allikevel viser det seg at oppimot 95% av de voksne har hatt infeksjonen en eller annen gang i løpet av livet. Man tror viruset både kan smitte ved dråpeutveksling (sekret/snørr/spytt fra munn/nese) og ved seksuell kontakt. Kyssing har ikke blitt bevist å være noen vanligere smittemåte enn noen annen. Som en forstår er det fortsatt en del uklart omkring smittemekanismene. Viruset smitter altså ikke lett, men man kan skille ut virus i årevis etter at man selv hadde sykdommen, og dette veier opp for den vanskelige smitteoverføringen. Med andre ord, pga lang smittetid har viruset mange forsøk til å smitte. Sparker man en fotball løst mot et mål slipper keeperen før eller siden ett av skuddene inn.

Diagnostisering

Når pasienten kommer til legen får legen først høre sykehistorien. De typiske symptomene er først influensaliknende, deretter halssmerter, kuler på halsen, feber og frysninger. Siden man er syk så har man også redusert matlyst og føler seg trett og slapp. Det hender halsplagene og feberen er lite uttalt, mens den reduserte allmenntilstanden alene kan dominere bildet. Da blir følgende prøvetakinger desto mer viktige:

  • Hurtigtester
    • Streptest: Legen vil forsikre seg om at pasienten ikke har streptokokkhalsbetennelse. Dette sjekkes ved hjelp av en halsprøve og gjennom å vurdere symptomene. Halsprøven kan slå ut uansett, dvs at man kan få utslag på testen selv om man ikke har streptokokker på mandlene. Det kan bety at noen får antibiotika uten at de trengte det. Det gjør ikke så veldig mye så lenge man tok hele kuren ut. Imidlertid vil man finne ut at antibiotikakuren ikke hjalp, og da er det mange leger som tenker i retning av kyssesyken med én gang. Hoste, hodepine og smerter i muskler og ledd er typiske virussymptomer og skal derfor gi legen større mistanke om kyssesyke enn om streptokokkhalsbetennelse. Strepotokokker er bakterier og én av indikasjonene på at symptomene skyldes streptokokkhalsbetennelse er blant annet at det ikke skal er virussymptomer.
    • Monospot: Legen vil også ta en prøve som heter Monospot. Dette er en blodprøve (stikk i fingeren). Den kan vise normalt resultat dersom prøven tas veldig kort tid (før 5-7 dager) etter at symptomene har startet. Prøven får i så fall gjentas etter en uke eller to om mistanken fortsatt er tilstede. Man får svar på testen etter bare noen minutter. Slår testen ut så er det kyssesyke man har. Man kan med sikkerhet stole på en test som slår ut med andre ord, mens slår testen ikke ut kan det enten være fordi man har tatt testen for tidlig eller det er streptokokkhalsbetennelse (i så fall kan man kanskje se dette på streptesten). Er både Streptesten og Monospottesten normal og tatt til riktige tider kan det være en kyssesykeliknende sykdom som skyldes et herpesvirus eller cytomegalovirus. Man prøver ikke å finne ut nøyaktig hvilket kyssesykeliknende virus siden virus ikke kan behandles uansett. Et unntak kan være HIV-virus som er ett av de virusene som gir kyssesykeliknende symptomer, slik at har man hatt ubeskyttet seksuelt samvær med risiko for smitte må man tenke i de retninger. Pasienten må huske å nevne eventuelt risikoutsatt samleie for legen om legen glemmer å spørre.
  • Blodprøve
    • Ved tvil, eller om pasienten kommer til legen før det har gått en uke (tar en ukes tid før man kan stole på hurtigtesten Monospot) kan legen sende inn blodprøve for å være helt sikker på at symptomene skyldes kyssesyken. Man kan også sende inn blodprøve om Monospot-testen var normal og man stusser på om det kan være riktig. Blodprøven sjekker for antistoffer mot viruset og kan både fortelle om vedkommende har blitt smittet nå nylig eller om vedkommende er immun på grunn av tidligere smitte. Dersom blodprøven viser at vedkommende har vært smittet tidligere så kan det ikke være kyssesyken som forklarer symptomene , siden man kan bare få kyssesyken én gang (dvs kan få det igjen om immunsystemet blir veldig dårlig, dvs cellegiftbehandling, AIDS eller svært gammel). Da må man heller mistenke kyssesyke-liknende infeksjoner. Det viktigste blir i praksis å skille tilstanden fra streptokokkhalsbetennelse siden det er den som kan behandles. Kyssesyke eller kyssesykeliknende infeksjoner kan ikke behandles.
    • Litt av blodet kan også sendes til mikroskopi, siden kyssesyke gir et spesielt blodbilde sett i mikroskopet.
    • Blodet fra blodprøven som sendes inn analyseres også med tanke på leverbetennelse siden viruset kan gi dette (hepatitt). Utslagene på blodprøvene kan hjelpe til med å forklare hvorfor pasienten ikke har blitt helt frisk ennå, men de kan ikke brukes i forhold til å gi råd om trening eller ikke. Trening styres etter hvor frisk man føler seg og at det har gått minst tre uker siden symptomene startet. I tillegg kan legen for sikkerhets skyld kjenne etter på magen at milten har gått tilbake i størrelse igjen.
    • I blodprøven vil man også sjekke om antallet lymfocytter har steget (en type hvite blodlegemer, dvs forsvarsceller). Lymfocyttallet er økt ved kyssesyke.

Er det streptokokkhalsbetennelse eller kyssesyken?

Det kan ta flere uker fra man ble smittet til symptomene begynner (inkubasjonstiden). Symptomene starter med influenssaliknende symptomer med hoste, hodepine, muskel- og leddsmerter, men etter noen dager (ca 1 uke) kan halsplagene med feber og ømme kuler på halsen komme. Da er det mange som reiser til legen. Og det er bra, fordi dette minner veldig om det som kalles streptokokk-halsbetennelse og som kan og skal behandles med antibiotika for å hindre senkomplikasjoner (giktfeber). Streptokokkhalsbetennelse og den halsbetennelsen som oppstår ved kyssesyke er veldig like hverandre. Det som skiller de to tilstandene er at man ved kyssesyke er mer syk i hele kroppen (influensaliknende plager med hodepine, tretthet og muskelsmerter) og prøvesvar på halsprøve (viser om det er streptokokker) og Monospot (stikk i fingeren: viser om det er kyssesykeviruset). Kyssesyken skyldes virus og må gå over av seg selv (innleggelse svært sjelden nødvendig), mens streptokokkhalsbetennelse skyldes bakterier og skal behandles med antibiotika.

Behandling

Kyssesyke skyldes et virus, Epstein Barr Virus og antibiotika kan ikke benyttes. Det vil overhodet ikke fungere. Som ved de fleste andre virussykdommer kan man derfor intet annet gjøre enn å behandle symptomene. Symptomene var halsplager, hodepine, hoste og muskel-/leddsmerter. Mye av dette kan lindres ved hjelp av dispril eller NSAID (Ibux, Voltaren etc), mens noen eksperter mener man bør være forsiktig med paracet siden paracet går på leveren og leveren kan være betent ved kyssesyken.

Det hender noen får så stor forstørrelse av mandlene i halsen og så sterke smerter derfra at de ikke klarer å spise mat på lenge. En sjelden gang krever derfor kyssesyken innleggelse for intravenøs tilførsel dersom næringsmangel eller dehydrering oppstår. Også pusten kan påvirkes og da kan man trenge behov for kunstig oksygen. Men som nevnt hører dette sjeldenhetene til.

Alkohol går på leveren og skal unngås så lenge man føler seg syk.

Barn kan gå i barnehagen dersom de ser ut til å føle seg friske til det.

Miltforstørrelse

LymfeknutenLYMFESYSTEMET: Epstein Barrviruset (EBV, kyssesykeviruset) angriper selve forsvarscellene våre. De cellene som vanligvis bekjemper mikroorganismer, inkludert virus, er nå selv infisert og frakter med seg viruset til viktige lymfeorganer rundt om i kroppen. Lymfeorganene våre er milten, leveren, lymfeknutene og lymfeårene mellom alle disse stedene. I tillegg har lymfocyttene tilgang til blodet siden lymfen tømmes over i blodet regelmessig. Lymfocyttene er som "VIP" i kroppen å regne og har nøkkelkort til alle dørene i kroppen vår. Da er det kjedelig om de transporterer virus. På bildet ses en lymfeknute delt i to. Inn hit, til "politistasjonene", er ett av stedene EBV får fri tilgang til gjennom å haike med (infisere) lymfocyttene. Lever g milt er andre eksempler. Disse organene blir derfor betente og vil da hovne opp og bli ømme. Noen ganger blir milten så stor at den stikker nedenfor ribbenskanten. Da er den utsatt for trykk og støt, men det viser seg at det som regel er vanlige hverdagslige belastninger som toalettbesøk (forstoppelse; hard pressing) eller løfting av gjenstander som får den til å sprekke. Allikevel er det ingen grunn til å ta noen sjanser slik at rådet man får er å avstå fra sterk fysisk aktivitet, spesielt om det er fare for støt mot magen eller rystelser av kroppen, til man føler seg frisk nok til å gå på skole eller jobb igjen, pluss en måned (dvs i snitt 5-8 uker etter symptomoppstart).


Hvor lenge må man holde seg i ro etter kyssesyken?

En annen fordel ved å få avdekket om det er kyssesyken er at man kan få råd om hvor lenge man bør ta det med ro før man går på skole eller jobb igjen, og for å hindre milten fra å sprekke om denne er forstørret. Når legen sjekker for kyssesyke er undersøkelse av magen en del av prosessen. Dersom legen kjenner forstørret lever eller milt vil rådet være at man skal ta det med ro i minst tre uker etter at symptomene startet (hvis milten sprekker (1 promille sjanse) så sprekker den innen tre første ukene). Det vanligste rådet pasientene får er, for sikkerhets skyld at man bør vente med sterk fysisk aktivitet, spesielt hvis den innebærer risiko for støt mot magen eller kraftige rystelser av kroppen, til man har blitt bra nok til å gå på skolen/jobben (tar ca 1-4 uker) pluss fire uker til (dvs 5-8 uker fra symptomstart).

Det er ikke vanlig å ta kontroll med ultralyd etter disse tre ukene for å dobbeltsjekke at milten/leveren har returnert til normalstørrelse igjen. De få uheldige, dvs 1 av hver 1000 med kyssesyke som opplever at milten sprekker, opplever dette i løpet av de første tre ukene etter symptomstart, og det kan virke som at det er helt hverdagslige aktiviteter som gjør at den sprekker og ikke nødvendigvis sterk fysisk aktivitet eller støt mot magen.

De aller fleste (95%) får en leverbetennelse (hepatitt). Dette kan ses på blodprøvene, men gir som regel ingen plager utover at den bidrar til den generelle utmattelsen som kan vedvare en stund (2-3 måneder i verste tilfelle).

Dessverre er det en liten gruppe som kan få et flere måneder langt vedvarende tretthetssyndrom i kjølvannet av infeksjonen.

LES OGSÅ: Kyssesyke. Får jeg god nok oppfølging av fastlegen min?

Forfatter: Pål Henrik Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon