Mannlig overgangsalder

Sist endret: 20.11.2016




Finnes mannlig overgangsalder, altså at menns testikler med alderen svikter i å produsere testosteron akkurat som kvinners eggstokker svikter i å produsere østrogen? Tvilsomt, men det betyr ikke ta man ikke kan få for lavt testosteron allikevel og at det kanskje trenger å behandles. Testosteronmangel kan ha betydning for utvikling av diabetes og hjerte-karsykdom i tillegg til å gi en rekke symptomer som har med livsgnist, energi- og vitalitet å gjøre.


Forplantning fotolia 29002713 xs kopi Forplantning fotolia 48228509 xs kopi Istock 000018024890xsmall kopi


Hva er overgangsalder (klimakteriet)?

Det kalles overgangsalder når en mister kjønnshormonet sitt, dvs østrogen for kvinnenes del og testosteron for menns del. 

Når er det aktuelt å behandle med testosteron?

Det har i den senere tid vært mye fokus omkring menn og testosteronmangel og dennes betydning for mangel på energi, vitalitet, sexlyst og maskulinitet blant annet. Det har derfor også dukket opp som et hyppig tilleggsspørsmål på legetimene. Mennene som spør er gjerne omkring pensjonsalder +/- og de lurer på "om vi ikke kan ta en blodprøve på testosteron" fordi de har hatt litt lite med energi og synes ikke de er like lystne på å være intime som tidligere. Det går med andre ut på en etterlysning av et bedre sexliv og mer energi. Mer vitalitet kort fortalt. Testosteronmangel kan i teorien medføre en lang rekke symptomer, men siden slike symptomer er så vanlige i både den friske befolkningen og pga andre sykdommer så har New England Journal of Medicine publisert en studie som foreslår kriterier for hvilke symptomer som med størst sannsynlighet tyder på en reell testosteronmangel, så lenge man faktisk måler et lavt testosteronnivå i tillegg (blodprøve hos fastlegen).

Studiet viser at følgende menn har behov for testosterontilskudd (alle kriterier bør være oppfylt):

  1. Sjeldnere morgenereksjon
  2. Hyppigere problemer med potensen, dvs evnen til å få ereksjon og til å holde på den
  3. Redusert sexlyst
  4. Påvist testosteronmangel

Mange sykdommer og lidelser har symptomer som likner de ved testosteronmangel

De tre første punktene er vanlige blant menn med normalt testosteronnivå også. Menn med normalt testosteronnivå, men utslag på 1.-3. bør utredes psykisk, sirkulatorisk og nevrologisk. 

Det er sjelden det foreligger testosteronmangel som følge av fabrikkfeil, dvs som følge av testikkelsvikt.

Testikkelsvikt kan være medfødt (Klinefelter syndrom) eller som følge av skade på eller svulst i hjernen. Dette kan man se på blodprøve eller mistenke utifra intervju, utseende, undersøkelse og sykehistorie. Oftere foreligger det bare lavere grad av svikt, og i de klart fleste tilfeller skyldes det da annen sykdom og ikke et aldersbetinget fall. Dvs ikke en "overgangsalder".

Spesialister kan avvike fra de foreslåtte behandlingskriteriene der det er påvist benskjørhet. Benskjørhet hos menn er uvanlig av andre årsaker enn testosteronmangel, gitt at de ikke står på kortison, noe som også kan medføre benskjørhet. De kan også tenkes å igangsette behandling dersom mannen har veldig mange symptomer på testosteronmangel. Man kan da behandle i 3-6 måneder samtidig med fysisk aktivitet, reduksjon av overvekt og kostbedring for å se om symptomene forsvinner. Men også i de tilfellene må man ha målt et reelt lavt testosteron først og aller helst bør han forsøke å bedre vekt, kost og mosjon om det er rom for dette, siden slike endringer fører til økning av testosteronverdiene. Man bør heller ikke se på testosteronverdien alene, men også testosterontransportøren SHBG (seksualhormonbindende globulin). Dersom SHBG er normal (se nedenfor) bør man styre behandlingen etter den frie andelen av testosteronet, den såkalte frie testosteronineksen. Det er når SHBG er forøket eller redusert det kan være vanskelig å si hvor mye den frie indeksen er påvirket. Da kan man vurdere å behandle på bakgrunn av testosteronverdien alene, men først etter å ha vurdert om det er noe som påvirker testosteron- eller SHBG-verdien. Når det er korrigert for alt dette og den fri indeksen fortsatt er normal kan man vurdere testosteronbehandling dersom kriteriene 1.-4. over er oppfylt og blodprøven er tatt korrekt.

Hvordan måler man testosteronet

Når man måler testosteron og finner at dette er lavt må man gjenta blodprøven for å unngå feilkilder og i tillegg ta med analyse av andre hormoner for å få hjelp til å finne en eventuell årsak (prolaktin og luteiniserende hormon). De andre hormonene man da analyserer kan hjelpe oss til å finne ut hvorvidt testosteronmangelen skyldes en svulst i hypofysen (hypofysen sender ut startskuddshormonet til testiklene for testosteronproduksjon) eller medfødt kromosomfeil (Klinefelter syndrom). Er disse normale, men testosteronet allikevel måles lavt må man forsøke å avgjøre om man skal forsøke testosterontilskudd eller ikke, men man skal være klar over at roten til problemet kan finnes en plass: Overvekt, alkoholisme, visse medikamenter (østrogen, kortison…), nyresvikt, feilernæring og alvorlig leversykdom kan alle påvirke testosteronverdiene (mer om dette nedenfor). Man må forsøke å rette på det som rettes kan før man vurderer testosterontilskudd.

Tolkning av blodprøvesvaret

Testosteron måles i blodprøve og må måles før kl 10:00 på morgenen og helst etter en normal natts søvn. Man måler som regel SHBG (seksualHormon Bindende Globulin), som er det molekylet som frakter testosteronet rundt omkring i blodbanen, og fri testosteronindeks. Det bundne testosteronet er ikke aktivt; det virker altså ikke. Det frie testosteronet, den frie testostteronindeksen er det aktive.

Dersom fri testosteronindeks og testosteron er lave er det enklere å bli enige om at testosterontilskudd er nødvendig (dersom man har symptomene og verdien er kontrollmålt). Dersom den frie indeksen ikke er så enkel å stole på fordi SHBG er påvirket av annen prosess i kroppen har man et større problem, men har man symptomene er det vanlig å sette grensen på totaltestosteron (testosteron) på 8, dvs behandle dersom tesosteronet er under 8, men man kan også vurdere å behandle i det såkalte gråsoneområdet 8-12.

En del tilstander påvirker nevneren i brøken; SHBG, og da vil man måle feil fri tesosteronideks.

Testosteron (nmol/l) x 10 / SHBG (nmol/l) = fTi. Jo høyere SHBG og/eller lavere testosteron er desto lavere fri testsosteronindeks (fTi) får man. Og desto lavere SHBG eller høyere testosteronet er jo høyere indeks får man. Noen tilstander er derfor fordelaktige; dvs desto lavere SHBG jo mindre av testosteronet er bundet opp og mer kan være aktivt.

En del tilstander påvirker telleren i brøken, testosteronet, og /eller nevneren i brøken, SHBG; den fri testosteronineksen påvirkes av dette:

TELLEREN

  • Dette gir høyt testosteron: Testosterontilskudd, polycystisk ovariesyndrom, viriliserende svulster i binyrer og eggstokker, kongenital adrenal hyperplasi, Cushing syndrom. Når telleren i brøken øker så øker også den frie testosteronindeksen (fTi), dvs den virksomme delen av testosteronet.
  • Dette gir lavt testosteron: Testikkelsvikt, fedme, alkoholisme, skrumplever, nyresvikt, svære anstrengelser, anabole steroider og alvorlig sykdom.

NEVNEREN

  • Dette gir lav SHBG: Overvekt (kvinner), feilernæring, lavt stoffskifte, kortison, androgentilskudd, feilernæring, polycystiske ovarier (PCOS), antiepileptika, barbiturater, cimetidin, danazol og proteintap.
  • Dette gir høy SHBG: Graviditet, østrogentilskudd, skrumplever, høyt stoffskifte, epilepsimedisiner, antiandrogener, klomifen, tamoxifen, Levaxin og mannlig hypogonadisme

Eksempel: Testosterontilskudd gir økt fTi. Benyttes en epilepsimedisin i tillegg vil dette kunne gi lav nevner (SHBG) og enda høyere aktivt testosteron (fTi).

Menn flest ser ikke ut til å trenge testosterontilskudd med årene og det er omdiskutert om det i det hele tatt eksisterer en mannlig overgangsalder. Grovt talt er testosteronnivå under 8 en reell mangel og over 12 normalt, og at man må bruke skjønn (prøvebehandling) i området 8-12, mn er SHBG normal bør man styre etter fri testosteronindeks.

Kilder.

  1. New England Journal of Medicine
  2. http://www.svenskandrologi.se/res/Default/vardprogram.pdf
  3. Medotdehåndbok i medisinsk biokjemi

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon