Lekker du urin? Er du inkontinent? Dette er hva som finnes av løsninger.

Sist endret: 08.01.2012




Inkontinens er et problem som rammer både kvinner og menn og som kan lenke den rammede til hjemmet av frykt for at lekkasjen skal synes eller luktes av andre. Men det finnes hjelp. Spesielt for den varianten som kalles stressinkontinens, hvilket betyr ufrivillig lekkasje av urin i situasjoner som løping, nysing, hosting, hopping, når man ler eller når man reiser seg litt for brått.

 Fotolia 12743662 xs

 

Hva menes med inkontinens?

Inkontinens betyr at man lekker urin ufrivillig (ufrivillig urinlekkasje).

Det er tre mekanismer som gjør at vi klarer å holde oss selv om vi hoster, løper, ler eller blir tissetrengte:

  1. En lukkemuskel rundt urinrøret. Dette er en muskel vi kan slappe av frivillig når vi ønsker å gå på do (den er viljestyrt). Dersom denne muskelen er svak eller trekkes på av livmorfremfall eller liknende så vil den ikke lukke tilstrekkelig når man ler, nyser, løper eller på andre måter utsetter urinblæren for et økt trykk. En lukkemuskel kan bli slapp/sliten eller utsettes for strekk som følge av alder og/eller fødsler og er årsaken til det som kalles stressinkontinens.
  2. Bekkenbunnsmuskulaturen: Disse musklene støtter opp alt vevet nede i bekkenet: Skjeden, livmoren, urinblæren, endetarmen og urinrøret. Dersom bekkenbunnsmuskulaturen er svak, noe som er vanlig ved økende alder og etter fødsler så vil livmoren etc komme ut av posisjonen og "ramle" litt ned (livmorfremfall). Dette sammen med dårlig støtte av de andre nevnte strukturene vil føre til et økt strekk på kukkemuskelen til urin røret slik at denne ikke klarer å lukke skikkelig om trykket øker eller om man blir tissetrengt. Med andre ord så kan en opptrening av bekkenbunnsmuskulaturen ha effekt både mot stressinkontinens og ved den andre formen; urgeinkontinens (overaktiv blære).
  3. God kontroll på selve blæremuskulaturen. Blæremusklene ligger spredt rundt omkring i hele urinblæreveggen. Det er nesten så man kan oppfatte urinblæren som en eneste, stor tøyelig muskelblære. Musklene i blæreveggen kan vi nesten ikke kontrollere med viljen i det hele tatt, så når blæren først har begynt å trekke seg sammen så gir den seg ikke før blæren er tom. Vanligvis får ikke blæren lyst å begynne sammentrekningen før vi enten har startet å tisse frivillig eller når blæren har blitt skikkelig full. Den som har en overaktiv blære (urgeinkontinens/nervøs blære) har en blære som begynner å trekke seg sammen selv om man bare er litt tissetrengt.

Bekkenbunnsmuskulaturen

BEKKENBUNNSMUSKULATUREN: Dette gulvet av muskulatur utgjør en del av lukkemuskelen til urinrøret samtidig som det sørger for å holde alle strukturene i bekkenet på plass. Blir muskulaturen svak vil organene, for eksempel livmoren trekkes mot marken på grunn av gravitasjonen. Siden alle strukturene henger sammen med hverandre ved hjelp av bindevev så vil en livmor som faller ned trekke på lukkemuskelen til urinrøret. Når dette skjer klarer ikke lukkemuskelen å lukke seg helt når trykket på urinblæren blir for stort, som for eksempel når man ler eller utsetter urinblæren for annet "stress". Derfor har man valgt å kalle dette for stressinkontinens. Det kunne godt ha hett latterinkontinens.

Det finnes hovedsakelig tre former for urinlekkasje

Det skilles hovedsakelig mellom tre former for ufrivillig urinlekkasje: Stressinkontinens, urgeinkontinens (kalles også nervøs eller overaktiv blære) og blandingsinkontinens. Urge er engelsk og betyr "tissetrengt"/"nøden"/vannlatingstrang. Stressinkontinens er den vanligste formen. Dernest er en blanding av de to vanligst. Det er minst vanlig å ha bare urgeinkontinens.

Det finnes også andre former for urinlekkasje, slik som den hos menn med forstørret prostata som lekker litt, men jevnt og trutt (dette kalles overflow-inkontinens og skyldes avløpshinder), samt inkontinens hos eldre eller funksjonshemmede som ikke kommer seg på do og som i nøden eller eventuelt fordi de ikke vet bedre bare later vannet når de ikke klarer å holde seg lenger eller de finner det for godt (dette kalles funksjonell inkontinens). I denne artikkelen skal vi ta for oss stress- og urgeinkontinens.

Det er viktig at man finner ut om vedkommende har stress- urge- eller blandingsinkontinens så den riktige behandlingen tilbys. Dersom man har en lettere form for inkontinens så kan fastlegen forsøke å hjelpe. Det vanligste tiltaket da er bekkenbunnstrening og samtidig medisin for overaktiv blære. Hjelper ikke dette så må man til spesialist for å finne ut hvilken form for inkontinens man har. Hjelpemidlene spesialisten har til dette formålet er:

  • Cystoskopi: Her føres et lite kikkertrør inn i urin røret som legen kan kikke og foreta lette inngrep gjenom.
  • Urodynamikk: Her foretas målinger som tester blærekapasiteten og hvor fylt den må være før den begynner å trekke seg sammen.

Stressinkontinens

Den vanligste formen er den som kalles stressinkontinens hvor man bare skvetter mindre mengder og det skjer når man hoster, løper, løfter, ler eller nyser, altså under alle forhold hvor man bruker magemusklene.
Denne formen ses oftest hos kvinner som har født barn og som (derfor) har nedfall av livmor eller generelt slappe forhold i skjeden. Dette er mindre vanlig hos yngre og hos de som ikke har født barn. Når livmoren kommer ut av sin posisjon (nedfalt eller nedsunken) vil den trekke på lukkemekanismene til urinblære og urinrør slik at mekanismen ikke klarer å tette helt dersom trykket blir for stort (latter, jogging, hosting etc.). Denne formen for urinlekkasje kan forsøkes å behandles med tabletter, men man kan ikke forvente like stor effekt av behandlingen som den man ser ved tablettbehandling av nervøs blære (urgeinkontinens). Vanligste og viktigste behandling ved stressinkontinens er operasjon. Ved urgeinkontinens er det tabletter som er hyppigst brukt.

Hvordan behandles stressinkontinens?

  • Bekkenbunnstrening: Knipeøvelser akkurat som den knipingen man gjør når man slutter å tisse. Det beste er å henvises til noen som kan instruere en ordentlig i øvelsene. Fastlegen henviser til dette. Flere fysioterapeuter er blant annet kjent med disse øvelsene. Det tar noen uker før man kan spore tydelig effekt, men denne behandlingen er helt uten bivirkninger. Slutter man å styrke bekkenbunnen så vil problemene returnere. Bekkenbunnstrening forebygger også prolaps (livmorfremfall, prolaps av tarm, prolaps av urinblæren).
  • Tampong: Dette kan skape en ekstra støtte for løst vev, nedfall av blære eller livmor.
  • Pessar: I vanskeligere tilfeller kan man i stedet for tampong prøve pessar, dvs en ring rundt livmorhalsen. Denne støtter enda bedre opp løst eller fremfalt vev.
  • Medisin:
    • Østrogentilskudd (Ovesterin) og Rinexin sammen: Kan i noen tilfeller forverre inkontinensen. I så fall får man redusere dose eller slutte med dem. Medisinene har ikke vist overbevisende stor effekt, men er verdt et forsøk hos kvinner som har passert overgangsalderen og hvor tørre slimhinner kan tenkes å forverre inkontinensen. Rinexin er et slimhinneavsvellende middel som i utgangspunktet brukes mot andre lidelser, men siden en av bivirkningene er at vannlatingen kan bli hemmet så kan man bruke denne "bivirkningen" som behandling. Husk at man ikke får medisiner på blå resept når de blir brukt til noe annet enn det de er ment for.
    • Cymbalta. Øker blærekapasiteten så man klarer å holde seg lengre. I tillegg øker den styrken på lukkemuskelen rundt urinrøret. Leger kan ikke skrive denne på blå resept når den skal brukes mot inkontinens. Brukeren må derfor betale hele beløpet selv (cirka 400-450 kr per mnd). Studier har ikke vist at tabletten virker veldig godt.
  • Operasjon: Man kan også opereres og dette er svært vanlige operasjoner. Operasjonene tar sikte på å løfte urinrøret (TVT-operasjon), øke fastheten sundt urinrøret (romoppfyllende injeksjonsbehandling) eller ved både å løfte urinrøret samtidig som man strammer opp og øker støtten rundt urinblæren og livmoren (kolposuspensjon).
    • TVT-operasjon: TVT står for Tensjonsfri VaginalTape og er en operasjon hvor de fester et bånd (urinrørsslynge) fra bekkenet og rundt urinrøret så dette løftes. Dette løftet gjør at man blir mer kontinent når man nyser, løper, ler osv. Dette er den foretrukne operasjonsmetoden i Norge. Operasjonen gjennomføres på dagtid og i lokalbedøvelse og krever kun et par små snitt i huden nede ved siden av skjeden.
    • Romoppfyllende (periuretral) injeksjonsbehandling: Her sprøyter man inn fett, bindevev eller silikon i området rundt urinrøret og urinblæren slik at det blir fastere i området igjen. Operasjonen er rask (under en halvtime) og har få komplikasjoner (kun lokalbedøvelse), men effekten avtar over tid. Denne metoden benyttes ofte i de tilfellene hvor man ikke tåler en operasjon eller når TVT-teknikken ikke hjalp.
    • Kolposuspensjon (borch-operasjon): Ved denne operasjonen så løfter de også urinrøret, men i stedet for å bruke en urinrprsslynge som ved TVT-operasjonen så brukes heller det vevet som ligger under urinrøret som en naturlig slynge. Tenk deg at urinrøret ligger på et teppe og at det festes sting i teppet på hver side av urinrøret. Deretter trekker kirurgen i trådene (stingene) og løfter på denne måten urinrøret opp. Stingene sys fast til bekkenet på hver side av skambenet. Det er nå skapt en knekk på urinrøret som ved TVT-operasjonen i tillegg til at vevet rundt urinblæren er strammet opp og gir økt støtte for denne. Men denne operasjonen tar det atskillig lenger tid å hente seg inn etter (lang sykmelding) og den har atskillig flere komplikasjoner. Inkontinens borch

Nervøs blære (urge inkontinens/overaktiv blære) – "må du så må du"

Mer uvanlig er det som kalles urgeinkontinens. Her lekker man mye mer urin, dvs man lekker egentlig ikke, men tømmer blæren helt. Man blir så nødig at man ikke klarer verken å holde seg eller å stoppe når trangen først har meldt seg. Mot dette finnes det faktisk tabletter som hjelper så lenge man bruker dem regelmessig. Vi kaller også tilstanden for overaktiv eller nervøs blære. Her kan det ligge nerveskade bak (MS, hjerneslag eller Parkinsons sykdom eller på grunn av trykk på ryggmargen fra for eksempel benutvekster, mellomvirvelskiver, infeksjon eller svulst), så man bør søke lege for en sjekk dersom man opplever inkontinens av denne mer voldsomme typen. I motsetning til stressinkontinens så oppstår ikke inkontinensen som følge av økt bukpress (hosting, løping etc), men når man blir vanlig tisse-trengt. På den annen side så er det veldig vanlig å ha en kombinasjon av stress- og urgeinkontinens.

LES OGSÅ: Behandling av nervøs blære


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon