Symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen den sitter

Sist endret: 25.09.2018




Det finnes ikke noe symptom som er typisk for tarmkreft. Det finnes mange andre lidelser i magen som kan gi tilsvarende symptomer. Tarmkreft vokser ofte langsomt og symptomene utvikler seg derfor også langsomt. Dette medfører fare for at legen kontaktes for sent. Over halvparten ser blod i avføringen og nesten halvparten har magesmerter eller endring i avføringsvanene. De færreste opplever vekttap. Idag har mange lært at ufrivillig vekttap er forbundet med kreft, men man må ikke vente helt til dette oppstår før man bestemmer seg for å søke lege. Èn av fem har nemlig rukket å få spredning innen kreften blir oppdaget.


I DISSE OMRÅDENE SITTER KREFTEN: Legg merke til at kreften oftest sitter ytterst i endetarmen. Dette området kan legen komme til med fingeren og kjenne etter kreftforandringer. En kreftforandring i slimhinnen kjenes hard ut, og avføringen til pasienten vil formes som lange, tynne strimler ved hver avføring så sant avføringen er fast. Endetarmsundersøkelse er veldig viktig i utredningen av f eks blod i avføringen. Det skumle med kreften i dette området er at den gir lyst blod. Hemoroider får ofte skylden for lyst blod i avføringen, men man kan jo ha både hemoroider og kreft samtidig og man må derfor ikke falle for fristelsen og anta at det sikkert er hemoroidene som er årsaken bare fordi man har slike. Kreft kan dessuten være årsaken til hvorfor man fikk hemoroidene i utgangspunktet. Kreften kan føre til forstoppelse som igjen fører til at man må trykke på toalettet som i sin tur skaper hemoroider. Flere viktige symptomer på kreft er nevnt nedover i artikkelen.

Symptomene på kreft i tarmen avhenger av hvor kreften sitter

Bildet over viser hvor man finner kreft i tykktarmen. Bildet viser en persons tarmsystem sett forfra. Til venstre på bildet blir derfor høyres side på pasienten. Som det fremgår av tegningen oppstår de fleste tilfellene av tykktarmskreft på venstre side i tarmen. De aller fleste (35 %) i endetarmen.

Kreft i pasientens høyre deler av tykktarmen (til venstre på bildet) sprekker tidlig og blør derfor lett. Blødning, og i dette tilfellet mørkt blod (rekker å brytes ned før det kommer ut med avføringen) er derfor et viktig tegn som må utredes.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Jo nærmere endetarmen, desto smalere blir tarmen. Nærmere endetarmen har en kreft derfor stor sjanse for å tette igjen tarmen og dermed forårsake forstoppelse, endre avføringens form (lang, tynn avføring), sprekke tarmen (lyst blod) eller forårsake tarmslyng (kraftige magesmerter). Disse siste partiene av tarmen har også mange slimproduserende celler. Sliming oppstår derfor oftere fra kreft herfra enn i de høyre delene av tykktarmen. Noen får flere av symptomene, andre veldig få. Desto eldre pasienten er (spesielt om 50 år har passert) eller om vedkommende har tilfeller av tarmkreft i familien, jo viktigere er det å få uforklarlige symptomer sjekket ut.

  • Endret avføringsmønster: Kreften stenger for avføringen (skjer oftest når kreften sitter i venstre del av tarmen):

    • 43 % opplever endret avføringsmønster uten at dette kan forklares av endringer i kost, væskeinntak, stress eller mosjon. Tidligere hadde man kanskje avføring hver dag, og den var relativt fast, mens i det senere har den blitt bløtere og sjeldnere, eller plutselig vekslende mellom hard og fast med noen ganger dager imellom hver avføring og andre ganger flere ganger daglig. Det finnes mange variasjoner. Poenget er at avføringsmønsteret man har hatt i mange år nå har endret seg uten at man har gjennomgått noen vesentlige endringer i livet sitt som skulle kunne forklare det.
  • Magesmerter: Kreften kan stenge for avføringen så tarmene må trekke seg hardere sammen, eller kreften kan føre til forstoppelse og dermed gassproduksjon. Begge bidrar til magesmerter.
    • 44 % opplever magesmerter
  • Blødning: Er mørk om den stammer fra langt oppe i tarmen (brytes ned på veien ut). Friskere rød om den stammer fra ytre/nedre deler av tarmen.
    • Når pasientene blir spurt husker over halvparten at de har sett blod i avføringen.
    • Lav blodprosent / anemi: 11% opplever å få lav blodprosent (blekhet, tungpust, slapp, evt brystsmerter).
  • Allmennsymptomer:
    • 20 % opplever sykdomsfølelse
    • Kun 6 % har opplevd uforklarlig vekttap.
  • Symptomer på spredning:
    • Symptomene avhenger av hvor kreften har spredt seg til. Lever og lunger er vanligste steder. I så fall er tungpust, gulsott, hoste med blod og mellomgulvssmerter å måtte forvente.

HAR DU SPØRSMÅL TIL LEGE OM DETTE? SPØR LEGEN

Hva gjør du om du mistenker tarmkreft?

Den som er det minste usikker bør reise til fastlegen. Fastlegen vil stille en del spørsmål for å avdekke symptomene over. Han vil også spørre om det forekommer tykktarmskreft i familien. Noen kreftformer kan gå i arv, og det samme kan livsstilen (røyk, lite fiber i kosten, dårlige mosjonsvaner osv).

10% av alle ondartede kreftformer i tykktarmen kan kjennes via en finger i endetarmen. Alle med mistenkt tykktarmskreft må derfor undersøkes på denne måten. Samtidig tester legen med et kjemisk middel om det er blod i avføringen. Samme hvor godt man har vasket seg før besøket vil det alltid komme en ørliten mengde med avføring på legens hanske. Det er derfor rutine å føre litt av denne over på et papir og dryppe kjemikalier oppå. Dette foregår raskt og som oftest mens pasienten fortsatt ligger på benken. Med denne metoden kan legen oppdage blod pasienten selv ikke behøver å ha sett under toalettbesøkene. Dersom legen får utslag på testen (testen kalles Hemofec eller FOB) eller om pasienten har sett blod i avføringen henvises det til skopi. Det varierer om man henvises til gastroskopi eller koloskopi da dette avhenger av om legen mener blodet stammer fra magen / øvre del av tynntarmen eller om legen mener det stammer fra tykktarmen. I de fleste tilfellene stammer blodet man ser i avføringen faktisk fra den øvre delen av tynntarmen eller magen og skyldes magekatarr eller magesår. Blodet er da nesten alltid mørkt og ligger i alle lag av avføringen. Ikke bare på overflaten av den. Jo nærmere endetarmsåpningen blødningskilden er desto lysere rød er avføringen og desto mer overfladisk ligger den på avføringen (ikke inne i senter av avføringen). Blodet blir nemlig mørkere jo lengre strekning det har vandret i tarmen.

Hemofectesten kan være normal hos 25 % av dem med kreft i tarmen, fordi det er ikke alltid kreften behøver å blø (akkurat når testen tas). Man kan derfor ikke si med sikkerhet at vedkommende ikke har kreft selv om testen er normal. Er testen derimot unormal, dvs om den påviser blod i avføringen, må man til skopi. Utslag på hemofectesten, eller om pasienten selv har sett blod i avføringen fører til at man tas raskere inn til utredning, men spesielt om man har noen av de andre symptomene nevnt oven for i tillegg.

Legen vil kjenne etter forstørrede lymfeknuter i hals og lyske og kjenne på magen om det er kuler eller om det er forstørrelse av leveren, som tegn på at en eventuell kreft har spredt seg.

LES OGSÅ: Hvordan kan man vite om blødningen skyldes hemoroider eller kreft?

Kan blodprøver påvise kreft i tarmen?

  • Måling av lav blodprosent og/eller jernmangel kan bety en skjult blødning i tarmen. Er slike blødninger små vil pasienten klare å venne seg til den lave blodprosenten, dvs han behøver ikke å bli f eks tungpustet. Jernmangel og lav blodprosent ikke bety tarmkreft, men mage og tarm er blant de første stedene man bør lete i om ikke forklaringen er åpenbar (f eks menstruasjon, kjent jernmangel, vegetarianer).
  • "Senken og hurtigsenken": SR og CRP. Disse kan stige, men slettes ikke alltid. Vedvarende forhøyelser kan sette en lege på sporet, men er som regel ikke nok til å sette i gang en utredning med det aller første. Mange inflammasjonstilstander gir en økning av disse blodprøvene.
  • ALP: Alkalisk fosfatase (sjekkes ved blodprøve). Dette er et enzym som finnes både i lever og beinbygning. Sprer kreften seg til lever eller bein øker ALP-verdien. Men ALP kan også øke av andre årsaker, så heller ikke denne økningen bety kreft. Prøveresultatet må ses i sammenheng med de andre funnene og symptomene.
  • CEA: Når en kreft i tarmen først er oppdaget tar man CEA "nullprøve". Man får da en utgangsverdi man kan sammenlikne de senere CEA-prøvene med. Forandringen i tallverdiene forteller behandleren hvordan tilstanden utvikler seg eller hvordan den reagerer på behandling. Man kan ha forhøyet verdi av CEA uten å ha tarmkreft, slik at heller ikke denne testen er en blodprøve som kan benyttes for å sjekke om man har kreft. Prøven benyttes derfor ikke for å lete etter kreft.

KOLOSKOPI – Kikkertundersøkelse av tykktarmen

KOLOSKOPI: En fleksibel slange føres inn gjennom hele hele tykktarmen samt siste delen av tynntarmen der denne munner ut i tykktarmen. Man kan be om bedøvelse om man frykter smerte eller om dette oppstår underveis. Det går ikke alltid automatikk i å få bedøvelse ved koloskopi i Norge. Finner de noe under koloskopien, for eksempel en polypp, tar de prøve (biopsi/vevsprøve) av dette. Vevsprøven sendes til patologer som ser på vevet i mikroskop for å avgjøre om den er god- eller ondartet. På oppfølgingstimen hos kirurgen får pasienten svar på dette.


GASTROSKOPI – Kikkertundersøkelse av mage og deler av tynntarmen

GASTROSKOPI: Bedøvelse sprayes på gane og i svelg for å hindre brekninger når slangen skal passere der. I tillegg kan man ved behov eller forespørsel få beroligende sprøytet i blodet. Man må plassere et bitestykke mellom tennene til pasienten så vedkommende ikke i refleks biter på slangen og hindrer legen i å skyve denne nedover i svelget, eller fra å trekke skopet (slangen) ut igjen. Bitestykket bidrar også til å beskytte tennene. Slangen føres gjennom et hull i bitestykket. Når slangen nærmer seg strupelokket blir pasienten bedt om å svelge slik at strupelokket åpner seg og slangen kan føres ned i spiserøret og videre ned til magesekken og tolvfingertarmen. Det er ikke mulig å bli kvalt. Slangen er i spiserøret og ikke i luftrøret. Som ved koloskopi følger operatøren med på en skjerm og kan også her ta prøver som sendes til patologene.


Kreft som har spredt seg kan gi tilleggssymptomer

Kreft som sprer seg via blodstrømmen setter seg før eller siden fast når blodårene bare blir små nok. I lever og lunger finnes et utall av slike små blodårer. Kreft som har spredt seg setter seg gjerne fast der først. Man sier at kreften har spredt seg, eller metastasert til leveren eller lungene. Spredning til lever kan vise seg i form av forstørret lever (legen kan kjenne forstørrelsen), pasienten kan bli gul i huden (gulsott), få vann i buken (ascites) og/eller blodprøvene viser forhøyede leverprøver. Spredning til lungene kan gi tungpust, redusert kondisjon, hoste, surklete pust eller opphosting av blod.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Sprer kreften seg via lymfen setter kreftcellene seg fast i lymfeknuter og vokser videre der. Lymfeknutene blir forstørrede. Forstørrede lymfeknuter med kreft skiller seg ofte fra lymfeknuter som er forstørret som følge av en infeksjon i kroppen. I tilfelle kreft er lymfeknuten ofte ikke vond eller øm å ta på og den er heller ikke så lett å bevege på. Er den forstørrede lymfeknuten øm å ta på og dessuten lar seg "rulle" under huden skyldes forstørrelsen som regel en infeksjon i nærheten. Et virus kanskje. Er man i tvil må man la seg undersøke av lege.

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

Slik sprer tykktarmskreften seg

(1) viser ondartet kreft som fortsatt kun sitter i overflaten. (4) og (5) viser ondartet kreft som har stått i lenger tid og rukket å spise seg ned i dypet og inn i lymfeårer og blodårer. Man kan fortsatt bli helt frisk om man klarer å få med seg alle lymfeknutene kreften har spredt seg til. Man kan stråle og gi cellegift i tillegg. I 5 kan kreften ha spredt seg via blodet til for eksempel leveren. CT, ultralyd, kliniske tegn og blodprøver kan gi svar på dette. Jo tidligere stadium kreften fjernes i, jo større er sjansen for full helbredelse.


Jeg fikk påvist tarmkreft. Hva skjer nå?

La oss si at fastlegen fant en grunn for å henvise pasienten til koloskopi. Under koloskopien fant skopøren kanskje en polypp som han sendte inn til patologene for analyse. Deretter blir pasienten bedt om å komme tilbake om 2-3 uker for å høre resultatet av undersøkelsen patologene har gjort og la oss da se for oss at det beklageligvis var sett ondartede forandringer i den.

Noen ganger klarer legen å fjerne hele kreften under koloskopien. Dette er mulig når kreften sitter kun i overflaten. Tarmkreft gir dessverre vage symptomer for mange, slik at hos mange har den rukket å vokse ned i dypet. Patologen som har sett på polyppen skopøren sendte ham kan fortelle i svaret om skopøren fikk med seg hele polyppen eller ikke. Hvis ikke må pasienten få operert vekk det avsnittet av tarmen hvor polyppen satt og samtidig fjerne så mange av lymfeknutene i området som mulig.

Før en slik operasjon må pasienten helsesjekkes av indremedisiner og anestesilege og ved behov ta pusteprøve (spirometri) og hjertetester (EKG, sykkeltest etc) for at operasjonen skal kunne forberedes best mulig og risikoer reduseres. CT/MR av mage og bekken tas for å se hvor stor kreften er, hvor dypt den har vokst, om den har vokst inn i andre organer og om den har spredt seg til lymfeknuter eller lever og lunger.

Ved selve operasjonen er målet å få med seg noen centimeter med normal tarm på hver side av kreften. Av operasjonstekniske hensyn må det som oftest tas svært gode marginer, i det minste omkring 5 centimeter (ofte mye mer). Som regel kan de skjøte gjenværende tarm, men kan de ikke det må man få såkalt stomi, dvs at endestykket av tarmen legges ut på magen. Avføringen ender da i en pose på magen siden den ikke kan passere gjennom endetarmsåpningen. Som nevnt sitter kreften ofte så langt ute mot endetarmsåpningen at det ikke sitter igjen nok tarm til å kunne strekkes og møte resten av tykktarmen lenger opp i buken. Derfor ender mange med stomi etter å ha måttet opereres for kreft i tykktarmen.

Forfatter: Pål Branæs

Referanser:

  1. Oncolex.no
  2. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon