Nekrotiserende ekstern otitt

Sist endret: 14.04.2020




Nekrotiserende ekstern otitt er en sjelden komplikasjon til betennelse i øregangen og betyr at en i utgangspunktet vanlig og uskjkyldig øregangsbetennelse hos noen kan føre til koldbrann på stedet. Tilstanden rammer oftest eldre med diabetes og var tidligere en alvorlig tilstand med høy dødelighet.

 

Hva er nekrotiserende ekstern otitt?

Nekrotiserende ekstern otitt er rett oversatt en vevsdrepende ytre øregangsbetennelse. Nekrotiserende betyr koldbrann og at tilstanden medfører celle- eller vevsdød, mens ekstern otitt betyr at det er en øregangsbetennelse. Prosessen starter som en ufarlig irritasjon i form av vanlig øregangsbetennelse eller øregangseksem, men som kompliseres av infeksjon med bakterien pseudomonas aeruginosa. Betennelsen har med andre ord gått over til infeksjon. Infeksjonen spiser seg vei til gjennom hud, kjøtt, brusk og bein og respekterer således ingen grenser. Tinningsbeinet eller andre bein i hodeskallen er utsatt. Infeksjon i bein kalles osteomyelitt og er komplisert å behandle og må unngås. Tilstanden må derfor oppdages og ihendetas på et tidligst mulig tidspunkt. Tilstanden rammer først og fremst eldre med diabetes eller som har andre årsaker til redusert immunforsvar, slik som kreftsykdom og cellegiftbehandling. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Symptomer

  • Øregangseksem eller øregangsbetennelser som ikke går over med standard behandling innen forventet tid
  • Smerter og ubehag i øregangen
  • Kløe i øret
  • Væske eller puss som renner fra øret

Ved uoppdaget og ubehandlet tilstand kan man oppleve symptomer som:

  • Ensidig lammelse i ansiktsmuskulaturen
  • Vanskeligheter med å åpne munnen pga smerte (kjevesperre)
  • Hovne lymfeknuter på halsen

Ingen av disse symptomene er typiske for nekrotisering. Vanlig bakteriell mellomørebetennelse kan gi de fleste av de samme symptomene.

Ekstern otitt betyr ytre øregangsbetennelse og er en svært vanlig tilstand, men om bakterien pseudomonas aeruginosa får fotfeste i betennelsen kan det oppstå alvorlige komplikasjoner, dvs en infeksjon som kan spise seg gjennom til hjernen.

Behandling

Ved mistanke om nekrotiserende ekstern otitt kan man bli henvist til en øre-nese-halsspesialist. For å diagnostisere tilstanden benyttes det blant annet CT eller scintigrafi (metode for å ta bilde av beinbygning) som kan avdekke forandringer i tinningbeinet. Det er svært sjeldent nødvendig med kirurgisk behandling da tilstanden som regel responderer på antibiotika. I tillegg behandles utløsende årsak, f eks øregangseksemet. Bakterien som forårsaker infeksjonen kan være resistent (motstandsdyktig) mot en rekke typer antibiotika, og må derfor behandles med spesielle pseudomonasmidler. For å klare å få nok mengde antibiotika inn i bein, som er dårligere sirkulert med blod enn andre deler av kroppen, må man gi høyere doser og over flere uker. Det er viktig at det tas dyrkningsprøve av pusset fra øret før man styarter med antibiotikabehandling. Dette gjelder ved all form for antibiotikabehandling. Samle infeksiøst materiale, f eks puss, først, og start deretter opp med antibiotikaen. Laboratoriet dyrker frem den skyldige bakterien fra pusset og tester mange typer antibiotika mot den for å teste hvilken som virker best. Skulle det vise seg at den antibiotikaen man ga først ikke virker (på grunn av resistens) så vet man da med én gang hva man skal forsøke i annen omgang.

I tillegg til overnevnte behandlingsmetoder vil det være nødvendig å behandle underliggende sykdommer. Dette kan for eksempel gjøres i form av streng kontroll av diabetes, eller ved å unngå immunsvikt eller styrke immunforsvaret der dette er mulig. 

Forebygging består i å gjøre de nødvendige grep for å unngå at eventuell pseudomonas på åstedet klarer å formere seg og/eller trenge seg videre inn gjennom barrierene i kroppen. Dette betyr at man må unngå bruk av skarpe gjenstander for å rense betennelsen/infeksjonen da dette gir sår (inngangsporter), og unngå vann i ørene, ørepropper, høreapparater, bading og badehetter samt behandle eksemer og betennelser og ikke minst ta kontakt med lege om behandlingen ikke virker godt nok eller tidlig nok eller tilstanden blir for ubehagelig.

Prognose

Før det fantes tilstrekkelig behandling var tilstanden langt mer alvorlig enn den er i dag. Nå er prognosen vanligvis god og de fleste vil kunne helbredes, men sykdommmen er livstruende for noen. Dersom vevsødeleggelsen har passert skallebein og nådd hjernen vil prognosen være dårligere. Da kan den være livstruende. Dårligere prognose gjelder typisk for enkelte av personene med betydelig svekket allmenntilstand, eller har  årligere immunsystem av andre årsaker, som f eks cellegiftbehandling. Cellegift gis ikke bare mot kreft. Mange bindevevssykdommer (giktlidelser) behandles også med cellegift, men i lavere doser.

Forfatter: Kjersti Johanne Hardersen
Medforfatter og medisinsk redaktør Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon